Regulerte vann

NVE har i samarbeid med regulantene samlet all kunnskap om de farligste områdene på islagte vann på grunn av reguleringer. På iskart.no ser du de farlige områdene avtegnet med rødt (Les mer i kapittel om Forberedelser). Alle vann som er påvirket av reguleringer er vurdert. Det gjelder både magasiner med vannstandsvariasjoner og uregulerte vann som er påvirket av økt gjennomstrømning. Ikke behandlete områder er skyggelagt.

På denne siden kan du lære mer om:

• Oppsprukket is langs land
• Tynn is langs land
• Spesielt farlig ved veksling mellom tapping og fylling
• Usikker is på grunn av økt strømningshastighet
• Farlige elveos eller tunnelutløp

Oppsprukket is langs land

På regulerte vann varierer vannstanden i løpet av vinteren. Vannstanden kan av forskjellige grunner variere både opp og ned. I de fleste tilfeller vil det imidlertid være en uttapping av magasinvann i løpet av vinteren, og derved også en generell synking i vannstanden. Dette kommer til syne på isen ved at isen grunnstøtter og sprekker opp langs land etter hvert som vannstanden synker. Virkningen er størst der hvor strendene er bratte og bunnen ujevn, og det kan her danne seg store sprekker. Sprekkene kan være dekket av snø uten at snøen bærer, og er derfor farlige å passere. På slakere områder vil isen føye seg etter underlaget og det er lett å passere på ski.

Tynn is langs land

Der stranden er bratt vil de grunnstøtte isflakene gli og presse ned innsjøisen langs land. Det "varme" innsjøvannet presses da opp, og vi får smelting og overvann de nærmeste meterne fra land. Se figur her.

Ufarbart om våren

De fleste regulerte vann har gradvis synkende vannstand utover vinteren. Når vårsmeltingen begynner stiger vannstanden igjen. De oppsprukkete isflakene i reguleringssonen begynner da å flyte igjen, og strandsonen blir relativt raskt ufarbar. Det er som regel så mildt at isflakene ikke fryser fast til hverandre.

Spesielt farlig ved veksling mellom tapping og fylling

Der hvor vannstanden varierer både opp og ned gjennom vinteren kan oppsprekking og overvann langs land bli omfattende. Det kan bli svært utrygt å krysse strandsonen. Selv om isen utpå kan være brukbar, frarådes all ferdsel på slike vann.

Usikker is på grunn av økt strømningshastighet

Etter islegging er vanntemperaturen nær 0 °C rett under isen. Bare noen få meter nedover i dypet stiger vanntemperaturen til 1-3 °C. På regulerte vatn tappes en del av vannet ut i løpet av vinteren. Store vannmasser skal da forflyttes til kraftverksinntaket. Gjennom trange sund og over grunne terskler øker strømhastigheten, og varmere dypvann dras med mot overflaten. Dette tærer på isen og kan gi åpent vann eller farlig tynn is. Spesielt skummelt er det at sundene kan ha farbar is på høy vannstand, mens isen svekkes utover vinteren når vannstanden tappes ned.

Farlige elveos eller tunnelutløp

Tilsiget til og avløpet fra magasin kan økes ved at vannføringen økes kunstig i naturlige elveløp eller i tunneler. Dette vil gi større os ved elveinnløp og utløp enn normalt, og tilsvarende åpne områder nær tunnelutløp. Ofte er tunnelutløpet på dypt vann, og det kan da bli råk utpå vatnet.