Hopp til hovedinnhold

Isdekning

Isdekning beskriver hvor stor andel av vannoverflaten som er dekket med is.

Du bes om å beskrive:

Av disse er det bare Isdekning (nå) som vi ber om at alltid fylles ut.

Isdekning (nå)

Isdekning omtales også som isdekningsgrad, og skal beskrive hvor stor andel av vannoverflaten som er dekket med is. I stedet for et prosenttall har vi valgt en grov inndeling:

Helt islagt:

Alt er islagt. Det tillates åpne områder ved innløp og utløp og andre steder på vannet der det nesten alltid er isfritt.

Delvis islagt:

Litt eller mye av isflaten er isfri. Delvis dekker et stort spekter av dekninger, men på de fleste norske vann er det likevel enten isfritt eller helt islagt.

Isfritt:

Vannet er isfritt. På våren tillates det noen isrester langs land.

Vi knytter disse isdekningene til et målested. På et vann med litt størrelse (ca > 2 km) vil isen legge seg og forsvinne til ulike tider avhengig av hvor man er på vannet. Man bruker da oftest valgene knyttet til et målested, slik som "Helt isfritt på målestedet". Alternativt til disse hovedgruppene kan man velge mer spesifikke valg:

  • Hele sjøen islagt:
    Dette impliserer også at det er helt islagt på målestedet
  • Hele sjøen isfri:
    Dette impliserer også at det er helt isfritt på målestedet
  • Islegging langs land, åpent utpå:
    Brukes når det er isfritt på målestedet (som helst legges litt utpå vannet), men det har begynt å legge seg is langs land.
  • Isløsning langs land, is utpå:
    Brukes når det er helt islagt på målestedet, men isen har begynt å løsne langs land så det er vanskelig å komme utpå isen. Dersom det både har løsnet langs land og åpnet seg områder nær målestedet bruker man i stedet "Delvis islagt".

Spesifikt for elv kan man få bruk for:

  • Drivende sarr på elv:
    Elva har ikke noe fast isdekke, men det er betydelige mengder drivende sarr (flytende isklumper).
  • Isgang i elv:
    Det har gått en isgang i en elv. Dersom det har dannet seg en ispropp er det et naturlig sted å sette posisjonen for observasjonen. Hvis alt har rent til havs kan man sette punktet et sted på den isfrie strekningen. Om man kjenner startstedet er det viktig å nevne det i kommentarfeltet. Eventuelt kan man legge punktet ved startstedet.

Eksempler på lagring av isdekning

Alle bilder er fra Semsvannet i Asker av Ånund Kvambekk / NVE

Isdekning før observasjon

Denne informasjonen er viktig når det er en isobservasjon som er tatt på et fast målested, altså del av en tidsserie. Men det er dessverre noe komplisert. Hvis det virker uforståelig lar du rett og slett være å fylle ut feltet.

Isdekninger i en tidsserie skal helst lagres etter knekkpunkt prinsippet, dvs. at en lagrer en ny verdi hver gang det skjer en endring. Den forrige verdien gjelder da helt frem til denne nye verdien.

I praksis er dette ikke mulig. Man er innom vannet av og til, tar en observasjon og lagrer den. Ofte er det samme isdekning som forrige gang, men noen ganger har det endret seg. Hvis man ikke aner noe om forhistorien, så setter man "Brudd - Ukjent før nå". Det markerer at man ikke vet noe. Om man ikke skriver noe i dette feltet oppfattes det som "Brudd". Når isdekningene plottes vil det da tegnes striplete streker i den ukjente perioden.

Dersom man vet noe om forhistorien kan man bidra til å få en sammenhengende tidsserie ved å ta ett av disse grepene:

  1. Det er samme isdekning som forrige gang, og du er sikker på at det ikke var noe annet i mellomtiden:
    Da er det enkelt! Marker det med "Forrige obs gjelder til i går". Den samme isdekningen har jo vært der hele tiden i mellom observasjonene.
  2. Det er en annen isdekning enn forrige gang:
    Da har det vært en endring i perioden fra forrige observasjon. Dersom man ikke aner når endringen skjedde, setter man "Brudd - Ukjent før nå". Noen ganger kan værdata, satellittbilder, lokalfolk eller andre kilder anslå når endringen skjedde. Kan det bestemmes innenfor omtrent 7 dagers feilmargin, så gjør man dette:
    • Lagrer denne observasjonen med "Forrige obs gjelder til i går"
    • Legger til enda en observasjon på dette målestedet på den dagen endringen skjedde, med isdekning som det er i dag. Også denne flagges med "Forrige obs gjelder til i går".
    Et eksempel:
    • Helt islagt 4. april ved forrige besøk, delvis islagt når du kommer der på nytt 12. april. Du vet at det ble brått varmt med vind ca 9. april og du antar at det ble delvis islagt 10. april. 4. april er allerede lagret. Du lagrer "Delvis islagt" - "Forrige obs gjelder til i går" på 10. april, og du lagrer det samme på 12. april. Da har du fortalt systemet at det ikke er brudd, og at det var helt islagt fra 4. til 9. april. Deretter delvis islagt fra 10. april og i hvert fall til 12. april.

