Snøskredvarsel for Indre Troms lørdag 02.02.2019

2
Moderat
Publisert:

Vær varsom i bratt terreng med fokksnø. Det finnes også vedvarende svake lag i snødekket som kan gi svært store skred, men de er vanskelige å påvirke.

Fokksnø (flakskred)

Dårlig binding mellom lag i fokksnøen

Vær forsiktig i områder brattere enn 30 grader med fokksnø til den har fått stabilisert seg. Hold avstand mellom hverandre ved ferdsel i bratt terreng. Det er størst sannsynlighet for å løse ut skred på kul-formasjoner i terrenget og der fokksnøen er myk. Se etter områder hvor vinden nylig har lagt fra seg fokksnø, typisk bak rygger, i renneformasjoner og søkk. Lokale vindeffekter og skiftende vindretning kan gi stor variasjon i hvor fokksnøen legger seg. Snø som sprekker opp rundt skiene/brettet er et typisk faretegn.
2 - Middels
Stor tilleggsbelastning
Noen bratte heng

Vedvarende svakt lag (flakskred)

Kantkornet snø under skarelag

Hold god avstand til hverandre ved ferdsel i skredterreng. Det er størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner. Fjernutløsning er mulig. Det krever mye kunnskap for å gjenkjenne svake lag i snødekket. Drønnelyder og skytende sprekker er tydelige tegn som betyr at dere påvirker svake lag og bør unngå skredterreng, men fravær av slike tegn betyr ikke at det er trygt. Vær ekstra forsiktig og tenk konsekvens når du gjør vegvalg, særlig i ukjent terreng, etter snøfall eller vind og i perioder med temperaturstigning.
4 - Svært store
Stor tilleggsbelastning
Få bratte heng
Lite sannsynlig

Usikker på hvordan du skal forstå innholdet i et snøskredvarsel?

Skredfaren holder seg uendret. Gamle fokksnøflak dannet etter kraftig vind den siste tiden har gradvis stabilisert seg. Men lørdag blir det igjen vindøkning fra SØ, og det kan føre til at vindpakka snø blir erodert og flyttet inn i leheng mot NV. I noen få områder kan det fortsatt ligge litt løssnø igjen for vindtransport, men mengden vil være begrenset nå som det har blåst fra samme retning i lang tid. Vær oppmerksom på at det finnes vedvarende svake lag i snødekket. Disse lagene er nå trolig svært vanskelige å påvirke, men kan gi svært store skred hvis de først løsner. Vedvarende svake lag er lettest å påvirke der hvor snødekket er tynt, typisk i nærheten av rygger eller kulformasjoner i terrenget. Kaldt vær den siste tiden gir også grobunn for utvikling av nye kantkornlag høyere i snødekket.
Nysnøen som kom i starten av uke 4 har blitt flyttet på av periodevis sterk vind fra sørøst den siste tiden. Nå er snøoverflaten vindbanket og hardpakket i vindutsatt terreng, og fokksnø av varierende hardhet finnes flere steder. I skogen og i skjermet terreng kan det fortsatt mange steder finnes løs snø og godt skiføre.
Dypt i snødekket har det vært et vedvarende svakt lag av overflaterim/kantkorn fra jula, men dette er nå svært vanskelig å påvirke. Ulike mildværsperioder har ført til skarelag i snødekket opp til ca 600 moh. På grunn av pågående kulde har det utviklet seg begynnende kantkorn rundt disse skarelagene.
Det er ikke observert skredaktivitet de siste dagene.
0 mm nedbør i døgnet.
Bris fra sør., endring til frisk bris fra sør om ettermiddagen.
-24 °C til -6 °C på 1100 moh.
Skyet.

For oppdatert værvarsel se yr.no
0 mm nedbør i døgnet.
Stiv kuling fra sørøst., endring til sterk kuling fra sørøst om ettermiddagen.
-21 °C til -12 °C på 1100 moh.
Delvis skyet.

For oppdatert værvarsel se yr.no

Observasjoner fra regObs siste 3 døgn

Indre Troms / BARDU

Snø

02.02.2019 kl. 12:30

692 moh

stisand@Forsvaret (***)

Bilde Av Snøprofil
Bilde 1 av 1 Av:  Snøprofil Opphavsrett: 

Skredfarevurdering

God binding i snøen, nesten umulig å påvirke de svake lagene ved bakkenivå slik som forholdene er pr. i dag.

