Vårflomanalyse 28. mai 2020. Flomutsikter for mai-juni 2020

Publisert:

Vårflommen er nå i gang i store deler av landet, men er foreløpig ganske moderat. Selv om det har smeltet en del snø siste uke er det imidlertid fortsatt relativt stor sannsynlighet for stor vårflom både i sør og nord. Hvordan vårflommen utvikler seg er helt avhengig av været framover.

Flomvarslingen følger situasjonen tett. Etna ved Lunde bru, 24.05.2020. Foto: Inger Karin Engen, NVE

 

Dette er siste vårflomanalyse for i år. Oppdatert informasjon ligger nå på statusoppdatering for vårflommen.

 

Det er fortsatt stor sannsynlighet for stor vårflom i Nord-Norge de kommende ukene. Også i Sør-Norge er sannsynligheten fortsatt stor i elver som har en vesentlig andel av dreneringsområdet dekket med snø.

Det er snømengdene som er det viktigste grunnlaget for å si noe om sannsynlighet for stor vårflom. På grunn av snøsmelting er snødekket areal i landet som helhet redusert fra 70% til 60% i løpet av siste uke. Det har vært en reduksjon både i sør og nord. I nord utgjør snødekket areal likevel så mye som nesten 90% av landarealet; i Sør-Norge er det ca halvparten av landarealet som er dekket av snø.

- Det er spesielt mye snø i Nord-Norge, men også i Trøndelag og ellers i Sør-Norge er det uvanlig store snømengder mange steder, sier Inger Karin Engen, hydrolog ved flomvarslingstjenesten i NVE.

NVE har beregnet snømengder for hele landet basert på nedbør- og temperaturdata fra Meteorologisk institutt tilbake til 1958. NVEs beregning av snømengder tilbake til 1958, viser at dette året - på landsbasis – fortsatt er det mest snørike året siden 1958.

 

Det ventes økende vannføring gjennom pinsehelgen i hele landet

På grunn av økende temperatur og varmere vær en uke framover, ventes det økt snøsmelting og påfølgende økende vannføring gjennom helgen i alle vassdrag som kommer fra områder med mye snø. Dette gjelder både i Sør- og Nord-Norge.

Det ser ut til å være lite nedbør i vente de nærmeste dagene. Dette er gunstig. Hva som skjer videre framover er helt avhengig av været og foreløpig usikkert.

Hydrologiske prognoser som er basert på dagens meteorologiske prognoser, indikerer at vannføringen noen steder i Sør-Norge kan passere nedre grense for gult nivå i løpet av første halvdel eller midten av kommende uke, og fortsatt være økende. I Nord-Norge ventes vannføringen å øke til opp mot gult nivå i løpet av en uke, og vil fortsatt være økende fra midten av kommende uke.

Hvordan vannføringen vil utvikle seg etter midten av kommende uke, er det for tidlig å si noe om nå. Vi minner imidlertid om at det er stor sannsynlighet for at vannføringen skal passere nedre grense for oransje nivå i løpet av våren, men det er også en viss sannsynlighet for at vi kan passere nedre grense for rødt nivå i løpet av de neste ukene. Dette gjelder spesielt i Nord-Norge, men også flere steder i Sør-Norge.

I Sør-Norge gjelder det spesielt Gudbrandsdalslågen og høyereliggende deler av andre vassdrag på Østlandet, som f.eks. høyereliggende deler av Glommavassdraget, Trysilvassdraget, Drammensvassdraget. Vi ser det samme i høyereliggende deler av vassdrag også både i Trøndelag, på Vestlandet og i Agder. 

I de nedre delene av vassdrag i Sør-Norge er imidlertid sannsynligheten for stor vårflom mindre.  Dette skyldes at det er lite eller ingen snø i lavlandet.

I sterkt regulerte vassdrag er det i tillegg magasinering av smeltevann i reguleringsmagasiner som fører til mindre sannsynlighet for stor vårflom.

 

Nå er det viktig å følge med på varsom.no

NVE publiserer varsler på varsom.no dersom det ventes at vannføringen vil passere nedre grense for laveste varslingsnivå som NVE opererer med (gult nivå), i løpet av de nærmeste 1-3 dager.

Vi minner om at det allerede er gjeldende varsel om jordskredfare for deler av Nord-Norge og Trøndelag. Der fremgår det at det er fare for jord- og flomskred langs bekker og i skråninger der snøen smelter. I tillegg er det fare for sørpeskred i områder med mer enn 50 cm snø, der snøen er vannmettet.

For å bli varslet med en gang slike varsler er publisert, bør du tegne abonnement på abonner.varsom.no (gratis tjeneste).

Helt nederst i denne nyhetssaken ligger det grafer for noen representative elver som indikerer hvordan årets vårflom kan bli, basert på hvordan været har vært tidligere år.