Men ved starten av issesongen er det ingen "Forrige observasjon", så det er noen koder som bare brukes frem til første islegging på målestedet:

  • Isfritt, også isfritt nå:
    Du titter på vannet og isen har ennå ikke lagt seg. Det markerer du med denne kode, som forteller at det var isfritt fra 1. oktober (start issesong) til nå.
  • Isfritt, nå første is ved land:
    Denne forteller at det har vært isfritt fra 1. oktober til nå på målestedet, men det har begynt å legge seg litt is langs land.
  • Isfritt, nå første is målested:
    Dette tidspunktet er det veldig viktig å få markert. Det forteller at høstens første is har lagt seg (helt eller delvis islagt). Hele vannmassen er da nedkjølt til 4 grader eller lavere. Tidspunktet brukes aktivt til å modellere isutviklingen på målestedet, da vi ikke tillater isdannelse i ismodellen før denne datoen er satt.

Når den siste koden er brukt bruker man bare "Forrige obs gjelder til i går" eller "Brudd - Ukjent før nå" i resten av issesongen.

Her er et fiktivt eksempel hvor det både er observert sammenhengende isdekning (2017-18) og brudd (2018-19). Tabellen viser hvilke data som er lagret for "Isdekning" og "Isdekning før observasjon".

Tabellen viser hvilke data som er lagret for "Isdekning" og "Isdekning før observasjon".

Tid Isdekning Isdekning før observasjon Merknad
20.11.2017 Helt islagt Isfritt, nå første is målested Den viktige første islegging
28.03.2018 Helt islagt  Forrige obs gjelder til i går Ny obs med samme isdekning
15.05.2018 Delvis islagt  Forrige obs gjelder til i går Observert endret isdekning
18.05.2018 Isfritt  Forrige obs gjelder til i går Observert endret isdekning
       
19.11.2018 Delvis islagt Isfritt, nå første is målested Den viktige første islegging
22.11.2018 Helt islagt  Forrige obs gjelder til i går Antatt endret isdekning
24.11.2018 Helt islagt  Forrige obs gjelder til i går Så at isdekning hadde endret seg
20.04.2019 Helt islagt Brudd - Ukjent før nå Mangler data fra 22.11
22.05.2019 Isfritt  Forrige obs gjelder til i går Isen forsvant raskt
       
06.11.2019 Delvis islagt Brudd - Ukjent før nå Vet ikke når isen la seg
21.11.2019  Helt islagt  Forrige obs gjelder til i går Observert, ingen obs etter dette

Bæreevne

Bæreevne er en vurdering av faren for å gå gjennom isen for en person. Valgene er:

  • Liten fare for å gå igjennom
  • Normal fare for å gå gjennom
  • Stor fare for å gå gjennom
  • Uten bæreevne

Det forutsettes at man unngår alltid farlige områder der vann strømmer under isen, slik som innløp, utløp og trange sund. Husk at "Normal fare" faktisk innebærer at en kan gå gjennom isen med litt dårlig rutevalg. En må derfor alltid vurdere faren selv, og unngå usikret ferdsel på "Normal fare". Selv med sikring må du unngå ferdsel ved de to siste kategoriene.

Setter man en dårlig kategori som "Stor fare for å gå gjennom" så bør man ha sjekket isen, ikke bare sett fra avstand. Det er ikke alltid isen er så dårlig som den ser ut til å være. Er man usikker er det best å ikke fylle ut dette feltet. Skriv heller i kommentarfeltet noe slik som "Har ikke sjekket isen, men den virker ikke trygg å ferdes på".

NVE anbefaler 10 cm godt bærende is for personferdsel. Da tar man noe høyde for variasjoner i istykkelsen. Og vi anbefaler sikkerhetsutstyr som ispigger og kasteline. Tenker du deg på tynn is bør du skaffe deg en isstav. Les mer om dette på Isskolen.

Istykkelsen er et godt mål på bæreevnen i starten av vinteren og midtvinters. Om våren dannes det stavis, og da kan isen være tykkere enn 10 cm og likevel ikke bærende.

Skøytbarhet

Skøytbarhet er en vurdering av gleden ved å gå på skøyter. Merk at man kan sette at det er veldig gode skøyteforhold selv om isen er alt for tynn ennå til å bære en person. Man kan altså kombinere "Meget gode skøyteforhold" med "Stor fare for å gå gjennom". Det forteller at det ved fortsatt kulde uten snøfall vil bli veldig gode skøyteforhold snart. Sjekk derfor bæreevnen også når du leser en isobservasjon. Valgene for skøytbarhet er:

  • Ikke skøytbart
  • Under tvil skøytbart
  • Normale skøyteforhold
  • Meget gode skøyteforhold
  • Drømmeforhold

Vurderingen er subjektiv, og det er lett å overdrive når man er sulteforet på skøytemuligheter. Sent på vinteren har derfor "Under tvil skøytbart" en tendens til å bli "Meget gode skøyteforhold". Husk at du kanskje skuffer noen om du overdriver denne vurderingen.

"Normale skøyteforhold" dekker et bredt spekter. Det er trolig litt ruglete is, eller rim/snø på isen som bremser farten. Bruk gjerne kommentarfeltet til å utdype forholdene, og et bilde bør man absolutt ta med om man vil anbefale vannet for andre skøyteløpere.

Tilbake til sider om lagring

Gå til nabosider