Ordliste for flom

  • Flom er en forholdsvis stor vannføring i en elv. I enkelte elver med naturlige eller kunstige bredder, kan det være praktisk å definere flom som en vannføring som går over breddene. Imidlertid kan andre årsaker enn stor vannføring ofte forårsake mer lokale oversvømmelser, for eksempel ved oppstuving på grunn av ismasser i elveløpet, utrasinger av masser som for en tid demmer opp elven, kulverter eller rør med redusert kapasitet, eller høyt tidevann nær utløpet. Flom kan også defineres kvantitativt i forhold til størrelse og statistisk gjentaksintervall. En middelflom (normal flom) defineres som gjennomsnittet av høyeste vannføring hvert år i en hel årrekke.
  • Gjentaksintervall kalles også returperiode - er et mål for på hvor mange år det er i gjennomsnitt, mellom hver gang en bestemt vannføring overskrides. Det er liten sannsynlighet for at en flom med høyt gjentaksintervall skal forekomme. Eksempelvis vil en flom med 100 års gjentaksintervall opptre i gjennomsnitt hvert hundrede år om en hadde en uendelig lang tidsserie å basere beregningen av gjentaksintervallet på. En slik flom kalles også 100- årsflom, og det er 1% sannsynlighet hvert år for at en flom av denne størrelsen vil overskrides. Det er viktig å merke seg at dette ikke utelukker at en 100-årsflom kan inntreffe to år på rad, selv om dette er lite sannsynlig. Gjentaksintervall kan endre seg over tid når grunnlagsdata og referanseperiode endres.
  • Isdam er betegnelse på oppstuvede ismasser (sørpeis, sarr) i elver. En isdam kan føre til at vannstrømmen i elva forbi isdammen reduseres eller blokkeres.
  • Isgang er når is i elver brekkes opp på grunn av økt vannføring. Isen føres med elva og kan avsettes på elvebredder eller stuves opp ved bruer og andre innsnevringer i elveløpet. Oppstuving av is ved innsnevringer i elva kan føre til vannstandsøkning bakenfor oppstuvingen og føre til flom/oversvømmelser selv om vannføringen ikke er spesielt stor.
  • Kulminasjonsvannføring/-vannstand er høyeste vannføring/vannstand i ei elv eller en innsjø i løpet av en flomsituasjon («flomtopp»). Kulminasjonstidspunkt er tidspunktet for «flomtoppen»/kulminasjonen.
  • Kjøving er betegnelse for den prosessen som fører til isdannelse i form av sarr eller bunnis i elver. I turbulent strømmende vann vil underkjølt vann bevege seg gjennom vannsøyla og føre til isdannelse når det treffer frittsvevende krystallisasjonskjerner eller bunnen av elva.
  • Middelflom er et begrep som ofte blir brukt i flomsammenheng. Middelflom (normal flom) er definert som gjennomsnittet av høyeste vannføring hvert år i en lang årrekke, og har et gjentaksintervall på ca. 2,5 år. Gjentaksintervall endrer seg over tid når grunnlagsdata eller referanseperiode endres.
  • Nedbørfelt er området som bidrar med vann til en elv. All nedbør (både regn og snø) som faller i nedbørfeltet til en elv renner ut i elva. Nedbørfeltet kan også omtales som dreneringsområde.
  • Overvann er en samlebetegnelse på ansamling og avrenning av vann på tette flater, spesielt i tettbygde/urbane områder, som skyldes nedbør og/eller smeltevann. Kan føre til store skader og problemer for infrastruktur og transport.
  • Reaksjonstid / Konsentrasjonstid er den tiden det tar for vannet å bevege seg fra den fjerneste delen av et nedbørfelt til utløpet (av feltet).
  • Regnflom er flom som kun skyldes regn. I mange vassdrag på Sørlandet og Vestlandet er dette de største flommene. Flommen i oktober 2014 som rammet Voss og Odda hardt er et eksempel på stor skadeflom som nesten utelukkende hadde regn som årsak.
  • Regn- og snøsmelteflom er flom som er en følge av kombinasjonen regn og snøsmelting. Noen av de mest alvorlige og største flomhendelsene på Østlandet, som Vesleofsen i 1995 og pinseflommen i 2011 og 2013, var et resultat av mye regn og sterk snøsmelting.
  • Snøsmelteflom er flom som kommer som følge av snøsmelting alene. I de store vassdragene i Finnmark, som Altavassdraget og Tana, er snøsmelteflommene på våren de største flommene.
  • Styrtregn / Skybrudd / Kraftige regnbyger er intens nedbør, oftest på sommeren. Store nedbørmengder på kort tid kan føre til store skader i urbane og bebygde områder på grunn av svært rask vannføringsøkning med store hastigheter på vannstrømmen. Ofte kan vanlige dreneringsveier være underdimensjonert for disse vannmengdene, og vannet finner andre veier eller demmes opp. Se også artikkel på snl.no.
  • Svellis kan dannes og fylle opp mindre elver, bekker og veigrøfter om vinteren  etter lengre perioder med barfrost og sterk kulde. Tilført vann fra grunnvann, regn og snøsmelting i mildværsperioder vil da fryse på overfalten og føre til svellis.
  • Vannføring er vannvolumet som strømmer forbi et punkt i en elv per tidsenhet, ofte uttrykt i m3/s eller l/s.
  • Vannstand hvor høyt vannet står i forhold til et referansepunkt, i innsjø eller elv.
  • Varslingsnivå gir en beskrivelse av faren for flom og skred i et spesifikt område, for en gitt tidsperiode. Angis ved bruk av fargekoder og tall.
  • Vårflom er et årlig fenomen i områder som har snø, kan også kalles snøsmelteflom. Denne snøen smelter om våren og fører til at vannføringen i elver og bekker kan øke til det mangedobbelte i løpet av få dager.

For flere definisjoner innen naturfarebegrep, se rapport fra 2015 om terminologi fra NIFS-prosjektet. 

Under kan du se illustrasjoner av flomproblemer som er typiske for Østlandet.