Oppdatering av den europeiske snøskredfareskalaen – prosess og bakgrunn

NVE er medlem av EAWS – European Avalanche Warning Services. EAWS arbeider nå med en oppdatering av den europeiske snøskredfareskalaen. Målet er å gjøre beskrivelsene av faregradene tydeligere og bedre tilpasset dagens kunnskap, begreper og brukerbehov. Her beskriver vi hvordan prosessen foregår, og hvordan norske aktører kan bidra med innspill.

Prosess for oppdatering og vedtak

EAWS har laget et forslag til en oppdatering av skalaen, basert på en prosess som har gått over flere år og involvert varslingstjenestene i USA og Canada, samt mange av brukergruppene i Europa.

EAWS samler nå inn tilbakemeldinger fra sine medlemmer og alle brukergruppene av skredfareskalaen i Europa. I denne fasen forholder vi oss til det engelske forslaget til ny skala. Fristen for innspill er 30. april 2026.

EAWS vil behandle alle innkomne innspill i mai og utarbeide et revidert forslag til skala. Dette sendes deretter ut til medlemmene for en ny kommentarrunde.

Deretter oversendes forslaget til EAWS sitt Technical Advisory Board (TAB). Når TAB har godkjent forslaget, sendes det til alle medlemsorganisasjoner senest fire uker før generalforsamlingen (GF) den 27. oktober 2026. På generalforsamlingen stemmer medlemmene over om den oppdaterte skalaen skal erstatte dagens skala fra og med vinteren 2027/2028. Etter generalforsamlingen vil den vedtatte engelske skalaen bli oversatt og tilpasset til relevante europeiske språk.

Norske innspill

I Norge koordinerer NVE den nasjonale innspillsprosessen. Innspill fra relevante brukerorganisasjoner (for eksempel DNT, Alpinanleggenes landsforening, Norskred-miljøet, Forsvaret og konsulentbransjen) er velkomne og vil danne et grunnlag for den samlede tilbakemelding til EAWS.

For at Norge skal kunne overholde EAWS-fristen den 30. april 2026, må nasjonale innspill sendes til NVE innen 22. april 2026. Innspill sendes til snoskredvarsling@nve.no med emne «Innspill skredfareskala».

Av praktiske grunner kan vi ikke behandle innspill fra enkeltpersoner direkte i prosessen. Har du likevel synspunkter eller forslag, er du velkommen til å sende dem til snoskredvarsling@nve.no. Innspillene kan bidra til å informere de norske organisasjonenes vurderinger.

Vi oppfordre også alle til å delta i den internasjonale spørreundersøkelsen om skredfareskalaen.

Spørreundersøkelse om ny Snøskredfareskala

Hvorfor oppdatere skredfareskalaen?

Den europeiske skredfareskalaen ble innført i 1993 (Figur 1). Den etablerte en standard med fem faregrader for hele Alperegionen og senere Europa, og var et stort gjennombrudd for varsling og formidling av snøskredfare.

Figur 1: Dagens europeiske skredfareskala (vedtatt 1993). Se avalanches.org for originalversjon og varsom.no for norsk oversettelse.

Skalaen var opprinnelig tiltenkt to formål:

være et faglig grunnlag for varslerne når de satte faregrad
være et kommunikasjonsverktøy for å formidle skredfaren til brukerne

Denne doble funksjonen ble en slags spagat mellom faglig presisjon og enkel formidling, og har over tid vist seg å ikke fungere optimalt – hverken for brukerne eller for varslerne. De siste tiårene har det blitt utviklet nye verktøy og konsepter for å vurdere skredfare og fastsette faregrad, blant annet mer systematiske modeller, skredproblemer, matriser og tydeligere definisjoner. Disse verktøyene brukes nå aktivt i den faglige vurderingen. Skredfareskalaens rolle er dermed i praksis først og fremst et formidlingsverktøy.

