Årets vinter – en annerledes en

Årsaksbildet er nok sammensatt. Det kan være tilfeldigheter og flaks. Men. Koronapandemien har medført begrensninger i antall folk som har funnet veien til fjells. I tillegg har dårlig vær mange steder nok også bidratt til å redusere den store lysten til å begi seg ut og leke i snøen i fjellet.

Hva så med snødekket? La oss se litt på det store bildet.  Denne vinteren har snødekket hatt en oppbygging ulikt fjoråret, som nok også er en delforklaring.

Sammensetningen av snødekket bidrar til å definere de skredproblemer vi må forholde oss til når vi skal ut på tur. Fokksnø og vedvarende svake lag er de to viktigste skredproblemene.

Fokksnø

Årets vinter: Figuren over viser regionsoversikt over dager det har vært varslet skredproblem fokksnø på varsom.no
(Mørk grønt=Skredproblem 1; Lysere grønt=Skredproblem 2 og 3)

Vinteren 2018/2019: Figuren over viser regionsoversikt over dager det var varslet skredproblem fokksnø på varsom.no

Vedvarende svake lag

Årets vinter: Figuren over viser regionsoversikt over dager det har vært varslet skredproblem vedvarende svake lag på varsom.no. (Svart =Skredproblem 1; Grått=Skredproblem 2 og 3)

Vinteren 2018/2019: Figuren over viser regionsoversikt over dager det var varslet skredproblem vedvarende svake lag på varsom.no

Kort oppsummert:

Årets vinter: Fokksnø har vært det dominerende skredproblem. Med størst utbredelse i rom og tid fra midten av februar og utover. Vedvarende svake lag hadde størst tilstedeværelse første del av sesongen.

Typisk fokksnø. Foto: regobs.no. Marius@obskorps

Vinteren 2018/2019: I fjorårets vinter fremsto vedvarende svake lag som et mer tilstedeværende skredproblem gjennom større deler av sesongen, med en dominans i siste del. Fokksnøen var selvsagt også et viktig skredproblem, men generelt mindre utbredt enn i årets vinter.

Snødekke med mer luftige vedvarende svake lag. Ikke så lette å oppdage fra overflaten. Foto: regobs.no. Kjetil@obskorps

Fokksnø som skredproblem er lettere håndterbart for oss når vi er ute på tur. Kan ofte gjenkjennes på snøoverflatens egenskaper og endringer i snøoverflatenes hardhet. Fokksnøflakene er også «ferskvare» og stabiliseres normalt i løpet av et par dager. Vedvarende svake lag som skredproblem varer lengre og kan være svært vanskelig å gjenkjenne.  Mange av skredhendelsene/ulykkene vinteren 2018/2019 skjedde sist på sesongen da vedvarende svake lag var et mer utbredt skredproblem og var forårsaket av skred i disse.

Med dette som bakteppe sammen med økt bevissthet hos turfolket til bruk av snøskredvarslene, kan vi konkludere med at snødekket i årets vinter nok også har bidratt til det positive ulykkesbildet vi ser.

Sammensetningen av skredproblemene med generell dominans av fokksnø og fravær av vedvarende svake lag har vært «enklere» å forhold seg. Det har kort sagt vært «lettere» å håndtere snø utfordringene som dermed har bidratt til at vi har unngått ulykker og nesten-ulykker.

Dermed lever vi i håpet om at visjonen om 0 omkomne i snøskred på fastlandsNorge i år skal bli en realitet.

Men vinteren er ikke over.

Måtte vi klare å stå turen helt ut til siste snø er smeltet!! Take Care!