Istykkelse innbefatter beskrivelse av snø og sørpe oppå isen, alle islagene fra toppen og nedover, samt overvann. Du bes om å beskrive:

Av disse er det Snø og Islag som vi ber om at alltid fylles ut, men overvann er også nyttig informasjon for de som skal ferdes på isen.

 

Registrer snø og sørpe oppå isen

Det er viktig å registrere 0 cm i feltet "Tørr snø" om det er snøfritt på isen. Hvis feltet ikke fylles ut blir det antatt at snø ikke er observert.

Det skilles mellom "Tørr snø" og "Sørpe". Sørpe er den delen av snøpakken som er gjennomvåt, så våt at den vil fryse til sørpeis om den blir kald nok. Ofte er det ikke sørpe i det hele tatt oppå isen. Om man ikke registrerer "Sørpe", så settes det 0 cm der. Det feltet kan man utelate, men altså ikke feltet "Tørr snø".

"Tørr snø" er den delen av snøpakken som ikke er "Sørpe". "Tørr snø" kan derfor være en blanding av både fuktig og tørr snø, men den er ikke så våt at den vil fryse til is om det blir kaldt.

Registrer islag

Islag registreres ett lag av gangen fra toppen og nedover. Du angir istype og tykkelsen på laget i cm. Dersom det er to eller flere separate islag med vann/sørpe i mellom så legges også vannlagene inn som "islag". Det er en egen istype for vannlaget.

 

Du har disse istypene å velge mellom, hvor de tre øverste er mest brukt:

Stålis Rent vann som er frosset til is. Du finner den som regel som nederste islag, men noen ganger kan sørpe smelte så mye før refrysing at det ser ut som stålis. Stålis er mørk i fargen og er den sterkeste istypen.
Sørpeis Sørpe som har frosset til en lys istype. Det er enten sørpen oppå isen som har frosset, eller et mellomliggende vann/sørpe-lag. Sørpeis er svakere enn stålis.
Vann/sørpe (mellomlag) Lag med vann og ufrosset sørpe som ligger mellom to islag.
Trolig sørpeis+stålis Det er ett islag som man antar at består av både sørpeis og stålis, men man klarer ikke å skille islagene.
Stålis i nedbryting Om våren tar sola tak i isen og iskrystallene endres til vertikale krystaller med dårlig binding (stavis/våris). Bruk denne koden for stålis som viser tegn til dette, men ennå ikke kan kalles stavis.
Sørpeis i nedbryting Om våren tar sola tak i isen og iskrystallene endres til vertikale krystaller med dårlig binding (stavis/våris). Bruk denne koden for sørpeis som viser tegn til dette, men ennå ikke kan kalles stavis.
Stavis (våris) Om våren tar sola tak i isen og iskrystallene endres til vertikale krystaller med dårlig binding. Stavis kan ofte se mørk ut da krystallene er hule og fyller seg med vann.
Sarr Brukes bare i elv. Sarr er flytende klumper med is som ikke er frosset sammen. De driver på overflaten i en åpen elv, eller under isdekket i en islagt elv. De kan stanse og lage store ansamlinger. Når sarrklumpene fryser sammen til mer kompakt is kan man kalle det sørpeis.
Annet Unngå helst å bruke denne, men kan brukes om ingen av istypene over passer.
Ukjent Blir registrert dersom man ikke fyller ut feltet for istype. Unngå dette!

Du kan lese mer om istyper på Isskolen.

Noen bilder som viser eksempler på istyper:

Sørpeisen er lys av farge, noen ganger helt hvit. Her ser vi 6 cm sørpeis over den mørke stålisen.
Skøytbar fast sørpeis.


Stålis med litt rim.


6 cm klar stålis.


Stavisen/vårisen ser mørk ut da de vertikale krystallene blir fylt med vann.

Stavis slik det ser ut når man slipper en isklump i bakken og den deler seg i alle svake bindinger.

Alle foto: Ånund Kvambekk, NVE


Registrer overvann

Isen flyter da den er litt lettere enn vann. Den er som en flåte som kan tåle noe vekt før den synker. Noen ganger er det så mye snø på isen at isen "synker". Vann trenger da opp gjennom sprekker i isen og væter den nederste delen av snøen. Det dannes sørpe. Sørpen har også oppdrift, så det oppstår en ny likevekt der vannoverflaten er høyere enn isoverflaten. Vi har fått overvann.

Av og til, oftere i fjellet enn i lavlandet, er isen så sprekkfri at vannet ikke finner noen vei opp. Det blir et overtrykk, så når vi borer hull i isen strømmer vannet opp. Vi måler derfor overvannet både før og etter boring.

Hvis det ikke er for mye snø på isen vil det ikke bli overvann og man ser vannoverflaten nede i borehullet.

Når man skal måle overvannet må man skyve snøen til side og måle avstanden fra vannoverflaten til isoverflaten.

Ved registrering tas man gjennom disse spørsmålene i logisk rekkefølge:

Før boring:
Er det overvann?

  • Hvis Ja: Angi avstanden fra vannoverflaten til isoverflaten i cm.
  • Hvis Nei: Ingen flere spørsmål

Etter boring:
Er det overvann?

  • Hvis Ja: Angi avstanden fra vannoverflaten til isoverflaten i cm når vannstrømmen har stabilisert seg.
  • Hvis Nei: Angi avstanden fra isoverflaten til vannflaten nede i hullet i cm.

Hva med regnvann på snøfri is? Man kan oppleve at det har regnet mye og det har smeltet litt is fra oveflaten. Vannet legger seg ofte i dammer med varierende dybde. Det kan være fantastisk gli på skøytene annet enn i de dypeste dammene. Borer man et hull vil vannet renne ned i hullet. Man kan registrere dette på samme måten, med da blir det kanskje 1 cm overvann før boring, og ikke overvann etter boring. Etter boring angis avstanden fra isoverflaten til vannflaten i hullet.

Gå videre til Faretegn
Gå tilbake til Lagre i Varsom Regobs app
Gå tilbake til Lagre i Regobs web