Varslingsområde VestlandVi er inne i en kaldere værtype som bremser nedbrytingen av isen. Under ca. 300-400 moh er det meste isfritt, noe lavere nord i regionen og i indre strøk. Det ligger beskyttende nysnø på isen, men på de laveste islagte vannene skjules svak is av snøen. Store snøfall nord i regionen kan ha gitt overvann.
Se fullt tekstvarsel under istabellen.

Isforholdene fredag 9. april 2021
 
Kystnært
svært lavt
0-200 moh
Lavere
skogsområder
50-400 moh
Høyere
skogsområder
400-700 moh
Lavere
fjellstrøk
700-1100 moh
Høyfjell
over
1100 moh
Svært
små
vann
Små
vann
Mellom-
store
vann
Store
vann
ingen
vann
ingen
vann
ingen
vann

Tekstvarsel for perioden fredag 9. april til fredag 16. april

Under ca. 300-400 moh er det meste isfritt, noe lavere nord i regionen og i indre strøk. Det ligger nå beskyttende nysnø på isen, men på de lavestliggende islagte vannene var allerede vårisdannelsen kommet langt, så snøen skjuler svekket is. Når snøen smelter fortsetter vårisdannelsen. Isen mørkner og forandres til våris, en istype med vertikale iskrystaller (staver) med dårlig binding til hverandre. Denne prosessen har nå tatt en liten pause på grunn av snø på isen og kaldere vær.

Våris har den skumle egenskapen at den kan bære etter en kald natt, men utover formiddagen plutselig miste bæreevnen, sjekk alltid hardheten i isen. På dårlig våris kan man gå gjennom på 30 cm is. Går du gjennom på slik is er det svært vanskelig å komme seg opp da isen bare brister på nytt. Man må ha hjelp fra kamerater med kasteline, eller i verste fall hjelp fra redningstjenesten med helikopter. Man må ha 10 cm solid is for å kunne gå relativt trygt, men du må ikke regne med den delen av isen som er så svak at du lett borer eller hogger den bort. Vårisdannelsen skjer raskest der sola kommer til, så nord- og østsiden av vannet er mest utsatt. Unngå å starte turen i skyggeområdene og bevege deg mot svakere is på solsidene.

Det er alltid svakere is der det er strøm under isen, slik som ved innløp, utløp og i trange sund, og selvsagt i elver. Faren er ekstra stor der vannføringen er høy, altså ved store elver. Utover våren vil vannføringen øke i milde perioder når snø smelter. Dette vil gi økt smelting fra undersiden. Vårisdannelsen går raskere i strømområdene når det også tilføres varme fra undersiden. Flere dødsulykker har skjedd når isfiskere beveger seg mot innløpet på en innsjø, hvor fisket kanskje er best. Der de tidligere på vinteren kunne gå nesten til iskanten, går de overraskende gjennom på råtten våris før de kommer så langt.

Store snøfall nord i regionen kan ha gitt overvann. Når snøen smelter bort vil vårisdannelsen begynne/fortsette. Før det er det først og fremst steder med strøm under isen som svekkes.

Den kjølig værtype forsetter og det blir lite nedbør. Vi venter derfor ingen store endringer i isforholdene de nærmeste dagene.

Men husk at den lavestliggende isen allerede er kommet langt i nedbrytingen. Under ca. 300-400 moh skjules derfor dårlig is under nysnøen.

Det er også verdt å nevne at varme fra innsjøbunnen virker mer der det er grunt. Når kulden uteblir om våren, så blir isen raskere dårlig på grunne myrtjern og langs land.

I fjellet ventes ingen vesentlige endringer i isforholdene, men husk at isen kan være svekket på overraskende steder på vann som er påvirket av kraftverksreguleringer. Se slike "alltid svake områder" som røde felter i bakgrunnskartet på iskart.no.

Vi anbefaler som et minimum å ha ispigger rundt halsen og kasteline tilgjengelig, og helst være flere sammen, særlig på den lavestliggende isen.

