Snøskredvarsel for Hallingdal søndag 17.02.2019

2
Moderat
Publisert:

I høyfjellet er vedvarende svake lag hovedproblemet. Vær også obs på små, våte løssnøskred i bratt terreng.

Vedvarende svakt lag (flakskred)

Kantkornet snø over skarelag

Hold god avstand til hverandre ved ferdsel i skredterreng. Det er størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner. Fjernutløsning er mulig. Det krever mye kunnskap for å gjenkjenne svake lag i snødekket. Drønnelyder og skytende sprekker er tydelige tegn som betyr at dere påvirker svake lag og bør unngå skredterreng, men fravær av slike tegn betyr ikke at det er trygt. Vær ekstra forsiktig og tenk konsekvens når du gjør vegvalg, særlig i ukjent terreng, etter snøfall eller vind og i perioder med temperaturstigning.
2 - Middels
Stor tilleggsbelastning
Noen bratte heng

Våt snø (løssnøskred)

Ubunden snø

Husk at selv små skred er tunge og kan skade deg, særlig ved skred i terrengfeller. Når du er på vei ned store heng bør du gradvis bevege deg ut av fallinja for å unngå å bli tatt igjen av små skred som du selv har utløst. Følg med når snøoverflaten blir våt og myk. Skredfaren øker i takt med temperaturstigning og nedbørintensitet. Vær ekstra forsiktig når det regner og/eller når temperaturen stiger.
1 - Små
Liten tilleggsbelastning
Noen bratte heng

Usikker på hvordan du skal forstå innholdet i et snøskredvarsel?

Mildværet vil påvirke snøen og fortsette å omdanne den til grovkornet og mer stabil snø. Det vedvarende svake laget av kantkorn vil være mest utbredt i høyfjellet der mildværet har tatt minst og vil utgjøre en fare i områder som har større sammenhengende snødekke. I bratt terreng kan det fortsatt gå mindre våte løssnøskred og være fare for skavlbrudd.
Snøoverflata er preget av mildvær og det er smeltetriller og smelteskåler i snøoverflaten i alle høydenivåer. Det finnes opphopning av vann i snødekket, men antakelig ikke nok til at det utgjør noe faretegn. Snøfordelingen er ganske jevn og det er bart terreng på utsatte steder i alle himmelretninger. Man finner fortsatt sjiktoverganger i fokksnøen og dette blir tydeligere jo høyere til fjells man kommer.
Det finnes vedvarende svakt lag av kantkorn og nedsnødd rim i snødekket, blant annet er kantkorn over/under et skarelag observert i Hemsedal.
Fredag ble to stk str. 2 skred observert i Hemsedal. Det ble også meldt inn et str. 3 skred i SØ-vendt heng på Skogshorn. Skredene gikk i innblåst fokksnø som kom natt til fredag.
Lørdag morgen er det litt lavere temperaturer i lavlandet enn det har vært de siste dager, men fortsatt mildt i fjellet. Det har vært oppholdsvær og lange perioder med klarvær siste døgn, men lørdag meldes det om 6 grader og regn på 650 meters høyde i Hemsedal.
1 - 2 nedbør mm i døgnet.
Frisk bris fra sørvest.
-10 °C til 2 °C på 1400 moh.
Plussgrader opp til 1400 moh om ettermiddagen.
Delvis skyet.

For oppdatert værvarsel se yr.no
0 mm nedbør i døgnet.
Bris fra sørvest., endring til liten kuling fra sørvest om kvelden.
-4 °C til 1 °C på 1400 moh.
Plussgrader opp til 1200 moh om ettermiddagen.
Delvis skyet.

For oppdatert værvarsel se yr.no

Observasjoner fra regObs siste 3 døgn

Hallingdal / HEMSEDAL

Snø

17.02.2019 kl. 12:32

1216 moh

Amaanum (Ukjent)

Faretegn

Drønn i snøen Område: På dette stedet. Beskrivelse: Kollaps i nærhetene av tynt snødekke over svakt lag

ObsID: 181538

Hallingdal / HEMSEDAL

Snø

17.02.2019 kl. 10:14

1398 moh

tmeling@nortind.no (**)

Notater

Skogshornrenna. Minusgrader i natt og i dag har frosset snøen som var myk pga mildværet i går. Gårdagens mildværgrense gikk ved ca 13-1400 moh. Mindre smelt/frys over dette. Mer solpåvirkning i vestre kant av rennen (sol på formiddagen i går), dermed hardere i dag. Innblåst snø i toppen, hardpakket. Vanskelig å påvirke eventuelle kantkornlag lenger ned i snødekket med så hardt på toppen. Observerte tydelig kantkornet snø nær steiner ol.

