Faren for store våte flakskred
Publisert: 20.04.2023
Vi er i en utfordrende tid å varsle. Snødekket både i nord og sør har gått fra vinter til vår, men ikke kommet så langt at snødekket har blitt isotermt til fjelltopphøyde. Vi har lagdelt snø med både svake kantkornlag og skarelag som begge er faktorer som spiller inn for å få store våte flakskred. Det som også er viktig å være klar over at det kan være forsinkelser i snødekket, som gjør at de store våte skredene ikke skjer nødvendigvis når temperatur eller regnmengden er på topp, i motsetning til våte løssnøskred
Nysnø eller tørrsnø i overflaten reagerer raskt når temperaturen stiger eller det regner på det for første gang. Da får man raskt en skredsyklus, forteller Markus Eckerstorfer, vaktleder i Snøskredvarslingen.
Men hvor lang tid tar det før mildværet når ned til dypere svake lag? Og når vil de store våte skredene gå? Det er ofte mye vanskeligere å svare på.
Men her er slik vi vurderer faren for store våte flakskred i Norge akkurat nå:
Finnmark:
Det har ikke vært nok regn eller temperaturstigning til at det er ventet at mildværet har nådd ned til dype svake lag i snødekket enda og faren vil også bli ytterligere redusert de neste dagene pga kaldere vær. Det er heller ikke observert så svakt dype lag generelt, slik at størrelse på skredene trolig vil bli begrenset til middels stor skred, størrelse 2.
Troms
Faren for store våte skred er på topp i dag, men avtar i morgen pga kaldere vær. Men husk, man kan ikke utelukke forsinkelser i snødekket. Kantkornlag rundt mildværsskare fra begynnelsen av mars er fortsatt intakt i høyden, over ca. 600-800 moh, og her er det derfor fare for at skredene kan bli svært store, størrelse 4 i deler av Troms.
Nordland
Økt tilførsel av vann i snødekket vil svekke bindinger mellom snølag ytterligere i dag og i morgen fredag.
Vedvarende svakt lag av kantkorn i snødekket er stort sett avrundet og ikke aktivt lenger. Men det kan ikke utelukkes at laget kan påvirkes i høytliggende, nordvendte fjellsider, særlig i indre deler av regionen. Enkelte skred kan bli store, størrelse 3.
Vestlandet
Faren er ikke så stor for store våte flakskred generelt på Vestlandet nå. Klarvær gir kraftig utstråling og snødekket fryser til nattestid. Varmen klarer derfor ikke å nå dypt i snødekket, og spesielt ikke i nordvendte sider i høyden hvor lagdelingen er mest markant. Trolig må det overskyet varmt vær eller kraftig regnvær før faren for store våte flakskred blir løftet frem. Men dette er både vanskelig og usikkert å varsle.
Østlandet
Det kom godt med snø i forkant av mildværet slik at de fleste skredene som har gått denne uka har vært i den nyeste snøen. Men nå som mildværet har stått på lenge kan det etter hvert også nå ned til dypere lag i snødekket og da gi store våte flakskred.
Hold avstand til farene
I tillegg til våte flakskred, er glideskred og skavlbrudd økende farer på våren. Men umulig å vite når nøyaktig skjer. Hold derfor alltid god avstand.
Glideskred
Glideskred er skred som løsner helt ned på bakken, normalt på sva eller bratt gress. Det er svært vanskelig å forutsi når glideskred løsner. Det avhenger både av hvor mye vann som blir tilført ved bakken, hvor tung den overliggende snøen er og styrken i snødekket.
Glideskred er mest vanlig i Nordland og på Vestlandet.
En tommelfingerregel er at det er økt sannsynlighet for glideskred innen de neste 2-3 dagene etter at glidesprekker har kommet til syne, forteller Eckerstorfer.
Skavlbrudd
Faren for skvalbrudd øker når det blir varmt og det er snøsmelting. Man må aldri gå ut på skavler eller gå under og de kan løsne skrått innover og rive med seg et stort område. Skavler kan også utløse skred under. Skavler er en enorm tilleggslast på snødekket og vil lett kunne påvirke dype svake lag som kan gi store skred. 1 av 3 dødsulykker de siste årene har vært at folk har gått ut på skavl som har knekt av, påpeker Eckerstorfer.