VARSOM: ISVARSLING

LandsoversiktLandsoversikt

Gjelder fra fredag 19. februar til fredag 26. februar

Etter en lang kuldeperiode har de aller fleste vannene i Norge islagt seg, og mange er farbare, selv helt ned til havsnivå. Som vanlig er det de minste vannene som har best is, mens de største har stor variasjon i istykkelsen. De fleste vannene er dekket med snø som gjør det vanskelig å se endringer i istykkelsen.

Fra Trøndelag og sørover har mange store vann islagt seg de siste dagene, eller er under islegging. Vi kan finne alt fra isfritt til farbar is på samme vann. Plumpefaren er derfor stor. Vi har sett flere slike hendelser de siste ukene. Vent til isen er minst 10 cm, vær flere sammen, og bruk sikkerhetsutstyr. Spesielt viktig er tau/kasteline for trygg redning.

Videre nordover er det meste farbart, men store lavlandsvann i Nordland kan ennå har uventet variasjon i istykkelsen. Det har kommet mye snø den siste uken i Nord-Norge, som kan ha gitt overvann der det kom mest snø.

I fjellet er det meste islagt og farbart nå, men husk at isen kan være svekket på overraskende steder på vann som er påvirket av kraftverksreguleringer. Se slike "alltid svake områder" som røde felter i bakgrunnskartet på iskart.no.

Nå når det er meldt mildvær fra Trøndelag og sørover, må man ha fokus på å unngå steder med strøm under isen, da isen smelter fra undersiden på slike steder. På innsjøer er det i hovedsak innløp, utløp og trange sund, mens det på elver er steder med fall på elva, eller under broer. Isen vil også svekkes raskt på nylagt is som vi finner på de store innsjøen fra Trøndelag og sør over og på elvestrekninger. I mildvær med vind blir det også ofte råker ved utstikkende nes på litt større vann.

Isvarselet gjelder ikke for fjordis, men vi ser at på visse steder på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet er det mange som benytter seg av isen til skøyting, isfiske og på ski, for eksempel ved Sandviksbukta.
For Sandviksbukta oppfordrer vi folk til å følge rådene fra isoppsynet i Bærum og benytte seg av løypen de merker som anses som trygg. Merk at den kan bli stengt på kort varsel! Utløpsområder der elver renner ut og sund mellom øyer har strømninger og er normalt farlige. Vi har laget en vurdering av isforholdene i dette området som du kan finne på Varsom. Generelt er det mye større variasjon fra sted til sted på fjordisen på grunn av tidevannet som smelter is fra undersiden. Smeltingen holdes i sjakk i kaldt vær, men nå når det er snø på isen eller mildværet kommer vil smeltingen fra undersiden svekke isen raskt i store områder. Omslag til mildvær vil føre til at fjordisen svekkes mye raskere enn innsjøisen. Havisen er også følsom for vind. Vind fra nord rundt Oslofjorden har nå presset varmt bunnvann opp under fjordisen ved f.eks. Hvaler, og svekket den.

Nå som det er islagt på små pytter der folk bor, er det viktig å forklare barn hvor farlig det er å gå gjennom isen. La de holde hånda i vannet og kjenne hvor fort de blir kalde. Hell vann på isen og vis hvor glatt den blir, så de skjønner hvorfor de ikke vil klare å komme opp igjen av hullet uten hjelp.

Vi oppfordrer alle til å sende inn bilder av islagte eller isfrie vann. All isinformasjon blir med en gang synlig i iskart.no, slik at vi og andre som ferdes i naturen kan følge med på hvordan isgrensen trekker seg nedover mot lavlandet. En kan bruke både appen Varsom Regobs og nettsiden regobs.no.

Les ferdselsrådene for årstiden under bildet, og lær enda mer om trygg ferdsel på Isskolen.

Les mer detaljer under detaljvarslene for hver region.

Se detaljer og forventet isutvikling i de 7 varslingsområdene ved å klikke i tabellen under.

Gyldighetsdatoer

Kontaktperson for isvarselet: Kjetil Melvold

Utløpsos og innløpsos

Åpent vann der elva renner ut av vannets "utløpsos". Dette skyldes at varmt vann fra dypet trekkes opp mot overflaten i utløpssonen. Utløpsoset er størst på dype vann, når vannføringen er stor og lufttemperaturen høy. Midtvinters kan innløpsos og utløpsos være helt snødekte, med tynn is under så her er plumpefaren stor.
Arkivfoto: Kolbjørn Tjessem, Indra Fisketjørn. 490 moh i Gjesdal, 4.mars 2015. Bildet er hentet fra regObs.no.

Skillelinjer

Se alle isobservasjoner på iskart.no. Iskartet kan også brukes i nettleseren på mobile enheter. Åpne chrome i mobilen og åpne deretter iskart.no.



Se isproblemer i kart

Isproblemer generelt
Isproblemer ved kraftverk

Lær mer om is
Last ned en lettlest rapport med mye bilder som beskriver isprosessene i elver og innsjøer, samt på reguleringsmagasiner (22 Mb). Rapporten har også et eget kapittel om isproblemer og håndtering av disse, med nærmere beskrivelse av elleve større norske vassdrag. (trykk på bildet).

Isvarslingen på sosiale medier