Faretegn

Ingen faretegn observert

Ingen faretegn observert

Vær

Ikke nedbør -18 °C 6 m/s fra SV ↗

Skredproblem

Tørre flakskred Kantkornet snø under skarelag Innen en meter Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. Svært vanskelig å løse ut 1 - Små Ø, SØ, S mellom 700 moh og 0 moh Gravd mellom 500 - 800 meter .

Tester

CTN God

Notater

Generelt lite snø i dette området, den snøen som ligger er hardpakket. Man kan gå til fots. Snødybden varierer fra ca.150cm i lesider og til bar mark.

Snødekke

70 cm totalt Lett snøfokk 0 cm nysnø Vindpakket hard Generelt lite snø i fjellsidene over tregrensa. Mange bare rygger, ligger også lite snø i lesidene (dypeste målt på 150cm) Detter er lokalt i Liveltskaret.

Skredaktivitet

2. feb. I løpet av dagen (+01:00) Ingen skredaktivitet

Snøprofil

10 cm P RG 0 mm/0 mm, 3 cm K MFcr 0 mm/0 mm, 47 cm P RG 0 mm/0 mm, 2 cm K MFcr 0 mm/0 mm, 8 cm 4F FC 0 mm/0 mm Påbegynt oppbygging av kantkorn ved bakkenivå. Fortsatt relativt små krystaller, men de er gjenkjennbare.

ObsID: 178862

Indre Troms / BARDU

Snø

02.02.2019 kl. 11:24

663 moh

stisand@Forsvaret (***)

Faretegn

Ingen faretegn observert

Vær

Ikke nedbør -18 °C 6 m/s fra S ↑

Tester

CTN

Snødekke

Lett snøfokk 0 cm nysnø Vindpakket hard Tørr Snødekker varierer fra 20-150cm

Skredaktivitet

2. feb. I løpet av dagen (+01:00) Ingen skredaktivitet

ObsID: 178865

Indre Troms / Altevatn

Snø

02.02.2019 kl. 09:50

499 moh

stisand@Forsvaret (***)

Vær

Ikke nedbør -16 °C 9 m/s fra SØ ↖

Notater

Store mengder vindtransportert snø. Dårlig sikt.

Snødekke

Kraftig snøfokk 0 cm nysnø Tørr Kommer store mengder fokksnø

Skredaktivitet

2. feb. I løpet av dagen (+01:00) Ingen skredaktivitet

ObsID: 178869

Indre Troms / MÅLSELV

Snø

01.02.2019 kl. 12:12

560 moh

mbie@obskorps (*****)

Bilde Av Snøprofil
Bilde 1 av 3 Av:  Snøprofil Opphavsrett: 
Bilde Av Snødekke
Bilde 2 av 3 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Mb
Bilde Av Snødekke
Bilde 3 av 3 Av:  Snødekke Opphavsrett:  Mb

Skredfarevurdering

2 Moderat Stabiliteten i snødekket er god. Det er gode bindinger i fokksnølaget. Spesielt i øst/sørøstlige eksposisjoner. I vest/nordvestlige eksposisjoner er det et lag med nedføyket løs ubunden snø under hard fokksnø. Dette laget har moderate bindinger og kan utvilke seg til et skredproblem dersom utviklingen av kantkorn fortsetter. Utviklingen av kantkornlag i snødekket vil fortsette med den vedvarende kalde værtypen som er meldt. Det gjelder spesielt der snødekket er tynt og der kantkornutviklingen har startet i det ubundne laget med nedføyket løs snø i vest/nordvestlige eksposisjoner. Det er observert en stor temperatur gradient i området rett over til rett under det nedføykede skarelaget. Det indikerer at den oppbyggende omvandlingen av kantkorn og begerkrystaller vil fortsette. Varslet faregrad er riktig Ut fra de observasjoner som er gjort i snødekket i spesielt øst/sørøstlige og vest/nordvestlige eksposisjoner definerer jeg faregraden som en lav faregrad 2

Faretegn

Ingen faretegn observert Det er ikke observert noen skred i fjellene rundt denne posisjonen

Vær

Ikke nedbør -12 °C 2 m/s fra SØ ↖ 20% skyer varierende vindstyrke. Ikke sterk nokk vind for snøtransport under obstur. Ila kvelden økte vindstyrken og det var observert kraftig snøfokk over Heia langs E6 ca kl 2200

Skredproblem

Tørre flakskred Nedsnødd eller nedføyket kantkornet snø Innen en halv meter Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. Vanskelig å løse ut 3 - Store N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV over 500 moh Der snødekket er tynt har utviklingen av kantkorn nær kommet langt og det fortsetter å utvikle seg nær bakken. Det er også et nedføyket lag med delvis nedbrutt snø under fokksnøen som har startet en oppbyggende omvandling med begynnende fasetter i laget. Dette laget finner jeg i vest/nordvestlige eksposisjoner der pålagring av snø etter siste tids snøtransport inn i leheng fra vindretning øst/sørøst.

