Flommen i Tyskland

Publisert:

Flommen i Vest-Tyskland og Belgia skyldes styrtregn over et stort område. Denne typen regn skjer oftere og kraftigere i et varmere klima, så vi opplever flere slike flommer nå enn det vi gjorde før. Vi har generelt lavere temperaturer i Norge, så det er mindre sannsynlig at vi vil oppleve tilsvarende styrtregnflommer her i landet.

Flom i Utvik. Foto: NVE/Øystein Nøtsund

Flommen i Vest-Tyskland og Belgia skyldes ekstremt mye regn på kort tid, såkalt styrtregn, over et stort område – særlig i vestlige delene av Rhinens nedbørfelt. Det hadde også kommet en del regn i forkant, og det var derfor ganske vått før styrtregnet kom.

Det har ikke vært en flomhendelse i Vest-Europa med tilsvarende omfang siden 1985. Da omkom 329 personer i en styrtregnflom i Italia. I Øst-Europa har det vært flomhendelser som har tatt mange liv, og i Russland var det to flomhendelser på 2000-tallet med mer enn 150 omkomne. (Kilde EM-DAT: The International Disaster Database – emdat.be)

Vi kan ikke si at klimaendringer alene forårsaker slike flomkatastrofer som den vi ser i Tyskland og Belgia nå. Men klimaendringene gir høyere temperatur, varm luft kan holde på mer vanndamp enn kald luft, og da øker sannsynligheten for mye regn og særlig intenst styrtregn. Dermed øker også sannsynligheten for styrtregnflommer.

Generelle spørsmål om flom

Hvor enkelt er det å varsle flom som følge av styrtregn?

Det er veldig vanskelig å varsle akkurat hvor og akkurat hvor mye styrtregn som vil komme, og dermed blir det også vanskelig å varsle styrtregnflom. Les mer om styrtregn

Kan en slik flom skje i Norge?

Generelt kan vi si at jo varmere klima, jo mer styrtregn, så sannsynligheten er mindre i Norge. Dessuten er vi ikke like tett befolket, så skadepotensialet i Norge er mindre.

Når det er sagt har vi eksempler på styrtregn og dramatiske konsekvenser for bygninger og infrastruktur også i Norge. Ett eksempel er fra juli 2007. Da hadde vi en tilsvarende situasjon i Norge, om enn i mye mindre skala. Da kom det 100 – 200 mm i løpet av en ukes tid, spesielt i nedbørfeltet til Numedalslågen. Lokalt kom det opp mot 70 mm regn i løpet av et døgn. Det førte til stor flom blant annet i Numedalslågen. Ingen menneskeliv gikk tapt, men det ble utbetalt ca. 130 millioner i forsikringsskadeerstatninger i etterkant. Et annet eksempel er fra Utvik i 2017, med styrtregn og styrtregnflom der elva tok nye veier, førte med seg stein og grus og det ble store skader lokalt. Vi har også mange eksempler på styrtregn og skader på grunn av overvann i byer. 

I forbindelse med styrtregn kan det også gå jordskred. Da er det også fare for menneskeliv, og det har omkommet folk i jordskred utløst av styrtregn i Norge.

Har målingene for vannstand og vannføring i norske vassdrag endret seg på noen måte de siste årene?

Vi ser at vi får stadig flere regnflommer og færre snøsmelteflommer, så klimaendringene med varmere vær og mer regn påvirker flomforholdene i Norge allerede. Vi opplever mange flere hendelser som styrtregn enn det som var vanlig 30 år tilbake i tid.

Selve målingene har endret seg ved vi måler flere punkter og har mer automatikk, så vi får mye mer data i sanntid. Dette kan hjelpe oss til bedre varsler. Det pågår FoU-prosjekter både på MET og i NVE om hvordan vi kan utnytte målingene til nettopp dette.

Hvordan skal vi motvirke flomulykker?

Vi forebygger flomskader ved å kartlegge hvilke områder som kan bli oversvømt, unngå å legge ny bebyggelse og infrastruktur i områder som kan oversvømmes, bygge sikringstiltak der det er mye gammel flomutsatt bebyggelse og ikke minst må alle kommuner vite hvor det kan oppstå problemer og ha god beredskap hvis det kommer store flommer. Dessuten er det viktig at vi kan varsle flommene i forkant og flomvarslingsystemene kan bli enda bedre. Særlig er det utfordrende å varsle styrtregn og styrtregnflommer og ny forskning må også til for at vi skal få til det bedre.

Om flommen i Tyskland

Hvordan kan det bli så dramatisk, så raskt?

Årsaken til at det ble så dramatisk så raskt er ekstremt mye regn på kort tid. Det hadde også kommet en del regn før styrtregnet slik at det var vått i forkant. Det har fått små bekker og elver som reagerer raskt på regnet til å flomme opp og bli store elver. I området er det relativt tett med landsbyer og byer og viktig infrastruktur som veier og jernbane. Alt dette blir berørt.

Ofte er bekker lagt i rør gjennom tettsteder og byer, slike avløpsrør er sjelden dimensjonert for å ta unna styrtregn. Styrtregn vil da føre til mye vann på avveie og ekstra store skader.

Hvor mye regn har det kommet?

Vi måler regnet i punkter, og tyske aviser refererer til nær 160 mm på 24 timer, men at det meste kom konsentrert på mye kortere tid. Det har regnet svært mye og intenst over et stort område.

Store mengder vann - langt fra havet - kommer det til å skape utfordringer videre også?

Det har regnet mye ikke bare i Tyskland og Belgia, men også i Sveits og Frankrike er det rapportert om flom. Blant annet for innsjøen Luzern i Sveits er det utstedt flomvarsel på høyeste nivå, også vann fra disse områdene renner videre til Rhinen, slik at her må en vente flomvannføringer flere dager framover.

Det er nettopp denne typen regn og denne typen flommer vi forventer økt sannsynlighet for som følge av klimaendringer.

Hvor lang tid vil det ta før vannet går ned?

Det er store variasjoner etter hvor man befinner seg i elveløpet. Noen steder har flommen allerede kulminert, og vannføringen er på vei ned igjen. Andre steder vil nå toppen i dagene som kommer. Vannet i elver og bekker går ned raskt, men i de store hovedelvene som Rhinen vil det fortsette å stige helt til det kommer mindre vann inn i elva enn det som renner ut i Nordsjøen i Nederland. Det kan også bli liggende igjen vann i såkalte «lavpunkter», og også inne i hus vil det ta lang tid å tørke opp. Ikke minst har vannet dratt med seg slam og stein som blir liggende igjen, og det vil ta lang tid å rydde opp i ødeleggelsene.

Styrtregn i urbane strøk

Mye regn på kort tid er et kjent sommerfenomen i alle alpeland. Forskjellen fra tidligere er mengden. Ekstreme nedbørsmengder gjør at vannet ikke kommer unna raskt nok. Da oppstår overvann.

Overvann

Det blir overvann når vannet ikke kan trenge ned i bakken eller renne raskt nok bort. Skader fra overvann oppstår når store mengder vann renner ukontrollert i bebygde områder, som regel etter snøsmelting eller svært mye regn.

Vi ser mer overvann nå enn vi gjorde før. Det er tre hovedårsaker:

  • urbanisering: vannet kan ikke trenge ned i asfalt og betong slik som i jord
  • klimaendringer: mer og kraftigere regn
  • avløpsanlegg (eller andre tiltak) som ikke er dimensjonert for nye forhold

 

Hør podcast om flom med Hege Hisdal, Magne Rugsveen og Oddbjørn Bruland på Kraftlandet.no