Sesongen 2024/2025 – en oppsummering fra Snøskredvarslingen

Vinteren i nord var på plass før sesongstart

Vinteren 2024/2025 startet tidlig i Nord-Norge, hvor snøen la seg allerede før Snøskredvarslingens sesongstart 1. desember. Dette ble raskt etterfulgt av mildvær og regn – en kombinasjon som skulle prege store deler av landet gjennom hele sesongen.

Sesongens første registrerte skredhendelse fant sted i Skjomfjellet i Ofoten, den 24. november, altså før den ordinære varslingssesongen startet. 

Desember: Skredsykluser og mildvær

Nord-Norge opplevde stor snøskredfare (faregrad 4) og sesongens første store skredsyklus 8.–10. desember. Mildvær og regn førte til våte skred i lavlandet, mens snø og kraftig vind bygget opp ustabil snø i fjellet.

Midt i desember ble Sør-Norge rammet av en lignende skredsyklus. Julefreden ble også kortvarig, for allerede 1. juledag var det varsel om betydelig snøskredfare (faregrad 3) i de aller fleste regionene på fastlandet.

Januar: Stor snøskredfare i femten varslingsregioner

Året begynte så bra i nord med mye fin løssnø, men vinden ødela moroa fort.

Kraftig vind og uvær førte imidlertid også til mye skredaktivitet i fjellet i Sør-Norge. Den 6. januar ble 60 meter av snøoverbygget på Bergensbanen revet bort av et snøskred, noe som førte til flere dagers stenging.

Den 13. januar ble det sendt ut varsel om stor snøskredfare i hele 15 varslingsregioner. Mildvær og ekstrem nedbør førte til våte skred, sørpeskred og flomfare langs Vestlandet og Nordland (Kraftig mildvær og regn fra mandag gir høyt farenivå for en rekke naturhendelser i vest og nord | Varsom.no). Mange veier både på Vestlandet og i Nord-Norge var stengt som følge av snøskred og fare for snøskred. Etter en ny runde med mildvær den 15. januar i Nordland, roet været og skredfaren seg noe.

Lite snø på Østlandet ga også gode forhold for utvikling av vedvarende svake lag i snødekket, og konsekvensene var blant annet utfordrende forhold for skiferdsel i fjellet: Skredproblemet var i høyeste grad også til stede der det var mest naturlig å legge skisporet (i mangel av snø andre plasser). Påfyll av snø sammen med litt vind, ga fort skumle forhold: Nysnø og vind skaper skumle forhold i Sør-Norge i helgen | Varsom.no. Det var også i siste halvdel av januar vi utførte den svært lange stabilitetstesten ble tatt på Finse, som gikk viralt på Instagram.

Februar: Lite snø og dødsulykke Østafjells

Mildvær og lite snø  gjorde ferdsel i fjellet utfordrende i flere regioner tidlig på vinteren. Til vinterferien ble det advart om uvanlig mange åpne bekker og elver i fjellet.

Den 21. februar ble to isklatrere tatt av et snøskred ved Gaustatoppen. Redningsarbeidet ble vanskelig på grunn av tåke, regn og betydelig skredfare – én person omkom (Les rapporten fra redningsarbeidet her). 

Mars: Intens skredaktivitet, strømbrudd og dødsulykker

Mars startet med kraftig mildvær og regn i Sør-Norge. Våte snøskred løsnet i fjellet og nådde langt ned i dalene, og i flere tilfeller utviklet de seg til sørpe-, jord- og flomskred (Økt fare for flom og skred i Midt-Norge og sørover | Varsom.no). Lite snø i lavereliggende området begrenset skredstørrelsene, men det gikk skred i svært mange av de kjente skredløpene i fjellet, og flere skred nådde lavlandet. Les mer om denne flom- og skredhendelsen her: Naturhendelser - Oversikt.

Tre dødsulykker preget måneden:

• Den 4. mars: To personer omkom i et snøskred i Hydalen, Hemsedal.
• Den 16. mars: En mann ble funnet omkommet i et snøskred i Jordalen, Voss.

Ikke før hadde det roet seg i sør, så skapte svært mye nedbør og mye vind stor snøskredfare i de nordligste regionene og17. mars  det ble nødvendig med flere evakueringer i Lyngen og Tromsø  . Snødekket hadde allerede en svakt oppbygning, og det gikk mange store skred (Stor snøskredfare i Nord-Norge | Varsom.no)

• Den 18.mars ble et utenlandsk turfølge på tre personer ble tatt av et snøskred langs veien på utsiden av Pollfjelltunnelen i Lyngen. En omkom, mens de to andre overlevde utrolig nok: En av dem ble ført ut på fjorden av skredet, men klarte å svømme i land og varsle nødetatene, mens den andre ble funnet i livet etter 7 timer under snømassene.

Under det samme uvær ble 20 000 mennesker i Nordland, Troms og Finnmark strømløse etter at et snøskred førte til at to 30 meter høye høyspentmaster i Skjomen knakk.  

I perioden 15. – 23. mars var over 30 fylkes, riks- og europaveger stengt på grunn av snøskred eller snøskredfare i Troms og Finnmark. E6 ved Langfjorden var stengt i fire døgn, og det gikk flere store og svært store skred, også steder hvor det normalt ikke går skred.

April: Mange skred andre påskedag

Påsken 2025 var sen og snøfattig østafjells. Man måtte over 700–900 moh for å finne skiføre, og i regioner som Hallingdal og Vest-Telemark var det svært lite snø under 1000–1200 moh.

Andre påskedag ble den mest skredfarlige dagen i Troms, med 9 registrerte hendelser og 17 skredtatte personer (Snøskredhendelser i påsken 2025 | Varsom.no). Årsaken var en kombinasjon av fint vær, mange folk i fjellet og et ustabilt snødekke hvor skred kunne løses ut til og med på avstand.

Mai: Stabil avslutning på sesongen

I slutten av mai var snøskredforholdene stort sett stabile i Sør-Norge, med unntak av de høyeste toppene i Jotunheimen. I Nord-Norge lå snøen fortsatt helt ned til havnivå enkelte steder, men snødekket var i stor grad smelteomvandlet og stabilt.

I løpet av høsten kommer en sesongrapport fra NVE om ulykkene denne sesongen.