Hopp til hovedinnhold

Varsom-appen kan lastes ned i App Store eller Google Play

Les mer om hvordan du kan lese og registrere observasjoner på Regobs | Varsom.no.

Viktig informasjon til turister | Varsom.no

Ordliste for jord-, sørpe- og flomskred

  • Faretegn er signaler i skråninger og bekker om at bakken eller snø er vannmettet og at det kan gå skred i utsatte områder. Eksempler på faretegn er at det er stor vannføring i bekker og elver, at bekker tar nye løp, det ligger vann over bakken i terrenget (overvann) eller at man har observert intensivt regnvær eller snøsmelting.
  • Flomskred er hurtig, flomlignende skred i vannmettede løsmasser. Flomskred skjer i definerte løp i terrenget, som bratte bekke- og elveløp og raviner (25-45°). Kan opptre også der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Flomskred skjer ofte i forbindelse med intens nedbør og flomsituasjoner. Noen ganger kan også snøsmelting være årsak til flomskred. Se figur 1. Les mer i NVEs faktaark om jordskred og flomskred.
  • Indekskart er kart som indikerer når terskelverdier for jordskredfare overskrives. Terskelverdiene er basert på en kombinasjon av vannmetningsgrad og relativ vanntilførsel. Terskelverdiene gjenspeiler til en viss grad hvor sjelden situasjonen er.
  • Jordskred er rask, glidende massestrøm av løsmasser i bratte skråninger med varierende vanninnhold og utenfor definerte vannveier. Jordskred kan forekomme i skråninger langs bekke- og elveløp som følge av erosjon fra vannmasser, som regel i forbindelse med stor vannføring eller flom. Jordskred blir ofte utløst av store nedbørsmengder, noen ganger i kombinasjon med rask snøsmelting. Se figur 2 og 3. Les mer i NVEs faktaark om jordskred og flomskred.
  • Jordsig er saktegående utgliding som kommer av frysing og tining av finkornede jordmasser. Hver gang jorden tiner etter frost, vil den være vannmettet og sige litt nedover med tyngdekraften.
  • Kvikkleire er marin leire som er blitt hevet over havnivå og har mistet sitt opprinnelige saltinnhold ved utvasking. Ved tilstrekkelig mekanisk påvirkning blir leira flytende. Kvikkleireskred og enkelte leirskred skyldes prosesser med svært treg responstid eller menneskelig aktivitet og inngår ikke i jordskredvarslingen.
  • Løsmasser er ikke-konsoliderte masser som ligger over fast fjell. Dette kan være avsetning av stein, grus, sand, silt, leire, jordsmonn med høyt innhold av organisk materiale (torv), samt masser som er deponert av mennesker. Ofte beskrives løsmassene med utgangspunkt i hvordan de ble dannet, eksempelvis marin leire, morene og forvitringsmateriale.
  • Løsmasseskred er en fellesbetegnelse for alle skred i løsmasser, omfatter utglidning, jordskred, flomskred, leirskred og kvikkleireskred.
  • Steinskred er oppsprukket berggrunn som løsner i en bratt fjellside og beveger seg nedover skråningen. Skredmassene knuses opp underveis i skredforløpet. Større volumer enn ved steinsprang.
  • Steinsprang er enkeltsteiner (bergartsfragmenter/blokker) som løsner fra en bratt fjellside og beveger seg ved å falle, sprette, rulle eller gli ned en skråning, til terrenget flater ut. Vanligvis små volumer og lite fragmentering av blokkene.
  • Sørpeskred er hurtige, flomliknende skred av vannmettet snø. Starter ofte i forsenkninger i relativt slakt terreng, og fortsetter deretter ned elve- og bekkeløp og bratte skråninger. Skredene kan inneholde mye jord- og steinmasser. Les mer i NVEs faktaark om sørpeskred.
  • Utglidning er en  glidende (plan eller skålformet) og grunn bevegelse i løsmasser med liten utstrekning. Opptrer ofte i leirterreng og fyllinger. Se figur 4.
  • Vannmetningsgrad er graden av vanninnhold i hulrom eller porerom i jord- eller snø. Når alle porerom er fylt med vann, sier vi at jord- eller snømassen er vannmettet. Vanninnhold og vannlagringskapasitet vil være avhengig av jordens/snøens egenskaper og vanntilførsel.
  • Varslingsnivå gir en beskrivelse av faren for flom og skred i et spesifikt område, for en gitt tidsperiode. Angis ved bruk av fargekoder og tall.

For flere definisjoner innen naturfarebegrep, se rapport fra 2015 om terminologi fra NIFS-prosjektet.