Bilde 1 av 7 Av:  Snøprofil Opphavsrett:  Njål@SVV
Bilde 2 av 7 Av:  Snøprofil Opphavsrett:  SVV Kommentar:  Tynt snødekke i profilet. De fleste heng over 1000 m o.h. har mer snø. Snøprofilet representerer lagpakken som har bygget seg opp i innblåste leheng over 1000 m o.h. fra NV til NØ. Det er løsere lag av kant som ikke vises godt nok i profilet, men som vises ved brudd synligjort i stabilitetstester.
Bilde 3 av 7 Av:  Snødekke Opphavsrett:  SVV Kommentar:  Sikt mot nord og de høyeste toppene øst for Gudvangen lengst bak. I høyden begynner det å bli bra med snø ser det ut som fra avstand.
Bilde 4 av 7 Av:  Tester Opphavsrett:  SVV Kommentar:  Sjiktovergang i nysnø ca 20 cm ned.
Bilde 5 av 7 Av:  Tester Opphavsrett:  SVV Kommentar:  Kant 44 cm ned.
Bilde 6 av 7 Av:  Tester Opphavsrett:  SVV Kommentar:  Kant 56 cm ned. Like over tynt islag ved bakken.
Bilde 7 av 7 Av:  Snødekke Opphavsrett:  SVV Kommentar:  «Skiføre» ca 700 m o.h.
Faretegn
• Annet faretegn (spesifiser) • Svake lag av kantkorn i snødekket
Snødekke
• 58 cm • 20 cm • Nysnøgrense på 1000 moh. Snøgrense på 570 moh. Grense for lagdelt snø er på 900 moh • Vindpakket myk • Fuktig • Ved 570 m o.h., er det knapt til ikke skiføre. Mellom denne høyden og 1000 m o.h. bygger snødekket seg opp til å være mellom 50 og 100 cm ved ca 1000 m o.h. I innblåste leheng mot norvest til nordøst kan det være flere meter snø, og snøoverflaten fremstår som slett. I et kort øyeblikk var det sikt til topper som er over 1500 m o.h., lengre nord, og her ser det ut til å være mye mer snø.
Tester
• CTV@20cm(Q3) • Dårlig • Skikt i fokksnø
• ECTP13@37cm(Q3) • Middels • Kant
• ECTP8@56cm(Q2) • Dårlig
Skredproblem
• Tørre flakskred • Kantkornet snø over skarelag • Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Vanskelig å løse ut • 3 - Store • Mange bratte heng N, NØ, NV over 1000 moh • Det er flere lag av kantkorn i den nederste delen av snødekket som gir utslag på stabilitetstester og viser ustabilitet. Jeg tror egentlig at skredproblemet finnes i Mange bratte heng over ca 1000 m o.h. Dette er nok mest gjeldende fra nordvest til sørøst, som har vært i le helt fra den snøen som nå danner lagpakken med kantkorn, til de siste døgns fokksnøansamling. Kant er observert her i dag, og tidligere flere ganger på Vikafjellet. Snødekkeomvandling så langt har altså ikke ført til at kantkornlagene er demobilisert.
Skredfarevurdering
• Det regnet opp til ca 1000 m o.h., i formiddag. Før dette de siste døgn er det kommet en del nysnø, og det begynner å bli godt med snø i innblåste leheng fra NV til NØ over 1000 m o.h. I bunnen av snødekket over ca 1000 m o.h. er det en lagpakke med flere lag av velutviklede kantkornlag med krystaller fra 1 til 1,5 mm. Disse er fortsatt reaktive på stabilitetstester, og dette tilsier at der er mulig med skred som både kan fjernutløses og kan ha stor bruddforplantning. Lite snø under 1000 m o.h., og milde temperaturer kan gi et inntrykk av at det ikke er et "vinterproblem" i snødekket. Men det er det altså. • Det er meldt mye regn i helgen. Hvor mildt det blir, og hvor høyt eventuelle kantkornlag påvirkes vil si noe om snødekkestabiliteten fremover. Skredfaren vil gå opp mens mildværet står på. • 3 Betydelig • Varslet faregrad er for lav • Jeg mener at utbredelsen av kantkorn, og reaktiviteten i stabilitetstester tilsier FG3. Et forholdsvis tynt snødekke gjør det også lettere å påvirke kantkorn lagene som skiløper.