Tester

ECTP21@35cmQ2 God Brudd ved 21 slag. Bruddforplantning ved 22 slag.

CTM11@35cmQ2 Middels Det er ikke mye energi i snødekket. virker som om det svake kantkornlaget absorberer energien av kolapsen i snødekket ved brudd

Snødekke

59 cm totalt Ikke snøfokk 0 cm nysnø Nysnøgrense på 0 moh. Snøgrense på 0 moh. Grense for lagdelt snø er på 400 moh Vindpakket hard Tørr Det er varierende snødekke over skoggrensen. Varierer fra hard fokksnø til avblåst hardt skarelag og mykere fokksnø der vinden ikke har påvirket snødekket. I øst/sørøstlige eksposisjoner er det mye fokksnø i leheng. Denne snøen er godt sintret og ingen lagdeling å finne. I vest/nordvestlige eksposisjoner er det også mye fokksnø fra siste tids pålagring fra øst/sørøstlig vindtransport. I vest/nordvestlige eksposisjoner er det stedvis ubunden løs snø under et lag med fokksnø av varierende hardhet. Under skoggrensen er det øverste laget 20 cm ubunden snø og en total snødybde på ca 120 cm der vinden ikke har påvirket snødekket. Rett under og rett over skoggrensen er det vekslende hard og myk fokksnø som ligger oppå et lag med delvis nedbrutt ubunden snø. Stedvis bryter man gjennom det vekselsvis harde og myke fokksnølaget, men det er ingen faretegn å observere.

Skredaktivitet

2. feb. I løpet av dagen (+01:00) Ingen skredaktivitet Det er ikke observert noen skredaktivitet i de omkringliggende fjell.

Snøprofil

24 cm P RG 0 mm/0 mm D, 5 cm F/F DF/RGxf 2 mm/1 mm D En begynnende oppbyggende omvandling av fasetter har startet i det nedføykede ubundne laget med DF, 5 cm P MFcr 0 mm/0 mm D, 25 cm F/F FC/DH 2 mm/3 mm D -14 °C @ 0 cm, -13 °C @ 10 cm, -11,8 °C @ 20 cm, -10 °C @ 30 cm, -10 °C @ 35 cm, -8,3 °C @ 40 cm 2 tester knyttet til snøprofilen Det er en stor temperaturgradient fra rett over til rett under det nedsnødde skarelaget (1,7 grader på 5 cm). Det indikerer at det kantkornlaget som ligger under skarelaget har vært under utvikling en stund og den oppbyggende omvandlingen har dannet et løst lag med fasetter og begerkrystaller der snødekket er tynt.

ObsID: 178801

Hvis du velger å bevege deg inn i snøskredterreng (områder der skred kan løsne og utløpsområder for skred) kan du aldri være helt sikker på å unngå skred. Du bør da alltid ta disse hensynene for å ferdes så trygt som mulig.

  • Lær deg å gjenkjenne skredproblemene og unngå steder der de finnes.
  • Som en ekstra sikkerhet: gå alltid med avstand til hverandre
  • Sørg for at alle i gruppa har sikkerhetsutstyr, at det virker og at de kan å bruke det.
  • Unngå ferdsel i / ved terrengfeller.
  • Gå aldri ut på skavler.

Du må også lese og følge ferdselsrådene som hører til dagens skredproblem. Les mer om skredproblem og skredterreng på snøskredskolen.

Vi publiserer daglig snøskredvarsler i perioden fra 1. desember til 31. mai. Det utarbeides varsel to dager fram i tid, som publiseres før kl 16. Ved behov oppdateres dagens varsel før kl. 10. I skuldersesongene (fra 20. oktober til 30. november og fra 1. til 20. juni) publiseres kun varsler ved stor og meget stor snøskredfare.