Vær

Ikke nedbør -1 °C fra SV ↗ 100% skyer Lavt skydekke, tilnærmet tåke.

ObsID: 181555

Hallingdal / HEMSEDAL

Snø

16.02.2019 kl. 13:00

1292 moh

Lisa (Ukjent)

Bilde Av Faretegn
Bilde 1 av 4 Av:  Faretegn Opphavsrett:  Lisa
Bilde Av Skredproblem
Bilde 2 av 4 Av:  Skredproblem Opphavsrett:  Lisa Kommentar:  Lille blokktest
Bilde Av Tester
Bilde 3 av 4 Av:  Tester Opphavsrett:  Lisa
Bilde Av Tester
Bilde 4 av 4 Av:  Tester Opphavsrett:  Lisa Kommentar:  Bare høyre side av stabilitetstesten gikk. Brakk ut resten (som man ser på bildet) med spaden

Faretegn

Fersk vindtransportert snø Område: Generelt på fjellet. Beskrivelse: Blåste bra i høyden og vi fant noe innblåst snø i østvendt helning. Vinden avtok i løpet av dagen.

Tester

ECTN22@10cmQ3 Brudd 10 cm ned. Øverste 5 cm var mildværsskare, men gikk brudd 10 cm ned, som så ut som dårlig binding mellom lag i fokksnøen.

Skredproblem

Tørre flakskred Dårlig binding mellom lag i fokksnøen Innen en halv meter Laget der bruddet skjer er tynt < 3 cm. Vanskelig å løse ut Lite sannsynlig 1 - Små Få bratte heng N, NØ, Ø mellom 1600 moh og 1200 moh På lille blokktest fikk vi brudd ved stor tilleggsbelastning 30cm ned i snødekket. Fant lite kantkorn. Q3. Tror hovedårsaken er dårlig binding mellom lag i fokksnøen.

Skredfarevurdering

2 Moderat Vi fant ikke det vedvarende svaket laget som varselet melder. Hovedproblemet er dårlig binding mellom lag i fokksnøen, men det skal stor tilleggsbelastning til, og størrelsen på skredene antas som små. Hvis det blåser mer fra vest så kan det bli noe mer innblåst i øst, men det er lite nysnø tilgjengelig for transport. Kantkorn nede i snødekket kan være noe mindre responsivt pga mildværet. Men dårlig binding mellom lag i fokksnøen er mer reellt etter der vi var i dag. Varslet faregrad er riktig

Snødekke

Moderat snøfokk Litt tørr løssnø (1-10cm)

ObsID: 181425

Hallingdal / HEMSEDAL

Snø

16.02.2019 kl. 09:08

664 moh

Jørgen@obskorps (****)

Bilde Av Vær
Bilde 1 av 1 Av:  Vær Opphavsrett:  Jørgen@obskorps

Vær

Regn 6 °C 100% skyer

ObsID: 181337

Hallingdal / HEMSEDAL

Snø

15.02.2019 kl. 16:30

1327 moh

Jørgen@obskorps (****)

Bilde Av Vær
Bilde 1 av 4 Av:  Vær Opphavsrett:  Jørgen@obskorps Kommentar:  Vær ved eldrevatn
Bilde Av Snødekke
Bilde 2 av 4 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Jørgen@obskorps Kommentar:  Utsatt terreng
Bilde Av Snødekke
Bilde 3 av 4 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Jørgen@obskorps Kommentar:  Vestvendt terreng ved eldrevatn. Bildet viser slettind.
Bilde Av Snøprofil
Bilde 4 av 4 Av:  Snøprofil Opphavsrett:  Jørgen@obskorps Kommentar:  Snødekket responderer lite på belastning, men jeg fikk til slutt provosert fram et brudd i kantkornlag under skare ved lille blokktest. Q3 Snødekket er isotermt og omvandling til grovkornet snø og stabilisering har kommet langt og skjer raskt.

Faretegn

Mye vann i snøen Område: I denne fjellsiden. Beskrivelse: Opphopning av vann i fokksnølag. Mengden vann er nok i grenseland til å være et faretegn og når kulde kommer vil det bli et sterkt bærende lag samtidig som det finnes mye fukt tilgjengelig som vil kunne føre til oppbyggende omvandling.

