Vårflomanalyse 15. april 2020. Flomutsikten for våren.

Publisert:

Det er fortsatt større sannsynlighet enn normalt for stor vårflom i elver som vesentlig kommer fra indre strøk. I Sør-Norge er det først og fremst elver som har en stor andel av dreneringsområdet over 500-700 moh; i nord gjelder det også elver med lavereliggende dreneringsområde.

Sannsynlighet for størrelse på vårflom i utvalgte elver. Illustrasjon: NVE

 Se større bilde

Det er snømengdene som er det viktigste grunnlaget for å si noe om sannsynlighet for stor vårflom. NVE har beregnet snømengder for hele landet basert på nedbør- og temperaturdata fra Meteorologisk institutt tilbake til 1958. På landsbasis er dette året blant de 5-6 mest snørike årene siden 1958.

- Det er spesielt mye i Troms og Finnmark, sier Inger Karin Engen, hydrolog ved flomvarslingstjenesten i NVE.

 

Stor sannsynlighet for stor vårflom fra sør til nord

Sannsynligheten for stor vårflom er aller størst i Nord-Norge, med opp mot 90% sannsynlighet. Med stor vårflom mener vi her flom på oransje nivå. Det vil si en flom som kan medføre alvorlige skader.
- Men også i resten av landet er det i flere av innlandselvene større sannsynlighet enn normalt for stor vårflom på grunn av mye snø, sier Engen
- Det vil for øvrig alltid være en sannsynlighet for flom på rødt nivå, men våre beregninger viser at denne sannsynligheten er relativt liten, tilføyer hydrologen.

Mest sannsynlig start på vårflomperioden i de større vassdragene er fra slutten av april i Sør-Norge, og fra midten av mai i Nord-Norge. Men vi kan ikke se bort fra at vårflommen kan starte litt tidligere. Det er også scenarier som indikerer at vårflommen kan nå toppen så sent som i slutten av juni og begynnelsen av juli i noen vassdrag.

Helt nederst i denne nyhetssaken ligger det grafer for noen representative elver som indikerer hvordan årets vårflom kan bli.

 

Mjøsa

Når det er mye snø i fjellet i Sør-Norge er det alltid stor oppmerksomhet omkring vårflomutsiktene for landets størst innsjø. Flomlukene i Mjøsa står helt åpne, slik de skal gjøre i henhold til reglementet. Men selv om de fortsatt holdes helt åpne videre utover våren, viser både NVEs og regulantens beregninger at det er stor sannsynlighet for å få høy flomvannstand i Mjøsa i løpet av våren / forsommeren.

Basert på årets snømengder og den variasjon vi har sett i været gjennom de siste tiårene, er det beregnet en sannsynlighet på mer enn 60 % for at vannstanden i Mjøsa skal komme over begynnende skadenivå (123,9 m - NN2000, tilsvarende 6,0 m på lokal skala). Det er beregnet en sannsynlighet på 40-50 % for å nå nivå for 10-års flomvannstand, som er 50 cm høyere enn begynnende skadenivå og ca 15 cm lavere enn flomvannstanden i mai 2018. Mest sannsynlig tidspunkt for flomtopp i Mjøsa er fra midten av mai til begynnelsen av juli.

Se informasjon om regulering av Mjøsa her.

 

Gode forberedelser viktig for å redusere fare for flomskader

NVEs magasinstatistikk viser at det fortsatt er høy fyllingsgrad i reguleringsmagasinene i Sør-Norge.
- Vi oppfordrer regulantene til å følge ekstra nøye med på utviklingen i magasinene og vurdere forhåndstapping slik at magasinene også i år kan ha en vesentlig flomdempende effekt, slik de normalt har på våren, fortsetter Engen.

Les mer om flom i regulerte vassdrag her.

NVE oppfordrer generelt både beredskapsapparatet lokalt og publikum til å følge med og gjøre tiltak for å redusere faren for lokale oversvømmelser i forbindelse med snøsmelting om ettervinteren og våren.

Et viktig tiltak er å flytte alle verdier og løse gjenstander bort fra områder som kan bli oversvømt. Dette dreier seg blant annet om kjøretøy, campingvogner, anleggsmaskiner, rundballer, plast og annet avfall.

Andre viktige tiltak er å åpne og rense avløpsveier som stikkrenner og kummer for å sikre at vannet får fri passasje når det ventes snøsmelting eller regn.

Alle kan bidra og gjøre forberedelser, se flere råd her

 

Hvor stor blir vårflommen?

Hydrologen understreker at vårflom er et årlig fenomen i store deler av landet. Det gjelder først og fremst i elver som kommer fra indre strøk, hvor det kommer mye snø i det meste av dreneringsområdet i løpet av vinteren, som smelter om våren. Akkurat hvor stor vårflommen blir er helt avhengig av været. Blir det en vår med moderat varme og lite nedbør, får vi en ganske normal vårflom, selv om det er uvanlig mye snø. Hvis det derimot skulle bli endel nedbør kombinert med varme, vil det bli uvanlig stor flom i områder med mye snø.

- Også en nedbørfattig, men svært varm vår, kan medføre stor vårflom på grunn av bare snøsmelting, når det er så store snømengder som i år, fortsetter Engen. Sannsynligheten for dette er størst i Finnmark fordi det der kan foregå snøsmelting samtidig i store deler av dreneringsområdet på grunn av relativt små høydeforskjeller. Hvis det skulle bli vedvarende varme kan snøsmelting alene føre til stor flom også i dreneringsområder med større høydeforskjeller, slik vi erfarte i de store elvene på Østlandet i 2018.

