
Bilde 1 av 10 Av:  Snøprofil Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Klargjort for ECT.

Bilde 2 av 10 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Snødekket på høyfjellet er generelt hardt. Hard fokksnø og is. Mye hul lyd indikerer kantkorn også i høyden.

Bilde 3 av 10 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Kvalhornet sett fra Kistrandryggen. Noen heng har samlet mer snø enn andre gjennom sesongen. De mest snørike ser ut til å peke i mer sørlige retninger.

Bilde 4 av 10 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Søkestangen forsvinner fort i lesider der snøen har samlet seg.

Bilde 5 av 10 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Myke flak nær tregrensen.

Bilde 6 av 10 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Tregrensen markerer også overgang mellom myk(ere) og hardt snødekke.

Bilde 7 av 10 Av:  Snøprofil Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Kantkorn i profilen.

Bilde 8 av 10 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Heftige begerkrystaller nær bakken på ca. 525 m.o.h., se egen observasjon og test. Mye hul lyd i snødekket.

Bilde 9 av 10 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Ubunden snø i skogen. Her er de øverste 5-10 cm tilgjengelig for vindtransport, om det skulle begynne å blåse godt.

Bilde 10 av 10 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Torbjorn@obskorps Kommentar:  Innslag av overflaterim på alle høyder.
Faretegn
• Ingen faretegn observert
Snødekke
• Ikke snøfokk • Moderate snømengder i høyfjellet, men snøen er ujevnt fordelt over tregrensen. Avblåste rabber og tynt isdekke mange steder, men i noen heng har det samlet seg en god del fokksnø gjennom sesongen. Disse er særlig observert i mer sørvendt terreng. Generelt hard overflate i høyden. Mellom 250 og 500 m.o.h. finnes myk fokksnø, men også stedvis ubunden snø og is i overflaten. Under 250 m.o.h. er snødekket mykt med ubunden snø i toppen. De øverste 5-10 cm her er tilgjengelig for vindtransport. Beskjedne snømengder under ca. 50-100 m.o.h., men greit skiføre hele veien.
Flere lag med kantkorn nedi snødekket finnes på alle høyder. Fra ca. 500 m.o.h. finnes godt utviklede begerkrystaller nær bakken. Overflaterim finnes i alle høyder.
Vær
• Ikke nedbør • 2 m/s fra NØ ↙ • Kaldt og klart, solen karret seg så vidt over horisonten og skinte mye av turen.
Tester
• ECTP2@11cm(Q1) • Dårlig • Test filmet og delt med Snøskredvarslingen.
• ECTN23@47cm(Q2) • Middels • Test filmet og delt med Snøskredvarslingen.
Snøprofil
• Testene ligger på
https://www.youtube.com/watch?v=Rm2woWQsSuA
https://youtu.be/mAhuSAmOqLk • Vedvarende svakt lag: tynt lag, under flak, grunt • 11 temperaturpunkter observert
Skredproblem
• Tørre flakskred • Nedsnødd eller nedføyket overflaterim • Innen en halv meter • Det svake laget bryter både lett og glatt. Laget der bruddet skjer er tynt < 3 cm. Det overliggende laget er mykt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Lett å løse ut • 2 - Middels • Noen bratte heng SØ, S, SV over 200 moh • Fokksnø som løsner på nedføyket rim/nysnø. Observert nær tregrensen og på høyfjellet. Lettest å påvirke nær tregrensen. Testene er filmet og delt med Snøskredvarslingen.
• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Innen en meter • Det svake laget bryter både lett og glatt. Laget der bruddet skjer er tynt < 3 cm. Det overliggende laget er mykt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Vanskelig å løse ut • 3 - Store • N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV mellom 500 moh og 200 moh • Vanskeligere å påvirke kantkorn nå enn på turene i forrige uke. Enklest å påvirke der overliggende flak er mykt. Nedre høyde justert fra 300 til 200 m.o.h.
Skredfarevurdering
• Lagdelt snø skaper fortsatt noen utfordringer. Enklest å løse ut mindre flakskred der det har lagt seg fokksnø oppå rim/nysnø. Fortsatt mulig å løse ut opptil store skred på vedvarende svake lag av kantkorn dypere i snødekket. Faretegnene er imidlertid ikke så påtrengende som i forrige uke, og testene som ble tatt på denne turen indikerer moderat stabilitet. Sannsynligheten for å løse ut skred er størst nær tregrensen. • Væromslaget senere i uken ("atmosfærisk elv") vil gi økt skredfare! Kraftig og mye nedbør kan gi en betydelig pålagring på snødekket, og regn/mildvær kan gi stor ustabilitet i den lagdelte snøen. Se opp for opphopning av vann i kritiske lag, inkludert kantkorn/begerkrystaller ved bakken. Det gir også fare for sørpeskred. • 3 Betydelig • Varslet faregrad er riktig • Godt formulerte skredproblem i varselet. Nedre grense for skredproblemene kan flyttes fra 300 til 200 m.o.h. (stabilitetstest ble tatt på 250 m.o.h.).