Skredproblem

Våte løssnøskred Ubunden snø Lett å løse ut Sannsynlig 1 - Små Noen bratte heng N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV over 800 moh

Våte flakskred Kantkornet snø under skarelag Innen en meter Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. Vanskelig å løse ut Lite sannsynlig 2 - Middels Noen bratte heng N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV over 1000 moh Skredproblemet vil være sammenfallende med der det finnes større sammenhengende områder med snø i alle himmelretninger.

Skredfarevurdering

2 Moderat generelt inntrykk er at snødekket er stabilt og kan sammenlignes med en situasjon vi vanligvis opplever i overgangen mellom vinter og vår. Bortsett fra noen observerte skred som følge av noe snø og vind torsdag/fredag opplevde jeg ingen faretegn. Det er imidlertid fare for skavlbrudd og mindre våte løssnøskred i bratt terreng. Det finnes opphopning av vann i snødekket, men det vil som beskrevet tidligere ikke være noe faretegn med mengden som er nå. I leområder med mye snø på de høyeste toppene vil sannsynligvis nedtrenging av temperatur og fukt gå saktere og man kan oppleve mer ustabil snø, selv om jeg vurderer tilleggsbelastningen til å være stor uansett. Det oppleves litt spesielt i februar, men snødekket slik jeg opplevde og undersøkte det i går fremstod som spenningsløst og stabilt. Lik det vi har mot våren. Jeg vil likevel holde litt igjen og lander på fg 2. Ved fortsatt varme, evnt kulde vil fg nå 1 i løpet av helga. Varslet faregrad er riktig

Snødekke

60 cm totalt Ikke snøfokk 0 cm nysnø Grense for lagdelt snø er på 800 moh Skare Tørr Det har smeltet mye de siste dagene. Mye terreng stikker fram igjen og all snø i alle himmelretninger og høydenivå er preget av varme og vind i litt ulik grad. Snøfordeling er ganske jevn med lite/ingen snø på utsatte steder. Smelteriller og smelteskåler er utbredt i snøoverflaten. Et tynt skarelag dannes straks sola går bort grunnet utstråling ved klarvær. Under skaren er det fuktige smelteformer.

Vær

Ikke nedbør 6 °C 2 m/s fra V → 20% skyer Varmt vær.

Skredaktivitet

15. feb. I løpet av dagen (+01:00) Tørre flakskred Noen (2-5). 2 - Middels. Naturlig utløst Få bratte heng. NØ, Ø, SØ. Over 1500 moh Så to stk str 2 skred i østvendt terreng ved fylkesgrensa ved eldrevatn. Fikk også tilsendt bilde av str 3 skred ( sannsynlig str) som løsnet på skogshorn i østvendt terreng. Skredene gikk i innblåst fokksnø som kom natt til fredag.

ObsID: 181334

Hallingdal / ÅL

Snø

15.02.2019 kl. 09:33

1139 moh

steinar@obskorps (****)

Bilde Av Snødekke
Bilde 1 av 3 Av:  Snødekke Opphavsrett:  steinar@obskorps Kommentar:  Mot Ø. Vinderodert, hardt og skavlete, mye bare rabber
Bilde Av Snødekke
Bilde 2 av 3 Av:  Snødekke Opphavsrett:  steinar@obskorps Kommentar:  Mot V. Mer snø i Ø-vendte heng
Bilde Av Snøprofil
Bilde 3 av 3 Av:  Snøprofil Opphavsrett:  steinar@obskorps Kommentar:  Ø-vendt, 120 cm totalt. Skarelag/kantkorn i bånn, under tykt lag kompakt smelt-frys skare. Over dette tynt kantkornlag før 60 cm fokksnø og tynt skarelag på toppen. -1 til 0 grader i hele snødekket, litt fuktig.

Faretegn

Ingen faretegn observert

Tester

ECTN15@22cmQ3 Middels Brudd i sjikt i fokksnø. Oppleves likevel ganske stabilt. Gikk videre med slag og fikk brudd med forplantning i kantkornlag over skare. Skarelaget som har ligget over dette Kantkornlaget er mer og mindre spist opp, slik at det her framstår som kantkorn over skare. Tykke fokksnølag over og vanskelig å påvirke

Skredproblem

Tørre flakskred Kantkornet snø over skarelag Innen en meter Laget der bruddet skjer er tynt < 3 cm. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. Vanskelig å løse ut Lite sannsynlig 3 - Store Få bratte heng N, NØ, Ø, SØ, S over 1000 moh Kantkornlag fins fortsatt, og har kanskje vært mer framtredende de siste dagene da mildvær har svekket overliggende lag. Da snødekket mange steder er lite sammenhengende og er relativt tynt, er skred av str 3 bare aktuelt der det er mye fokksnø oppå, det vil si heng mot N, Ø og S.

