NVE Snøskredvarslingens sesongoppsummering

Tidlig start i nord, sparsom med snø i sør

I Tromsø og Lyngen var det observasjoner av både snø, skikjøring og enkelte mindre skred fra allerede fra midten av oktober. Innen snøskredvarslingens sesongstart 1. desember hadde vinteren allerede etablert seg i flere regioner i Nord- Norge. Den første skredhendelsen som er rapportert inn til NVE sesongen 2025/2026 var på Skittentind 17. november der en person ble skredtatt og delvis begravet.

I Sør-Norge ble sesongstarten preget av lite snø. I mange regioner var skiføret begrenset til de høyeste fjellområdene og selv der var det stedvis sparsomt med snø.

En runde med mildvær i midten av desember forsynte seg av det som var kommet av snø i lavereliggende områder og påvirket snødekket i Sør-Norge opp til 1000-1400 moh. 

Betydelig snøskredfare i julen

Mildvær, svært mye nedbør og mye vind førte til stor og betydelig snøskredfare fra julaften og til og med 2. juledag i Nord-Norge. Rundt nyttår kom  et polart lavtrykk med mye snø og vind i Lyngen, og på få dager kom det over en halvmeter med snø. Det førte til betydelig snøskredfare og veier ble stengt på grunn av snøskred og fare for snøskred.

Lenger sør startet året med svært lite nysnø, og selv om det stedvis kom noe snø i Sør-Norge var det fremdeles mye mindre snø enn vanlig i fjellet

Et svakt lag fra januar ble værende i snøen igjennom vinteren

I Nord-Norge var det mildvær høyt til fjells 17-18. januar, som ble etterfulgt av en lang, kald periode. Mildværet og forholdene etterpå gjorde at det utviklet seg et svakt lag rundt «17./18. januar-skaren», som var med oss gjennom hele vinteren.

Bortsett fra rundene med mildvær i midten av januar kom det svært lite nedbør på Vestlandet og i Nord-Norge i løpet av januar. I tillegg var det vedvarende kaldt i mange uker. Februar begynte, og fortsatte, som januar sluttet, med lite nedbør og kaldt vær. Vedvarende svake lag i snødekket fikk anledningen til å utvikle seg, og ble skredproblemet de som var i fjellet måtte være obs på.

Værskifte i slutten av februar ga økende snøskredfare

I siste halvdel av februar endret været seg, og nysnø og i vind i kombinasjon med et svakt oppbygget snødekke gjorde at snøskredfaren økte i hele landet.

Mange steder lå det flere svake lag av rim og kantkorn i snøen etter den lange kuldeperioden i januar og februar. Når forholdene nå endret seg ble det lett for skiløpere å løse ut skred  og det var flere skred som løsnet av seg selv.  

Den økte snøskredfaren førte til flere stengte veier i Troms og Finnmark. Blant annet var E6 i Langfjorden stengt på grunn av snøskred 25. februar.

Uvær med mye nedbør og stigende temperaturer gjorde at NVE sendte ut varsel om stor snøskredfare for flere steder på Vestlandet 25.- 26. februar. Det ble observert flere snøskred og sørpeskred i denne perioden. Bortsett fra enkelte nærgående sørpeskred, slik som det på Skeie og et senere i sesongen ved Gaustadtoppen, var det ingen større hendelser som berørte infrastruktur og bebyggelse denne vinteren.

Stengte veier og flere hendelser i mars

Mars startet med en skredsyklus i Nordland. Kombinasjonen mildvær, regn, snø og vind på et allerede ustabilt snødekke skapte betydelig og stor snøskredfare i hele Nordland.  4. mars ble hele 13 personer tatt av et skred i Trollfjorden i Lofoten og Vesterålen.

Sammen med skavlbruddet og snøskredet ved Djeveltanna i Troms (24. mars), dødsulykken i Hemsedal (6. april) og hendelsen på Konowfjellet på Svalbard (1mai) er dette hendelser med mange eller potensielt mange skredtatte.

