Våris

Når snøen har smeltet på isen om våren, og solen står høyere på himmelen, forandres krystallstrukturen i isen. Det dannes lange vertikale krystaller med dårlig binding mellom krystallene. Krystallene blir hule og fylles gradvis med vann. Prosessen skjer i hele issøylen. Denne isen kalles stavis på grunn av de stavformete krystallene, men omtales like ofte som våris.

Eksempelet over er litt spesielt da dette isflaket også får mild luft på undersiden av isflaket, og omdannelsen går raskere. Men senere på våren, når snøen er smeltet helt bort og mildvær/sol får tak, skjer denne omdannelsen på hele vannet.

Istykkelse er ikke mål på bæreevne

Varmen fra lufta og sola går stort sett med til å smelte is i hele issøylen, ikke bare fra toppen eller bunnen slik det er tidligere på vinteren. Bæreevnen avtar raskt, men den totale istykkelsen avtar langsomt. Vi kan ikke lenger bruke istykkelsen som et mål på bæreevnen, men må vurdere hardheten.

Isen gråner

Fargen forandrer seg fra hvitt til blågrått og videre mot svart når vanninnholdet øker. På det siste stadiet er det ikke mulig å gå på isen.

Lys is i overflaten kan skjule vårisen

Men fargen kan ikke tas som et sikkert tegn, for siden isen flyter vil den øverste delen av isen stikke over vannflaten, og vannet renner ut eller refryser i kalde netter. Vi kan derfor få et tynt lag med forholdsvis lys is som skjuler den mørke vannfylte stavisen. Den lyse isen ser ut som skare/sørpeis. Overflaten er sprø, ruglete og ganske hard, og ser trygg ut. Dette topplaget kan bære på formiddagen etter nattekulde, men på kort tid miste bæreevnen når temperaturen stiger. Dette gjør ferdsel på våris svært farlig.

Forskjell på sol og skyggeside

Isen brytes raskest ned der solen kommer til. På samme vann vil en derfor ofte se at isen er mest nedbrutt på nord og østsiden av vannet, og kanskje løsnet fra land, mens de mer skyggefulle strandlinjene i sør og vest ennå har lite nedbrutt is. Går du ut på den beste siden av vannet kan du gå mot gradvis dårligere is.

Redning fra våris

Den dårlige bæreevnen gjør at iskanten brister når man prøver å komme seg opp av vannet. En må derfor bryte seg vei helt inn til land, noe som ofte koster mer krefter enn man har. Det er ikke uvanlig at flere går gjennom samtidig, og det er vanskelig å finne trygg is så en kan nå frem med kasteliner. Redning av er derfor svært vanskelig og farlig. Helikopter er den tryggeste redningen, hvis slikt finnes i nærheten. Statistikk viser at færre mennesker går gjennom isen om våren, men av de som går gjennom omkommer en betydelig høyere andel.

Bruk isstav

Siden istykkelsen ikke kan brukes som mål på bæreevnen, må man teste hardheten. En isstav er et flott hjelpemiddel. Ved å slå hardt i isen innimellom kan du merke at bæreevnen begynner å bli dårligere. Du vil da slå dypere ned i isen med samme kraft. Kjenner du at isen gynger må du komme deg i land med en gang.

Se hvor lett våris knuser! Video av Sigbjørn Ytrehus

En meget instruktiv video om våris fra det svenske Sjörädningssällskapet.

Foruten fargeforandring kan en merke sviktende bæreevne ved at isen bølger under føttene ved ferdsel. Men når man merker det kan det alt være for sent.

På slutten av omdannelsen har man typisk 30 cm våris med masse vann mellom krystallene, og helt uten bæreevne. Siden det er mest vann kan all is forsvinne i løpet av en natt, særlig ved litt vind som rører vannmassene.