 

Resultatet fra vårflomanalysen er vist for noen representative vassdrag i figurene nedenfor.

 

 Scenarier for Polmak i Tanaelva, Finnmark - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

 

Scenarier for Øvrevatn i Salangselv, Troms - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

 

Scenarier for Nervoll i Vefsna, Nordland - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

 

Scenarier for Gaulfoss i Gaula, sør i Trøndelag - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

 

 

Scenarier for Horgheim i Rauma, Møre og Romsdal - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

 

Scenarier for Etna i Drammensvassdraget, Oppland - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

Snømålinger i området indikerer at snømengdene er litt mindre enn det som er brukt i våre beregninger. Basert på disse snømålingene vil dermed sannsynligheten være i underkant av det som er oppgitt her. Størrelsen på årets flom forutsatt vær som i de uthevede årene i figuren, vil også være noe mindre, basert på snømålingene.

 

Scenarier for Orsjoren i Numedalslågen, Buskerud - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

Orsjoren (Ossjøen) ligger høyt oppe i Numedalslågens dreneringsområde, helt oppe på Hardangervidda. Fordi det er reguleringsmagasiner lenger ned i Numedalslågen som tar imot vannet som renner ut av Orsjoren vil dette dempe flommen videre nedover i Numedalslågen. Scenariene for Orsjoren er derfor ikke representative for Numedalslågen nedstrøms magasinene i vassdraget, hvor sannsynligheten for stor vårflom er noe mindre.

 

Scenarier for Losna i Gudbrandsdalslågen, Oppland - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

 

Scenarier for Nybergsund i Trysilelva, Hedmark - se større bilde

Figuren illustrerer hvordan sannsynligheten for stor vårflom er beregnet ut fra årets snømengder, værprognoser neste ni dager, og værutviklingen slik den var i årene 1958-2019.

Det er markert fire årstall som representerer hvert sitt flomforløp, slik årets vårflom vil bli forutsatt at været blir som i hvert enkelt av de fire årene.

Flomvarslingens vakttelefon:

tlf. 40 43 60 00 (ikke SMS)

Hydrolog og flomvarsler Inger Karin Engen:

tlf. 452 47 575 ike@nve.no

Seksjonssjef Hervé Colleuille:

tlf. 945 21 657 hec@nve.no

NVEs varslingstjeneste følger nøye med på utviklingen i elvene, og eventuelle flomvarsler vil bli publisert på varsom.no

Hvis du ikke allerede har abonnert på naturfarevarsler fra varsom.no, kan du gjøre det på abonner.varsom.no

Les mer om aktsomhetsnivåer for flom- og jordskredvarsling

Vårflomanalysen er ikke et varsel

NVE presiserer at denne analysen ikke er et varsel, men sier noe om sannsynligheten for stor vårflom i ulike deler av landet.

 

Hvorfor blir summen av sannsynlighetene (gitt i prosent) for flom på gult, oransje og rødt nivå forskjellig fra 100?

Sannsynligheten for at en flom skal overstige et visst nivå vil avta når nivået øker, slik at sannsynligheten for en flom på rødt nivå vil være mindre enn sannsynligheten for en flom på oransje eller gult nivå. Når nivået for rødt nivå er oversteget, vil også nivået for gult og oransje nivå være oversteget. De tre kategoriene utelukker altså ikke hverandre, og summen av sannsynlighetene for de ulike flomnivåene blir derfor ikke lik 100.

 

Hva menes med dreneringsområde

Dreneringsområde er det området som bidrar med vann til en elv. All nedbør (både regn og snø) som faller i dreneringsområdet til en elv, renner ut i elva. I hydrologisk terminologi omtales begrepet dreneringsområde som nedbørfelt.

 

Rekord-mye snø flere steder

Les NVEs snørapport publsert 30.03.2020

Vassdragsreguleringer bidrar normalt til å utjevne vannføringen i vassdrag, og kan ha betydelig flomdempende effekt. Størrelsen på reguleringsmagasinet i forhold til nedbørfeltet og flomvolumet er avgjørende for reguleringens flomdempende potensial. Noen magasiner gir betydelig flomdemping langt ned i vassdraget. Det betyr ikke at flommer kan unngås i regulerte vassdrag, men de kan dempes. Les mer om hva NVE og regulanten kan gjøre for å minske faren for flom i regulerte vassdrag.

NVE beregner sannsynlighet for flom ved å kjøre dagens vannlager (snø, grunnvann og vannføring) gjennom en hydrologisk modell.

For å kunne si noe om videre utsikter for vårflom bruker NVE informasjon om været slik det har vært på samme tid av året hvert år siden 1958.

Ved hjelp av modeller beregner vi hvor mye snø det er og hvor fuktig det er i bakken. Dette kombinerer vi først med ni dagers værprognose fra Meteorologisk institutt, og deretter historisk vær siden 1958. Da får vi beregnet 62 teoretiske flommer på hvert sted beregningen utføres for. Det danner grunnlag for å si noe om sannsynlighet for stor vårflom i år, og viser variasjonsbredden når det gjelder størrelse på vårflommen.

Resultatet av slike beregninger er vist for noen representative vassdrag i figurene til venstre.