Drammensvassdraget har et nedbørfelt på ca. 17 000 km2 og er landets nest største vassdrag.
Total reguleringskapasitet i Drammensvassdraget er beregnet til 3396 mill. m3, som tilsvarer 35% av midlere årlig tilsig.
Vassdragets nedbørfelt omfatter alle typer østlandslandskap fra lavland til høyfjell. Vassdraget er vidstrakt og når opp mot 2000 meters høyde. Det er varierende bufferkapasitet i nedbørfeltet, fra snaufjell til vann og større myrområder. Det er også store nedbørsforskjeller i de ulike delene av nedbørfeltet. Utløpet er i Drammensfjorden.
Drammensvassdraget kan deles inn i flere deler. Begnavassdraget og Etna-/Dokkavassdraget med Randsfjorden har samløp rett oppstrøms Tyrifjorden, mens Hallingdalsvassdraget og Simoa renner ut i hovedelva rett nedstrøms Tyrifjorden.
I nyere tid er det to store flomhendelser som er verdt å merke seg, vårflommene tidlig i juni i 1967 og i 1995.
Flommen på Østlandet i 1967 forvoldte betydelige skader, også i Begnavassdraget og i Drammensvassdraget. Flommen i 1995 var klart mest dramatisk og forårsaket store skader i Glomma. Også i Drammensvassdraget var det tilløp til skadeflom flere steder. Under 1967-flommen, en 50-årsflom, nådde avløpet ved Bagn opp i over 350 m3/s, og ut av Sperillen 600 m3/s. I Storelva ved Hønefoss var vannføringen over 1000 m3/s. Mange hus, hytter, veier og store jordbruksarealer var helt eller delvis satt under vann.