Snøkartene på seNorge.no bommer

Publisert:

Selv om snøkartene i seNorge.no gir et godt bilde av snøforholdene flere steder, er det steder i fjellet i Sør-Norge hvor kartene ikke stemmer. 

Det er mer snø på Sognefjellet enn det snøkartene i seNorge viser. Foto: Frode Randen/NVE

 

Det er ikke tvil om at denne vinteren har vært, og er fremdeles snørik mange steder. Selv om vi har  modeller som simulerer snøforholdene i hver kvadratkilometers rute i landet, så er det enkelte regioner hvor kartene ikke gir et korrekt bilde av snøforholdene.  

Store avvik i Sør 

Når vi sammenlikner snømengdene i kartene på seNorge.no med det som måles rundt om, ser vi at der er særlig tre regioner i Sør-Norge hvor kartene bommer på hvor mye snø det er: 

Jotunheimen/Sognefjellet/Filefjell 

Det er ikke tvil om at det er mye snø, særlig på Sognefjellet, der målestasjoner, hytter og hus nesten har snødd ned i vinter sier Heidi Bache Stranden i NVE 

På Sognefjellet mener snøkartene at det bare er 89% av normalt, noe som stemmer dårlig med terrenget.  

På Filefjell ved Kyrkjestølane måler vi snøen på flere ulike måter. Her viser snøkartene at snødypet er 50 cm og noe som tilsvarer 193 mm med vann, mens våre instrumenter viser at snødypet er 105 cm og som tilsvarer mellom 400 og 500 mm vann. Altså mer enn dobbelt så mye!   

Sjusjøen 

På Sjusjøen har denne vinteren vært en av de mest snørike siden vi startet å måle snø der på 80-tallet. Målinger som vår observatør har utført der viser at snødypet er 142 cm og det er nær 600 mm vann, noe som er rundt dobbelt så mye som det kartene viser.  

Hardangervidda 

Observasjoner fra Fjelloppsynet på Hardangervidda, målinger som kraftselskapene har foretatt og våre målinger fra Groset sør på Hardangervidda viser at denne vinteren er en av de aller mest snørike. Det stemmer ikke helt med at snøkartene bare viser 80-100 % av normalt.  

Hvorfor stemmer det ikke?  

Snøforskerne i NVE har forsøker å finne ut hvorfor kartene ikke stemmer. De har flere teorier, og sammen med forskere fra Meteorologisk institutt jobber de med å forbedre kartene.   

Vårt mål er at kartene i seNorge.no skal gi et korrekt bilde av snøforholdene i hele landet sier snøforsker Tuomo Saloranta.  

I Nord-Norge stemmer kartene 

Snøkartene i seNorge.no viser blant annet at denne vinteren har vært en av de mest snørike i Troms og Finnmark siden 1958.  Når vi sammenlikner med målinger av snødyp, og det vi hydrologer kaller snøens vannekvivalent, ser det ut til at kartene gir et godt bilde av snøforholdene i nord.  

Det gjør at vi stoler på at kartene viser riktig når de viser at dette er en av de mest snørike vintrene nordpå sier Heidi Bache Stranden.   

Like fullt kan det være lokale forskjeller, som gjør at kartene gir et litt feil bilde av forholdene. For eksempel vet vi at det er mye snø i Øverbygd i Indre Troms, men fem ganger så mye som normalt, slik kartene viser, er trolig å dra den litt langt.  

 

Illustrasjon: På Filefjell viser ikke snøkartene på seNorge.no korrekt snømengde. Foto og illustrasjon: NVE 

Faktaboks 

Hydrologene måler snøen i antall millimeter vannekvivalent. Det er den mengden vann snøen utgjør når den smelter. 

Hvor mange millimeter vannekvivalent det er avhenger av både hvor dyp snøen er og hvor tung og tett den er. 1 meter med tung «vårsnø» kan veie 400 kg/m3 og det gir 400 mm vann, mens 1 meter med fluffy «puddersnø» kan veie så lite som 50-100 kg/m3, som bare vil gi 50-100 mm vann når den smelter. 

Millimeter vann kan direkte oversettes til kg/m2, som er viktig for å vurdere hvor stor taklast snøen påfører bygninger.