Snøskredvarsel for Vest-Telemark torsdag 23.03.2017

2
Moderat
Publisert:

Vær varsom i leområder med fokksnø, spesielt vest i regionen. Det finnes også svake lag under den vindtransporterte snøen. I solhelningene kan det løsne skred.

Skredfarevurdering

Nysnø og vind på mandag/tirsdag la opp flak av fokksnø i leområder. Den nyeste fokksnøen vil være mykere og lettere å påvirke enn den gamle fokksnøen. Fokksnøen vil gradvis stabiliseres, og det er meldt lite ny nedbør. De svake lagene i snødekket må tas hensyn til, og der snødekket er tynt og det overliggende laget av snø er tynt eller mykt, vil det være mulig å påvirke de svake lagene ved liten tilleggsbelastning. Mindre skred som løsner i fokksnø kan også påvirke vedvarende svake lag og føre til at skredene blir større. Faretegn som drønn i snødekket er klare signal på ustabilitet, men husk at fravær av slike betyr ikke at snødekket er stabilt! Når solen titter frem kan det gå små naturlig utløse skred i solhelningen. Faregraden vurderes til 2- moderat.

Nysnøflak

Nedføyket svakt lag med nysnø
Flakskred
2 - Små
Liten tilleggsbelastning
Noen bratte heng

Vær forsiktig i bratte heng under og etter snøfallet til nysnøen har stabilisert seg. Hold avstand til hverandre ved ferdsel i brat terreng. Unngå ferdsel i / ved terrengfeller. Skredproblemet finnes overalt hvor det ligger mye nysnø i bratt terreng. Se etter nysnø som binder seg sammen til myke flak og sprekker opp eller fester seg dårlig til den eldre snøen under. Snø som sprekker opp rundt skiene/brettet er et typisk tegn.

Vedvarende svakt lag

Kantkornet snø over skarelag
Flakskred
2 - Små
Liten tilleggsbelastning
Få bratte heng

Hold god avstand til hverandre ved ferdsel i skredterreng. Det er størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner. Fjernutløsning er mulig. Det krever mye kunnskap for å gjenkjenne svake lag i snødekket. Drønnelyder og skytende sprekker er tydelige tegn, men fravær av slike tegn betyr ikke at det er trygt. Vær ekstra forsiktig og tenk konsekvens når du gjør vegvalg, særlig i ukjent terreng, etter snøfall eller vind og i perioder med temperaturstigning.
Tirsdag ble det rapportert om 15 cm nysnø i Rauland. Vind fra vest har fraktet en god del snø over i leområder. Snøoverflaten består i all hovedsak av vindpåvirket snø. Den varierer fra stort sett faste/harde flak med vindskavler til relativt løs snø i enkelte skjermede østvendte leformasjoner. Det er mest snø vest i regionen, og ellers i øst- og nordvendt terreng. Det ligger svake lag med kantkorn i overgangen mellom skare og betydelige mengder fokksnø. Kantkornlaget er aktivt og senest søndag løsnet et str. 3 skred på dette laget i en østside i Vådalen i Vinje. Utbredelsen på kantkornlag er forbundet med usikkerhet, men det kan påvirkes ved liten tilleggsbelastning. Mot bakken ligger det hard og smelteomvandlet snø, som regnes som stabil. Lørdag ble det observert nedføyket overflaterim i nordvendt terreng ved Gaustadtoppen. Utbredelsen på dette laget er usikker, men verdt å merke seg. Onsdag formiddag var det 0 grader på 900 meters høyde og bris fra vest.
Fra onsdag ettermiddag ventes V stiv kuling i fjellet. Enkelte snøbyger i vest, ellers oppholdsvær og litt sol. 0-2 mm nedbør. Litt synkende temperatur. Torsdag ventes V frisk bris i fjellet. Opphold og perioder med sol.
Moderat
2

Resten av torsdag ventes V frisk bris i fjellet. Opphold og perioder med sol. Fredag ventes økning til V opptil sterk kuling i fjellet. Litt snø. 0-10 mm nedbør, mest i vest.

Nysnø og vind på mandag/tirsdag la opp flak av fokksnø i leområder. Ny nedbør vest i regionen på fredag kombinert med vind, gjør at det vil bygge seg opp nye ustabile flak av fokksnø i østvendte leområder. Øst i regionen kommer det lite nedbør og den gamle fokksnøen er nok mer eller mindre stabil. De svake lagene i snødekket må tas hensyn til. Der snødekket er tynt og det overliggende laget av snø er tynt eller mykt, vil det være mulig å påvirke de svake lagene ved liten tilleggsbelastning, men stort sett kreves det større tillegssbelastning for å løse ut skred på dette laget. Husk at en snøskuter er eksempel på stor tilleggsbelastning, og at faretegn som drønn i snødekket er vanskelig å få med seg når en sitter på snøskuteren. Om solen titter frem, og med høye dagtemperaturer, kan det gå små naturlig utløse skred i solhelningen. Faregraden vurderes til 2- moderat.

Om snøskredvarslene

Vi publiserer varsler daglig i perioden 1. desember til 31. mai. Det utarbeides varsel en og to dager fram i tid som publiseres før kl 16. Ved behov oppdateres dagens varsel før kl. 10.