 

Mjøsa

Når det er mye snø i fjellet i Sør-Norge er det alltid stor oppmerksomhet omkring vårflomutsiktene for landets størst innsjø.

Flomlukene i Mjøsa står fortsatt helt åpne, slik de har gjort i lengre tid. Vannstanden i Mjøsa har den siste uka steget med ca. 60 cm og er torsdag 28. mai ca. 121,0 moh i høydesystemet NN2000 (tilsvarende ca. 120,8 i NN1954, og 3,1 m på lokal skala). 

Det har vært en gunstig værutvikling den siste uka med tanke på flomfare i Mjøsa. Dagens prognose gir også tørre varsler for de kommende dagene, men det er fortsatt svært mye snø i fjellet som skal smelte. Basert på årets snømengder og den variasjon vi har sett i været gjennom de siste tiårene, er det beregnet en sannsynlighet på ca. 80 % for at vannstanden i Mjøsa vil overstige begynnende skadenivå som tilsvarer 123,9 moh (i NN2000; tilsvarende 123,69 moh i NN1954 og 6,0 m på lokal skala). Ut fra dagens værprognoser antas dette nivået å bli oversteget en gang mellom 5. og 15. juni.

Ut fra tidligere års vær og det snømagasin vi nå har, er det mest sannsynlig at flomtoppen i Mjøsa vil komme senere i juni eller i starten av juli med en vannstand som er 0,1 – 1,1 m over begynnende skadenivå (dvs. 124,0 – 125,0 moh i NN2000, tilsvarende 123,79 – 124,79 moh i NN1954, og  6,1 m - 7,1 m på lokal skala).

Om flomtoppen i Mjøsa i år blir større eller mindre enn dette, er helt avhengig av værutviklingen videre utover våren og sommeren. Til sammenligning var flomvannstanden i 2018 ca. 6,65 m og i 1995 ca. 7,9 m på lokal skala. 

Se informasjon om regulering av Mjøsa her.

Dette bør du gjøre for å redusere fare for flomskader

Om det ikke allerede er gjort er det nå viktig å flytte campingvogner og andre flyttbare gjenstander bort fra områder som kan bli oversvømt under vårflom. Dette dreier seg blant annet om kjøretøy, campingvogner, anleggsmaskiner, rundballer, plast og annet avfall.

NVE oppfordrer generelt både beredskapsapparatet lokalt og publikum til å følge med og gjøre tiltak for å redusere faren for lokale oversvømmelser i forbindelse med snøsmelting om ettervinteren og våren.

Et viktig tiltak er å åpne og rense avløpsveier som stikkrenner og kummer for å sikre at vannet får fri passasje forut for vårflommen.

Du får tilsendt flomvarsel på epost og/eller SMS ved å abonnere på flomvarsel for ditt område her: abonner.varsom.no. Dette er en gratis tjeneste.

Alle kan bidra og gjøre forberedelser, se flere råd her

 

Været vil avgjøre hvor stor vårflommen blir

Hydrologen understreker at vårflom er et årlig fenomen i store deler av landet. Det gjelder først og fremst i elver som kommer fra indre strøk, hvor det kommer mye snø i det meste av dreneringsområdet i løpet av vinteren, som smelter om våren. Akkurat hvor stor vårflommen blir er helt avhengig av været. Blir det en vår med moderat varme og lite nedbør, får vi en ganske normal vårflom, selv om det er uvanlig mye snø. Hvis det derimot skulle bli endel nedbør kombinert med varme, vil det bli uvanlig stor flom i områder med mye snø.

- Også en nedbørfattig, men svært varm vår, kan medføre stor vårflom på grunn av bare snøsmelting, når det er så store snømengder som i år, fortsetter Engen. Sannsynligheten for dette er størst i Finnmark fordi det der kan foregå snøsmelting samtidig i store deler av dreneringsområdet på grunn av relativt små høydeforskjeller. Hvis det skulle bli vedvarende varme kan snøsmelting alene føre til stor flom også i dreneringsområder med større høydeforskjeller, slik vi erfarte i de store elvene på Østlandet i 2018.

Resultatet fra vårflomanalysen er vist for noen representative vassdrag i figurene nedenfor.

 

 

Scenarier for Øvrevatn i Salangselv, Troms se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

 

Scenarier for Nervoll i Vefsna, Nordland se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert tre årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

 

 

 Scenarier for Gaulfoss i Gaula, sør i Trøndelag - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert tre årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

 

 

Scenarier for Horgheim i Rauma, Møre og Romsdal - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fem årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

 

Scenarier for Etna i Drammensvassdraget, Oppland - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

Snømålinger i området indikerer at snømengdene er litt mindre enn det som er brukt i våre beregninger. Basert på disse snømålingene vil dermed sannsynligheten være i underkant av det som er oppgitt her. Størrelsen på årets flom forutsatt vær som i de uthevede årene i figuren, vil også være noe mindre, basert på snømålingene.

