Snøskredvarsel for region Hallingdal torsdag 15.02.2024

Skredproblem

• Tørre flakskred • Nedføyket svakt lag med nysnø • Innen en halv meter • Det svake laget bryter både lett og glatt. Det overliggende laget er mykt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Lett å løse ut • Noen bratte heng N, NØ, Ø, SØ, S • Lagets fasthet og hvor tykt laget er under dikterer hvor stort og hva utløsbarheten til et eventuelt skred blir.

• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Innen en halv meter • Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Vanskelig å løse ut • 2 - Middels • Noen bratte heng N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV • Vanskelig å påvirke dette laget, men en skiløper kan påvirke det i overgangen tykt til tynt. Potensielle skred kan bli store.

Skredproblem

• Kantkornet snø under skarelag • Innen en halv meter • S • Vi gjorde observasjonen på 1250 moh sør for Hauganøse. Dybden ned til kantkornet (nederste lag) er er veldig variabel. Overliggende lag er stedvis bundet og kompakt. (Se bilde) Kantkornlaget vi refererer til finnes over alt med innslag av begerkrystaller. Dette er det nederste laget mot bakken. Vurderer det til at stor belastning trengs for å utløse skred. God forplantningsevne.

Skredproblem

• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Innen en halv meter • Det svake laget bryter både lett og glatt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Lett å løse ut • 2 - Middels • Noen bratte heng N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV over 1000 moh

Skredproblem

• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Innen en halv meter • Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Lett å løse ut • 2 - Middels • mellom 1200 moh og 1000 moh • Vi gravde på 1050 og 1200 moh. (hhv. SØ og S eksponering) og fant svakt kantkornlag under én meter fra overflaten. Før, mellom og etter disse snøundersøkelsene observerte vi flere drønn i snøen. Det bryter på liten tilleggsbelastning på tynt lag, og stor tilleggsbelastning på tykt lag. Vi gravde også i snøen på 1250 moh. (S eksponering) uten å finne svakt lag i den øverste meteren. Dette *kan* skyldes at snødekket var tykkere (to meter) på det aktuelle stedet, pga. vindinnlasting i leformasjon, enn de to øvrige stedene.

Skredproblem

• Nedføyket svakt lag med nysnø • Innen en halv meter • Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • NØ, Ø, SØ over ukjent moh

Skredproblem

• Tørre flakskred • Nedføyket svakt lag med nysnø • Innen en halv meter • Det svake laget bryter både lett og glatt. Det overliggende laget er mykt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Lett å løse ut • 1 - Små • Noen bratte heng NØ, Ø, SØ over ukjent moh • Variabel hardhet på de ferske flakene (4F - 1F) I sidene vi har beveget oss antar vi skredproblemet har begrenset forplantningsevne. Vi antar at områder med mer vind vil ha hardere overliggende flak og/eller tynnere svakt lag. Skredproblem fra tregrense og oppover

• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Innen en meter • Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Vanskelig å løse ut • 2 - Middels • Skredproblemet er ved tester på snødekke over 1m vanskelig å påvirke. Ved tynnere snødekke vil dette laget enklere kunne påvirkes og mulig forplantes til tykkere snødekke

Skredproblem

• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Det svake laget bryter både lett og glatt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Svært lett å løse ut • 2 - Middels • Noen bratte heng N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV over 1000 moh

Skredproblem

• Tørre flakskred • Nedføyket svakt lag med nysnø • Innen en halv meter • Det svake laget bryter både lett og glatt. Det overliggende laget er mykt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Lett å løse ut • 1 - Små • Noen bratte heng NØ, Ø, SØ over 1100 moh

Skredproblem

• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Det overliggende laget er mykt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Lett å løse ut • 2 - Middels • Noen bratte heng N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV over 900 moh • Lag med kantkorn fins i ulike utforminger i snødekket og i alle hengretninger. Vanskelig å vurdere utbredelse som skredproblem, eller om lagene er for tykke med rufsete gliflater til egentlig å ha særlig futt. Størst fokksnøansamlinger og dermed muligheter for størst skred er i heng mot Ø, der skred str3 fortsatt kan være mulig men mindre sannsynlig. I heng mot V er det mindre fokksnøansamlinger men også lettere å få brudd i svake lag.

