Bilde 1 av 11 Av: Snødekke Opphavsrett: Kommentar: Snøprofil
Bilde 2 av 11 Av: Snødekke Opphavsrett: Kommentar: Skispor i løssnøen
Bilde 3 av 11 Av: Snødekke Opphavsrett: Kommentar: Sett opp mot steindalsnosi
Bilde 4 av 11 Av: Snødekke Opphavsrett: Kommentar: Sett opp mot steindalsnosi
Bilde 5 av 11 Av: Snødekke Opphavsrett: Kommentar: Sett sørover
Bilde 6 av 11 Av: Snødekke Opphavsrett: Kommentar: Sett nordover
Bilde 7 av 11 Av: Snødekke Opphavsrett: Kommentar: Sett mot Skagastølstindene og Dyrhaugstind fra Oscarshaug
Bilde 8 av 11 Av: Snødekke Opphavsrett: Kommentar: Sett mot Fanaråken fra Helgedalen
Bilde 9 av 11 Av: Snødekke Opphavsrett: Kommentar: Snøprofil.
Bilde 10 av 11 Av: Snødekke Opphavsrett: Kommentar: Sett mot Tindevegen fra Oscarshaug
Bilde 11 av 11 Av: Snødekke Opphavsrett: Kommentar: Sett mot sørvest
Faretegn
• Ingen faretegn observert • Observerte 1 middels og 1 lite skred på lang avstand i sørvendt terreng. Vanskelig å se, men trolig glideskred. Vet ikke når de har gått. Ellers ingen faretegn.
Vær
• Ikke nedbør • -2 °C • 2 m/s fra V → • 30% skyer
Snødekke
• 120 cm • Ikke snøfokk • 10 cm • Litt tørr løssnø (1-10cm) • Tørr • Snøen ligger ujevnt fordelt i terrenget og snøfordelingen er preget av mye snø og vind i vinter. Det ligger mest snø i forsenkninger, og rygger er avblåste. 5-15 cm løs ubunden snø i overflata fra parkering på 1300 moh og opp til 1600 moh. Har vært lite/ingen vind i snøen etter sist snøfall. Snøpakken i terreng mot nord er lagdelt og består av flere kantkorn-, skare- og fokksnølag med ulik hardhet. Det øverste kantkornlaget ligger under et 2 cm tykt skarelag ca 25 cm ned i snødekket, og det skal trolig stor tilleggsbelasting til for å løse ut skred i dette laget. Tykt lag (60 cm på dette stedet) med store kantkorn ned mot bakken. Mot sør og vest gjør sola snøen fuktig, ved berg er snøen våt.
Det er skavler mot nord og øst, men bare noen av dem er store.
Tester
• LBT@26cm(Q2) • Middels • Får brudd både i kantkornlag under skare, og i sjiktovergang mellom fokksnø og skarelag. Begge er Q2 og går ved lett klapping. Selv om man får brudd ved lett klapping, tas det i betraktning at skarelaget er saget av på forhånd når stabilitet vurderes.
Får brudd med veldig hard klapping i tykt lag av kantkorn mot bakken. Dette laget er dekket av flere skarelag og lag med stor fasthet.
Skredproblem
• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Innen en halv meter • Laget der bruddet skjer er tynt < 3 cm. Det overliggende laget er mykt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Vanskelig å løse ut • 2 - Middels • Noen bratte heng N, NØ, Ø, NV over 1500 moh • Fant bare kantkorn der der var tynt snødekke.
• Tørre flakskred • Dårlig binding mellom glatt skare og overliggende snø • Innen en halv meter • Laget der bruddet skjer er tynt < 3 cm. Det overliggende laget er mykt. • Vanskelig å løse ut • 2 - Middels • Noen bratte heng N, NØ, Ø, NV over 1400 moh
• Våte løssnøskred • Ubunden snø • Naturlig utløst • 1 - Små • Få bratte heng SØ, S, SV, V over 800 moh
Skredfarevurdering
• Snøen ligger ujevnt fordelt i terrenget. 5-15 cm løs ubunden snø i overflata. Det har vært lite/ingen vind i snøen etter siste snøfall.
Ned mot bakken er det et tykt lag (60 cm på dette stedet) med store kantkorn. Dette laget ansees ikke å være aktivt nå.
Skredproblem nr.1: Det er et aktivt kantkornlag der vi gravde på 1600moh N-vendt. Det ligger under et 2 cm tykt skarelag ca. 25cm ned i snødekket. Det kreves trolig stor tilleggsbelasting for å løse ut skred i dette laget, skredstørrelse 2. Utbredelsen av dette kantkornlaget i kombinasjon med flak, er vanskelig å si noe om. Fant ikke kantkorn i snøpakken der vi gravde på ca 1400 moh N-vendt.
Skredproblem nr. 2 er dårlig binding mellom fokksnø og skarelag. Det kreves trolig stor tilleggsbelastning for å løse ut skred i denne sjiktovergangen, skredstørrelse 2.
Skredproblem nr.3 er våte løssnøskred i sørlig sektor. Disse antas ikke å bli større enn 1 siden det er kun ca. 10 cm med løssnø i terrenget.
• 2 Moderat • Varslet faregrad er riktig • Varselet stemmer greit, bortsett fra at det bør være stor tilleggsbelastning på kantkorn-problemet. I tillegg er er kun få av skavlene store.