 

 

Scenarier for Orsjoren i Numedalslågen, Buskerud - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

Orsjoren (Ossjøen) ligger høyt oppe i Numedalslågens dreneringsområde, helt oppe på Hardangervidda. Fordi det er reguleringsmagasiner lenger ned i Numedalslågen som tar imot vannet som renner ut av Orsjoren vil dette dempe flommen videre nedover i Numedalslågen. Scenariene for Orsjoren er derfor ikke representative for Numedalslågen nedstrøms magasinene i vassdraget, hvor sannsynligheten for stor vårflom er noe mindre.

Scenarier for Losna i Gudbrandsdalslågen, Oppland - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

 

 

Scenarier for Nybergsund i Trysilelva, Hedmark - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

Flomvarslingens vakttelefon:

tlf. 40 43 60 00  Hver dag kl 08 - 21 (ikke SMS)

Hydrolog og flomvarsler Inger Karin Engen:

tlf. 452 47 575 (kl. 8-16) ike@nve.no

Seksjonssjef Hervé Colleuille:

tlf. 945 21 657 (kl. 8-16) hec@nve.no

NVEs varslingstjeneste følger nøye med på utviklingen i elvene, og eventuelle flomvarsler vil bli publisert på varsom.no

Hvis du ikke allerede har abonnert på naturfarevarsler fra varsom.no, kan du gjøre det på abonner.varsom.no

Les mer om aktsomhetsnivåer for flom- og jordskredvarsling

Vårflomanalysen er ikke et varsel

NVE presiserer at denne analysen ikke er et varsel, men sier noe om sannsynligheten for stor vårflom i ulike deler av landet.

 

Hva er et normal sannsynlighet?

Det er hvert år en viss sannsynlighet for vårflom både på gult, oransje og rødt nivå. I et normal-år er denne sannsynligheten henholdsvis 50%, 20% og 2%. Med normal-år mener vi at snømengder og vanninnholdet i bakken ligger på gjennomsnittet for en 30-årsperiode.

 

Hvorfor blir summen av sannsynlighetene (gitt i prosent) for flom på gult, oransje og rødt nivå forskjellig fra 100?

Sannsynligheten for at en flom skal overstige et visst nivå vil avta når nivået øker, slik at sannsynligheten for en flom på rødt nivå vil være mindre enn sannsynligheten for en flom på oransje eller gult nivå. Når nivået for rødt nivå er oversteget, vil også nivået for gult og oransje nivå være oversteget. De tre kategoriene utelukker altså ikke hverandre, og summen av sannsynlighetene for de ulike flomnivåene blir derfor ikke lik 100.

 

Hva menes med dreneringsområde

Dreneringsområde er det området som bidrar med vann til en elv. All nedbør (både regn og snø) som faller i dreneringsområdet til en elv, renner ut i elva. I hydrologisk terminologi omtales begrepet dreneringsområde som nedbørfelt.

 

Rekord-mye snø flere steder

Les NVEs snørapport publsert 30.03.2020

Synes du at det har vært mye snø i år? Publisert 20.04.2020

Fremdeles mye snø i fjellet. Publisert 08.05.2020

Vassdragsreguleringer bidrar normalt til å utjevne vannføringen i vassdrag, og kan ha betydelig flomdempende effekt. Størrelsen på reguleringsmagasinet i forhold til nedbørfeltet og flomvolumet er avgjørende for reguleringens flomdempende potensial. Noen magasiner gir betydelig flomdemping langt ned i vassdraget. Det betyr ikke at flommer kan unngås i regulerte vassdrag, men de kan dempes. Les mer om hva NVE og regulanten kan gjøre for å minske faren for flom i regulerte vassdrag.

NVE beregner sannsynlighet for flom ved å kjøre dagens vannlager (snø, grunnvann og vannføring) gjennom en hydrologisk modell.

For å kunne si noe om videre utsikter for vårflom bruker NVE informasjon om været slik det har vært på samme tid av året hvert år siden 1958.

Ved hjelp av modeller beregner vi hvor mye snø det er og hvor fuktig det er i bakken. Dette kombinerer vi først med ni dagers værprognose fra Meteorologisk institutt, og deretter historisk vær siden 1958. Da får vi beregnet 62 teoretiske flommer på hvert sted beregningen utføres for. Det danner grunnlag for å si noe om sannsynlighet for stor vårflom i år, og viser variasjonsbredden når det gjelder størrelse på vårflommen.

Resultatet av slike beregninger er vist for noen representative vassdrag i figurene til venstre.