Skredproblem

• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Innen en meter • Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Vanskelig å løse ut • 3 - Store • N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV • Krever høy tilleggsbelastning, men overgangen tykt/tynt i områder med mye innlastet snø kan bli problematisk

Skredproblem

• Tørre flakskred • Nedføyket svakt lag med nysnø • Innen en halv meter • Det svake laget bryter både lett og glatt. Det overliggende laget er mykt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Lett å løse ut • 1 - Små • Få bratte heng Ø over 1200 moh

• Tørre løssnøskred • Ubunden snø • Naturlig utløst • 1 - Små • Noen bratte heng SØ, S, SV over 900 moh

• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Det overliggende laget er mykt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Svært vanskelig å løse ut • 3 - Store • Noen bratte heng N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV over 900 moh

Skredproblem

• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Innen en halv meter • Det svake laget bryter både lett og glatt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Svært lett å løse ut • 2 - Middels • Noen bratte heng SØ over 1300 moh • Ikke sett noe til nedføyket rimlag, men vi har observert et tynt (0,2cm) skarelag mellom PP og DF

Skredproblem

• Nedføyket svakt lag med nysnø • Innen en halv meter • Det overliggende laget er mykt. • Lett å løse ut • 1 - Små • Noen bratte heng SV, V, NV mellom 1300 moh og 1100 moh • Testet ikke skredproblemet under 1100moh eller over 1300moh. Over 1300 fant vi ikke skredproblemet, men fant nedføyket kantkorn.

• Tørre flakskred • Nedsnødd eller nedføyket kantkornet snø • Innen en halv meter • Det svake laget bryter både lett og glatt. Det overliggende laget er mykt. • Svært lett å løse ut • 1 - Små • Få bratte heng SV, V, NV mellom 1300 moh og ukjent moh • Observasjonen er gjort på svært tynt snødekke.

• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Innen en halv meter • Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Vanskelig å løse ut • 2 - Middels • Noen bratte heng N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV • Ved tykt snødekket er kantkornet lag under skare mindre. Ved tynnere snødekket er laget større.

Skredproblem

• Tørre flakskred • Nedføyket svakt lag med nysnø • Innen en halv meter • Det overliggende laget er mykt. • Vanskelig å løse ut • 1 - Små • Noen bratte heng over ukjent moh • Skredproblemet ligger i et svakt lag av nedføyket nydsnø. Laget er tynt, men overliggende flak er løs og ubunden, og har ingen evne til propagering. Størrelse på potensielle skred avhenger av hardhet på snøen over (1 - 2). Vi har ovservert dette skredproblemet på østlig side av fjellet i en formasjon som samler mye snø, vi ser ikke bort ifra at det kan eksistere flere himmelretninger, tatt været de siste dagene i betrakning.

• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Innen en meter • Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Svært vanskelig å løse ut • 3 - Store • Noen bratte heng N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV over 1000 moh • Kantkorn og beger i bunn er velutviklet

Skredproblem

• Tørre flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Innen en halv meter • Det svake laget bryter både lett og glatt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Lett å løse ut • 2 - Middels • Få bratte heng N, NØ, Ø, SØ, S over 900 moh • Samme skredproblem som jeg meldte inn på sist observasjon. Jeg tenker at kulde og høy temp gradient har "spist" opp regnskare/gjort den svakere. Regnskare ble dannet fredag for et par uker siden. På tynt snødekke fikk jeg tydeligere og flere faretegn siden fredag i forrige uke som var sist obstur. Min antakelse er som nevnt at regskarelag er svekket, samtidig som kantkornlag har fått tid og forutsetninger til å utvikle seg under regnskare.