Slitsomme snøbyger gjør det utfordrende å varsle skredfaren

Publisert:

Synes du at vær- og skredfaren endres fort? De siste dagene har det vært utfordrende å varsle riktig vær og riktig skredfare for snøskredvarslene. 

Snøbyger og sterk vind ga snøfokk i heisanlegget i Kroken utenfor Tromsø. Foto: Ingrid/Regobs

 

For å varsle snøskredfare tar snøskredvarslerne i Varsom i bruk både observasjoner fra de siste dagene og værprognoser et par dager frem i tid. Den siste tiden har du kanskje lagt merke til at faregraden i enkelte regioner har blitt justert opp eller ned samme dagen varselet skal gjelde. Det har blant annet skjedd fordi det har vært utfordrende værsituasjoner, med store endringer i værprognosene fra dag til dag.

En meteorolog utarbeider fjellværet

Det er alltid en meteorolog på vakt blant snøskredvarslerne. I tillegg til å lage skredvarsel for enkelte regioner, bidrar også meteorologen med å lage "fjellvær" til hver enkelt region. De andre varslerne bruker "fjellværet" til å lage snøskredvarsel for sine regioner, og det ligger også tilgjengelig for alle under snøskredvarslene på varsom.no.

Fjellværet slik du finner det for hver region under de ulike snøskredvarslene. 

Når prognosene slår feil kan skredvarselet endres i løpet av dagen

Fjellværet består av fire deler, som alle påvirker snøskredfaren: nullgradersgrense, nedbørsmengde, vind og skyer. For å bestemme disse for snøskredregionene de to neste dagene, vurderer meteorologen prognoser fra datamodeller. For fastlands-Norge har vi tre ulike modeller, med litt forskjellig romlig oppløsning og utstrekning, som vi bestemmer fjellværet ut fra. Oppdatert data fra disse modellene hver tredje og sjette time, så her er det mye å holde styr på!

Det er alltid lett å være etterpåklok, og når skredvarslerne starter dagen med værbrief viser meteorologen blant annet hvordan gårsdagens målinger stemte overens med det fjellværet som ble meldt. Hvis det er store forskjeller kan skredvarselet justeres. Men nedbør, særlig snø i kombinasjon med vind, er vanskelig å måle og mengden kan variere stort innenfor et relativt lite område. Derfor er det svært bra når varslerne får inn observasjoner av nysnømengde og snøfokk via Varsom Regobs appen, de dagene det har kommet mye snø.

Observasjoner av  for eksempel nysnø som dere sendere inn via Varsom Regobs appen er et viktig bidrag til varslingen. 

Store sprik i modellene gjør det utfordrende å varsle været

Av og til er de forskjellige modellene er uenige om hva været blir i de forskjellige regionene. Da må meteorologen ved hjelp av erfaring, kunnskap og nå-situasjon vurdere hvilken modell han eller hun mener stemmer best med det været som vil komme. Et godt eksempel på krevende vær å melde er snøbyger, ettersom hver enkelt byge ofte er svært lokal.

 I bygesituasjoner kan man ofte likevel si omtrent hvor mye nedbør som kommer i et større område. Vanskeligere blir det hvis bygene organiserer seg i større "linjer", såkalte bygelinjer eller tråg. Da kan man få "striper" med kraftig nedbør, og lite nedbør ellers. Hvis disse treffer vinkelrett på kysten, som i figuren nedenfor kan det gi store "feil" i nedbør om modellen bommer.

Nedbør i værmodell (blå), observert nedbør fra radar (gul/rød), onsdag (26.02) kveld.

I Troms ble faregraden oppjustert, men været kom ikke

Det var nettopp det som skjedde onsdag (26.02) i Nord-Norge der modellen på morgenkvisten ville ha opp mot 60 mm nedbør i Tromsø og Lyngen. På grunn av dette ble skredfaren i disse to regionene justert opp til faregrad 4 - stor. Senere på dagen justerte modellen nedbørmengdene noe ned, og når "fasiten" kom senere på kvelden viste det seg at bygelinjen traff lenger sør enn det modellen hadde tidligere på dagen, som i figuren ovenfor.

Om bygeværet blir liggende i havet eller kommer inn over land gir store forskjeller i skredfaren 

Et annet utfordrende scenario med bygelinjer er om de ligger parallelt med kysten. Om den legger seg over land får det ofte konsekvenser, men blir den liggende over havet går dessverre all nysnøen til spille. Dette har enkelte ganger tidligere i vinter vært situasjonen i den nye regionen Finnmarkskysten, der Nordkapp og Honningsvåg har opplevd kraftige byger, men værmodellen viste at bygene skulle nøye seg med å være ute i havet.

 

Kystparallell bygelinje i havet utenfor Nord-Norge som får lite konsekvens for skredfaren i Troms, men gir nedbør i Vest-Finnmark og på Finnmarkskysten.

Om du vil vite mer om hva slags vær som påvirker skredfaren, kan du lese mer i dette faktaarket om skredvær.