4. mars omkom en fransk skikjører da han ble tatt av et snøskred ved Helligvatn i Ofoten. Dårlig vær og ustabil snø gjorde at han først ble funnet og hentet ut tre uker senere, 27. mars.

Daglige skredhendelser i påsken

Særlig i starten av påsken var det nesten daglig hendelser og ulykker i Troms. I tillegg til et polart lavtrykk med mye vær og vind og et allerede ustabilt snødekke, var skavlbrudd årsak til flere av hendelsene.  I løpet av påsken ble det registrert 12 skredhendelser med totalt 19 skredtatte personer.  Les mer om påskens ulykker her:  Snøskred ulykker og hendelser i påsken 2026 | Varsom.no

Mot slutten av påsken førte snø og vind til flere skiløperutløste skred i Sør-Norge. Den mest alvorlige ulykken skjedde i Hemsedal 2. påskedag. Da omkom to personer da et turfølge på seks personer ble tatt av skred.

Påskeaften, 4. april var dagen med fleste unike brukere av Varsom.no. Hele 11 000 unike brukere var innom Varsom.no denne dagen. Mandag 2. påskedag var dagen hvor flest brukte Varsom-appen, med over 13 000 unike brukere denne dagen.

Maiforhold i april

I mars og april var det mye varmere enn normalt, særlig i de nordligste regionene.  I Tromsø var mars som helhet hele 4 grader varmere enn normalt, mens det aldri hadde vært så varmt så tidlig i april i Tromsø som det var 11. april i år.

I skyggefullt terreng var imidlertid snøen fremdeles lagdelt, og utfordringene til de som dro til fjells for fine vårturer var både å komme seg tidlig nok opp om morgenen og å ta hensyn til det tørre snødekket i høyden.

Sammenliknet med normalt var det betydelig mindre snø enn normalt i nesten hele landet, og snøgrensen gikk langt høyere enn det den vanligvis gjør.  Midt i april lignet snøforholdene i Troms mer på midt-i-mai forhold, før vinteren var tilbake med nysnø til havnivå i slutten av april .

 I midten av april var det ikke uvanlig å måtte gå 300 høydemetre på bena før du kunne ta på deg skiene mange steder i de nordligste regionene, mens snøgrensen i Sør-Norge lå ned mot 600 moh. 

Betydelig snøskredfare i pinsen

Mai besto i hovedsak av dager med faregrad 1 og 2 i de fleste regionene. Mange steder var det lite snø igjen og/eller generelt stabile forhold. Andre steder, slik som i Jotunheimen var det lagdeling igjen i snødekket som førte til betydelig snøskredfare og fare for naturlig utløste våte skred, glideskred og sørpeskred i pinsen. 

Få større skred mot veg og infrastruktur 

Sammenliknet med tidligere år har vi hatt færre større skred mot veg, infrastruktur og bebyggelse . Riktignok har det tidvis vært flere skredstengte veier, og det har gått sørpeskred svært nær enkelte hus og hytter, men ingen større skader er meldt. 

Illustrasjon: Stengte veier i løpet av vinteren som følge av snøskred og fare for snøskred. Kilde: SeNorge.no

Kort snøsesong på Svalbard

I den nordligste varslingsregionen, Nordenskiöldsland på Svalbard har vinteren opplevdes som uvanlig kort. Frem til ut i januar var snødekket tynt, og regnvær i midten av januar bedret ikke snøforholdene.  I starten av februar dannet det seg svake lag av rim og kantkorn i snødekket, og når været endret seg fikk vi en periode med høyere snøskredfare og en del skredaktivitet.

Vedvarende vind fra øst i 6 uker la opp mye fokksnø i leområder, før det ble mildvær allerede i midten av april og rekordtidlig vår.

Tidlig vår på Svalbard til tross til tross, 1. mai ble et turfølge på 7 personer tatt av skred og delvis begravet på Konowfjellet i B-regionen Svalbard Vest.

Ulykkesrapport kommer til høsten

Til høsten ventes en større rapport om ulykkene og hendelsene denne sesongen. Da vil vi også se nærmere på fellestrekkene mellom hendelsene, og trekke frem læringspunkter.