Snøskredvarsel for Indre Troms lørdag 13.04.2019

2
Moderat
Publisert:

Vær varsom i områder med ustabile fokksnøflak. Det finnes også vedvarende svake lag lenger ned i snødekket som kan påvirkes der snødekket er tynt.

Fokksnø (flakskred)

Nedføyket svakt lag med nysnø

Vær forsiktig i områder brattere enn 30 grader med fokksnø til den har fått stabilisert seg. Hold avstand mellom hverandre ved ferdsel i bratt terreng. Det er størst sannsynlighet for å løse ut skred på kul-formasjoner i terrenget og der fokksnøen er myk. Se etter områder hvor vinden nylig har lagt fra seg fokksnø, typisk bak rygger, i renneformasjoner og søkk. Lokale vindeffekter og skiftende vindretning kan gi stor variasjon i hvor fokksnøen legger seg. Snø som sprekker opp rundt skiene/brettet er et typisk faretegn.
2 - Middels
Liten tilleggsbelastning
Noen bratte heng

Vedvarende svakt lag (flakskred)

Kantkornet snø over skarelag

Hold god avstand til hverandre ved ferdsel i skredterreng. Det er størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner. Fjernutløsning er mulig. Det krever mye kunnskap for å gjenkjenne svake lag i snødekket. Drønnelyder og skytende sprekker er tydelige tegn som betyr at dere påvirker svake lag og bør unngå skredterreng, men fravær av slike tegn betyr ikke at det er trygt. Vær ekstra forsiktig og tenk konsekvens når du gjør vegvalg, særlig i ukjent terreng, etter snøfall eller vind og i perioder med temperaturstigning.
3 - Store
Stor tilleggsbelastning
Få bratte heng

Usikker på hvordan du skal forstå innholdet i et snøskredvarsel?

Kantkorn høyt i snødekke og overflaterim skapt av kulda først i uka kan ha snødd eller føyket ned. Det kan være lett å løse ut skred på fokksnøflak over disse svake lagene, med problemet ventes ikke være utbredt. Laget har vært mest aktivt i og like over tregrensen. Lengre ned i snødekke er det vedvarende svake lag, rett over den gamle smelteomdanna snøen fra februar. Det er vanskelig å påvirke, men skredene kan bli store hvis det løsner. Skavler som faller ned kan løse ut skred på dette laget.
Over tregrensen består snøoverflaten av harde og myke fokksnøflak. I skjermede områder ligger det noen cm med løs snø, mens det stedvis er avblåst der vinden har fått herje. I lavereliggende områder har solinnstråling dannet skarelag i overflaten.
Nede i snødekket finnes det mange steder et vedvarende svakt lag med kantkorn over skare dannet etter mildvær 23. februar. Laget har stor utbredelse, men i høyfjellet ligger det stort sett under harde fokksnølag. I og rundt skoggrensen, der overliggende snø er mykere, er det lettere å påvirke dette laget.
Ingen skred registrert siste 3 døgn.
Ingen observasjoner siste 3 døgn.
4 - 9 nedbør mm i døgnet.
Frisk bris fra vest.
-8 °C til -3 °C på 1100 moh.
Plussgrader opp til 300 moh om ettermiddagen.
Skyet.
Av og til vest liten kuling på toppene.

For oppdatert værvarsel se yr.no
2 - 4 nedbør mm i døgnet.
Bris fra vest.
-7 °C til -3 °C på 1100 moh.
Plussgrader opp til 400 moh om kvelden.
Skyet.
I høyfjellet vestlig frisk bris.

For oppdatert værvarsel se yr.no

Observasjoner fra regObs siste 3 døgn

  1. Ekstremt (>30 mm/t)
  2. Mye nedbør (>15 mm/t)
  3. Lite nedbør (1 mm/t)
  4. Mangler data fra radar

Vi publiserer daglig snøskredvarsler i perioden fra 1. desember til 31. mai. Det utarbeides varsel to dager fram i tid, som publiseres før kl 16. Ved behov oppdateres dagens varsel før kl. 10. I skuldersesongene (fra 20. oktober til 30. november og fra 1. til 20. juni) publiseres kun varsler ved stor og meget stor snøskredfare.