Vi oppfordrer alle til å sende inn bilder av islagte eller isfrie vann. All isinformasjon blir med en gang synlig i iskart.no, slik at vi og andre som ferdes i naturen kan følge med hvor langt nedbrytingen av isen er kommet. En kan bruke både appen Varsom Regobs og nettsiden regobs.no.

Les ferdselsrådene for årstiden under bildet, og lær enda mer om trygg ferdsel på Isskolen.

Bilde til isvarselet for Vestland
På Hafslovatnet 169 moh i Luster gikk isen på store deler av vannet rundt 5 april, ettar at isen ble svekket i påsken. De siste dager er det kommet mye nysnø.
Webkamera fra https://www.josvanger.no, 9. april 2021.

Kontaktperson for isvarselet: Kjetil Melvold

Ferdselsråd for årstiden

Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. Når snøsmeltingen tiltar vil områdene med farlig is bli betydelig større.

Binding mellom krystallene
Når isen er snøfri løser vårsolen opp bindingen mellom iskrystallene. Selv tykk is kan bli helt uten bæreevne etter noen dager med sol, særlig dersom nattefrosten uteblir. Heldigvis løsner oftest isen ved land først og danner en råk, slik at en ikke kommer seg ut på den farlige isen. I år med lite snø på isen kan derimot oppløsningen skje før landløsningen. Men så lenge det ligger snø på isen er den beskyttet mot denne nedbrytningen.
 
Skittengrå farge og ”gynging”
Våris med lite bæreevne har en skittengrå farge, og tydelig vertikal krystallstruktur.  Etter nattefrost kan våris bli lys i farge og kan minne om skare/søpeis. Overflaten er sprø, ruglete og ganske hard, og ser derfor trygg ut, men under isen er det stavstruktur med dårlig binding mellom krystallene. Vårisen kan bære etter en kald natt, men brått miste bæreevnen når solen får tak. Kjenner du at isen gynger må du absolutt ikke gå ut på den.

Test isen
Test isen dersom du er i tvil. Til dette anbefaler vi å kjøpe en isstav som er en spiss tyngre utgave av skistaven. Med den slår du lett gjennom svak is og kan sjekke foran deg før du tråkker gjennom. Alternativt kan en kraftig skrutrekker gi deg en god indikasjon på hardheten til isen. Om våren er det nemlig ingen klar sammenheng mellom istykkelse og bæreevne. Selv tykk is kan være uten bæreevne. Når isstaven/skrutrekkeren kjøres ned i isen med stor kraft vil den stoppe etter få cm i god stålis. Du kan ferdes relativt trygt på 10 cm stålis. På dårlig våris slår en derimot lett gjennom 10-20 cm is. Se også etter endringer i overflaten som tyder på at isen har lagt seg til ulik tid. Sjekk istykkelsen på nytt når du krysser slike skillelinjer.

Sikkerhet
På vårisen er det spesielt viktig å gå minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men hjelper deg egentlig lite på dårlig våris. Ofte brister isen når man prøver å komme seg opp på isen, og det er nesten umulig å ta seg opp av et hull i isen alene. Bruk ull innerst! Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.

Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE har i samarbeid med regulanter etablert en landsdekkende wms-tjeneste som markerer med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Områdene vises som bakgrunn på iskart.no. Ser du et magasin som ikke er registrert, så vennligst send en melding til aask@nve.no.

  • Isvarselet gir en oversikt over isforholdene i en region. Det vil alltid være vann, eller deler av vann, som har andre isforhold. Bruk informasjonen med fornuft. Husk at du og ingen andre er ansvarlig for din egen sikkerhet.
  • Ingen vann er helt trygge! Med ordet "farbar" is indikerer vi at det er trygt å gå på isen ved et fornuftig veivalg. Les mer om farbar is her.
  • Isvarselet omfatter vanligvis ikke motorisert ferdsel, elveis og fjordis.