Tørre flakskred Dårlig binding mellom lag i fokksnøen Innen en halv meter Lett å løse ut Mulig 2 - Middels Noen bratte heng N, NØ, Ø, SØ over 1200 moh Mildvær har ikke preget snødekket mer enn at en fortatt finner sjiktning i fokksnø her på 1200 moh. Antagelig større utbredelse lenger vest i regionen.

Skredfarevurdering

2 Moderat Mildvær har gitt midlertidig svekking av snødekket, men ikke mer enn at sjiktning i fokksnø og kantkornlag fortsatt fins Går mot stabilisering, hvis det blir gradvis kaldere slik det er meldt. Det vil føre til at snødekket som nå er litt fuktig fryser til og vi får bærende lag. Høgere til fjells er snødekket antagelig mer upåvirket av varme. Varslet faregrad er riktig Finner ikke nok vann i snødekket til at opphopning av vann er noe skredproblem. Inntrykket fra dagens tur er at snødekket er mindre prega av mildvær enn det en kunne forventet. Ellers e varselet bra når det gjelder grad og fokksnøproblem.

Snødekke

60 cm totalt Ikke snøfokk Grense for lagdelt snø er på 900 moh Skare Tørr Mildvær og vind preger snøoverflata. S, V, N-vendt: mye bare rabber, sammenhengende snødekke i renner og søkk. Heng mot NØ-Ø-SØ har mer sammenhengende snødekke. -1 grad i snøoverflata, tynn skare. fortsatt intakte kantkornlag. Ikke noe fritt vann, bare litt fuktig. Men overliggende lag har blitt pakka godt sammen. Ikke noe løs ubunden snø.

Vær

Ikke nedbør 2 °C 3 m/s fra V → 20% skyer Har vært et par dager med varmegrader høyt til fjells, litt kaldere nå men fortsatt plussgrader på 1200 moh

Skredaktivitet

15. feb. I løpet av dagen (+01:00) Ingen skredaktivitet Har gått noen små naturlig utløste skred i Ø-SØ-vendte heng for noen dager siden, ingen ferske.

ObsID: 181134

Hallingdal / HEMSEDAL

Snø

15.02.2019 kl. 08:00

1188 moh

Olavwv (Ukjent)

Bilde Av Skredhendelse
Bilde 1 av 4 Av:  Skredhendelse Opphavsrett:  Olavwv
Bilde Av Skredhendelse
Bilde 2 av 4 Av:  Skredhendelse Opphavsrett:  Olavwv
Bilde Av Skredhendelse
Bilde 3 av 4 Av:  Skredhendelse Opphavsrett:  Olavwv
Bilde Av Skredhendelse
Bilde 4 av 4 Av:  Skredhendelse Opphavsrett:  Olavwv

Ulykke/hendelse

Snø Påvirket ingenting Annet

Skredhendelse

15. feb 05:00 (+01:00) Ukjent 3 - Store Naturlig utløst SØ-vendt Brattheng Skogshorn Sør Øst

ObsID: 181159

Hallingdal / Gråskallen

Snø

14.02.2019 kl. 18:20

1090 moh

Kalle@Skred.AS (*****)

Skredhendelse

13. feb 12:00 (+01:00) Skavlfall Naturlig utløst S-vendt Skredet startet på 1282 moh og sluttet på 1119 moh Skål Fikk info om at mannskap far BaneNOR hadde observert dette.

ObsID: 181011

Hvis du velger å bevege deg inn i snøskredterreng (områder der skred kan løsne og utløpsområder for skred) kan du aldri være helt sikker på å unngå skred. Du bør da alltid ta disse hensynene for å ferdes så trygt som mulig.

  • Lær deg å gjenkjenne skredproblemene og unngå steder der de finnes.
  • Som en ekstra sikkerhet: gå alltid med avstand til hverandre
  • Sørg for at alle i gruppa har sikkerhetsutstyr, at det virker og at de kan å bruke det.
  • Unngå ferdsel i / ved terrengfeller.
  • Gå aldri ut på skavler.

Du må også lese og følge ferdselsrådene som hører til dagens skredproblem. Les mer om skredproblem og skredterreng på snøskredskolen.

Vi publiserer daglig snøskredvarsler i perioden fra 1. desember til 31. mai. Det utarbeides varsel to dager fram i tid, som publiseres før kl 16. Ved behov oppdateres dagens varsel før kl. 10. I skuldersesongene (fra 20. oktober til 30. november og fra 1. til 20. juni) publiseres kun varsler ved stor og meget stor snøskredfare.