Samtidig har både samfunnet og skredfaget endret seg betydelig. På begynnelsen av 1990-tallet ble varsler formidlet via faks, tekst-TV og papir. I dag bruker vi høyoppløste værdata, varslingsapper, sosiale medier og GPS-baserte tjenester. Kunnskapen om snøskred har utviklet seg, og brukergruppene er mer mangfoldige enn før – fra profesjonelle aktører til et bredt friluftslivspublikum. Konsekvensene av snøskredfare og dermed brukerne av skalaen har også endret seg: Tidligere var snøskredfare i hovedsak et problem for bebyggelse og samferdsel – og dermed beredskap, mens det i dag i stor grad er folk på tur som omkommer i snøskred. Dermed brukes skalaen av både beredskapsaktører og folk flest.

Beskrivelsene av faregradene har vært nesten uendret i over 30 år. Det er derfor behov for å forbedre skalaen slik at språket blir klarere, mer konsistent med dagens faglige begreper og lettere å forstå for brukerne. De fem faregradene består, og bruken av dem i varslingen forblir den samme.

Gjeldende og foreslått skredfareskala

Dagens europeiske skredfareskala (Figur 1) har vært et svært viktig og velfungerende verktøy i over 30 år. Samtidig har erfaringer fra varslingstjenester og forskning vist at enkelte deler av skalaen er vanskelig å tolke eller lite tilpasset dagens begreper og brukerbehov.

I denne revisjonen er det i første omgang kun de tekstlige beskrivelsene av faregradene som vurderes. Det foreslås ingen endringer i antall faregrader eller i hvordan de brukes i varslingen. Arbeid med visuell utforming og layout vil komme i en senere fase, når innholdet i skalaen er vedtatt.

EAWS-arbeidsgruppene Matrix & Scale og Risk Communication har utarbeidet et forslag til oppdatert skredfareskala. Prinsippet bak forslaget er en skala med hovedmål om tydelig kommunikasjon til brukerne, med et språk som skal være enkelt, differensierbart og presist. Forslaget ble presentert på EAWS-generalforsamlingen i juni 2025. Medlemmene vedtok å gå videre med en konsolideringsfase frem til april 2026, før endelig vedtak i oktober 2026.

Figur 2 viser utkastet til skredfareskala som nå er under revisjon. I utkastet er elementene delt inn i flere kolonner for å gjøre innholdet mer oversiktlig og forenkle revisjonsprosessen.

Figur 2. Utkast til oppdatert skredfareskala presentert på EAWS-generalforsamlingen i juni 2025. Innholdet er delt opp i flere kolonner for å gjøre revisjonsprosessen enklere. Det er mulig at kolonner slås sammen i den endelige versjonen. Innhold rettet mot beredskapsaktører er markert i grått i dette utkastet. Endelig design fastsettes når innholdet er vedtatt. Forslaget skal revideres før vedtak i oktober 2026, og medlemslandene kan gi samlet innspill innen 30. april 2026.

Den faglige referansen er den tekniske beskrivelsen i kolonnen lengst til venstre i figur 2. Denne bruker fagterminologi og beskriver typiske verdier brukt av europeiske varslingstjenester for den aktuelle faregraden. Beskrivelsen av faregraden i selve skalaen skal være dekkende for denne tekniske beskrivelsen.

Kolonnen Avalanche conditions er en kort utdyping av signalordet. Travel advice gir et overordnet råd til brukeren. Kolonnene Avalanche occurrence og Avalanche size and impact erstatter de opprinnelige kolonnene Snowpack stability og Likelihood of triggering i dagens skala (Figur 1).

Den siste kolonnen, Recommendations for public safety authorities, er rettet mot regionale og nasjonale beredskapsaktører og skal knytte skredfareskalaen til Meteoalarm og Common Alerting Protocol (CAP). Faregrad 5 foreslås å få eget symbol og farge, og signalordet endres til Extreme. Fargen for faregrad 5 ble allerede vedtatt på siste til GF til å være mørkerød (RGB 128, 0, 0).

I konsolideringsfasen kan både kolonneoverskrifter og tekstinnhold fortsatt endres. Etter at alle innspill er gjennomgått, vil EAWS legge frem et oppdatert forslag. Etter en kort andre revisjonsrunde og godkjenning i TAB vil den reviderte skalaen bli lagt frem for vedtak på generalforsamlingen i oktober 2026.