VARSOM: ISVARSLING

LandsoversiktLandsoversikt

Gjelder fra fredag 16. april til fredag 23. april

I lavlandet nær kysten på Øst-, Sør- og Vestlandet har mye is blitt omdannet til våris, og mange steder smeltet helt. Litt inn i landet og i høyden ligger det beskyttende snø på isen. Videre nordover i Nordland har vårisdannelsen også startet på kysten.

Den vinterlige værtypen vi har hatt i første halvdel av april med fortsatt nattefrost i lavere skogsområder, har blitt byttet ut med varmere temperaturer. Selv om det har vært mye vårisdannelse i lavlandet, så har isen båret etter nattefrost. Nå uteblir nattefrosten i lavlandet, og bæreevnen blir raskt kritisk svekket.

Derfor bør man være ekstra varsom på snøfrie vann hvor is er eksponert for vær og vind. Det er meldt en litt kaldere værtype mot slutten av varslingsperioden i hele landet, men fortsatt mildt i lavereliggende strøk.

I Sør-Norge, Trøndelag og Nordland fortsetter nedbryting av lavtliggende snøfri is. I forrige varslingsperiode var det snøfall mange steder i Sør-Norge som førte til noe bremsing i nedbrytningen av isen, men denne snøen er på vei til å smelte. Snøen på allerede snødekte vann vil generelt smelte og føre til overvann, og større vannføring i bekkene vil også svekke isen der det er strøm under isen.

I fjellområder over ca. 1000 - 1200 moh sør i landet, avtagende til ca. 400 moh lengst nord, ventes bare små endringer i overvann og isstyrke.

I detaljvarslene er høydene for isens nedbryting bedre angitt, men det er store usikkerheter, så lær deg å gjenkjenne våris

Våris har den skumle egenskapen at den kan bære etter en kald natt, men utover formiddagen plutselig miste bæreevnen, sjekk alltid hardheten i isen. På dårlig våris kan man gå gjennom på 30 cm is. Går du gjennom på slik is er det svært vanskelig å komme seg opp da isen bare brister på nytt. Man må ha hjelp fra kamerater med kasteline, eller et helikopter. Man må ha 10 cm solid is for å kunne gå relativt trygt, men du må ikke regne med den delen av isen som er så svak at du lett borer eller hogger den bort. Vårisdannelsen skjer raskest der sola kommer til, så nord- og østsiden av vannet er mest utsatt. Unngå å starte turen i skyggeområdene og bevege deg mot svakere is på solsidene.

Det er alltid svakere is der det er strøm under isen, slik som ved innløp, utløp og i trange sund, og selvsagt i elver. Faren er ekstra stor der vannføringen er høy, altså ved store elver. Utover våren vil vannføringen øke i milde perioder når snø smelter. Dette vil gi økt smelting fra undersiden. Vårisdannelsen går raskere i strømområdene når det også tilføres varme fra undersiden. Flere dødsulykker har skjedd når isfiskere beveger seg mot innløpet på en innsjø, hvor fisket kanskje er best. Der de tidligere på vinteren kunne gå nesten til iskanten, går de overraskende gjennom på råtten våris før de kommer så langt.

I fjellet, og lengst nord i Troms og Finnmark, er vannene godt snødekte med tykk is. Nå vil det komme noe overvann og husk at isen kan være svekket på overraskende steder på vann som er påvirket av kraftverksreguleringer. Se slike "alltid svake områder" som røde felter i bakgrunnskartet på iskart.no.

Isvarselet gjelder ikke for fjordis og elveis, men begge deler svekkes raskere enn innsjøisen når det går mot vår.

Vi oppfordrer alle til å sende inn bilder av islagte eller isfrie vann. All isinformasjon blir med en gang synlig i iskart.no, slik at vi og andre som ferdes i naturen kan følge med hvor langt nedbrytingen av isen er kommet. En kan bruke både appen Varsom Regobs og nettsiden regobs.no.

Les ferdselsrådene for årstiden under bildet, og lær enda mer om trygg ferdsel på Isskolen.

Les mer detaljer under detaljvarslene for hver region.

Se detaljer og forventet isutvikling i de 7 varslingsområdene ved å klikke i tabellen under.

Gyldighetsdatoer

Kontaktperson for isvarselet: Solveig Havstad Winsvold

Våris - liten bæreevne

Utløpsos og innløpsos

Åpent vann der elva renner ut av vannets "utløpsos". Dette skyldes at varmt vann fra dypet trekkes opp mot overflaten i utløpssonen. Utløpsoset er størst på dype vann, når vannføringen er stor og lufttemperaturen høy. Midtvinters kan innløpsos og utløpsos være helt snødekte, med tynn is under så her er plumpefaren stor.
Arkivfoto: Kolbjørn Tjessem, Indra Fisketjørn. 490 moh i Gjesdal, 4.mars 2015. Bildet er hentet fra regObs.no.

Se alle isobservasjoner på iskart.no. Iskartet kan også brukes i nettleseren på mobile enheter. Åpne chrome i mobilen og åpne deretter iskart.no.



Se isproblemer i kart

Isproblemer generelt
Isproblemer ved kraftverk

Lær mer om is
Last ned en lettlest rapport med mye bilder som beskriver isprosessene i elver og innsjøer, samt på reguleringsmagasiner (22 Mb). Rapporten har også et eget kapittel om isproblemer og håndtering av disse, med nærmere beskrivelse av elleve større norske vassdrag. (trykk på bildet).

Isvarslingen på sosiale medier