Snøskredvarsel for Vest-Telemark onsdag 22.03.2017

3
Betydelig
Publisert:

Vær forsiktig i leområder med fokksnø, spesielt vest i regionen. Det finnes områder med svake lag under den vindtransporterte snøen.

Skredfarevurdering

Nysnø og vind på mandag la opp flak av fokksnø i leområder. Noe ny snø på tirsdag og onsdag kombinert med vind vil fortsette å danne ustabile flak av fokksnø i leområder. Den nyeste fokksnøen vil være mykere og lettere å påvirke enn den gamle fokksnøen. En enkelt skiløper kan løse ut skred i den nye fokksnøen, men det trolig kreves større tilleggsbelastning, som for eksempel vekten av en snøskuter for å løse ut skred i fokksnøen fra før helgen. Det finnes svake lag av rim og kantkorn i snødekket og enkelte steder kan skred løses ut ved liten tilleggsbelastning. Det er lettest å løse ut skred i vedvarende svake lag der fokksnøen som ligger over er tynn eller myk. Mindre skred som løsner i fokksnø kan påvirke vedvarende svake lag og føre til at skredene blir større. Faretegn som drønn i snødekket er klare signal på ustabilitet, men husk at fravær av slike betyr ikke at snødekket er stabilt. Snøskredfaren er størst vest i regionen og blir vurdert til faregrad 3 - betydelig.

Nysnøflak

Nedføyket svakt lag med nysnø
Flakskred
3 - Middels
Liten tilleggsbelastning
Noen bratte heng

Unngå bratte heng og terrengfeller under og etter snøfallet til nysnøen har stabilisert seg. Skredproblemet finnes overalt hvor det ligger mye nysnø i bratt terreng. Se etter nysnø som binder seg sammen til myke flak og sprekker opp eller fester seg dårlig til den eldre snøen under. Snø som sprekker opp rundt skiene/brettet er et typisk tegn.

Vedvarende svakt lag

Kantkornet snø over skarelag
Flakskred
3 - Middels
Liten tilleggsbelastning
Få bratte heng

Unngå ferdsel i skredterreng og i utløpsområder. Det er størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner. Fjernutløsning er sannsynlig. Det krever mye kunnskap å gjenkjenne svake lag i snødekket. Drønnelyder og skytende sprekker er tydelige tegn, men fravær av slike tegn betyr ikke at det er trygt. Vær ekstra forsiktig etter snøfall eller vind og i perioder med temperaturstigning.
Snøoverflaten består i all hovedsak av vindpåvirket snø. Den varierer fra stort sett faste/harde flak med vindskavler til relativt løs snø i enkelte skjerma østvendte leformasjoner. Det er mest snø vest i regionen, og generelt i øst- og nordvendt terreng. Det ligger svake lag med kantkorn i overgangen mellom skare og betydelige mengder fokksnø. Kantkornlaget er aktivt og senest søndag løsnet et str. 3 skred på dette laget i en østside i Vådalen i Vinje. Utbredelsen på kantkornlag er forbundet med usikkerhet, men det kan påvirkes ved liten tilleggsbelastning. Mot bakken ligger det hard og smelteomvandlet snø som regnes som stabil. Lørdag ble det observert nedføyket overflaterim i nordvendt terreng ved Gaustadtoppen. Utbredelsen på dette laget er usikker, men verdt å merke seg. Tirsdag ble det rapportert om 15 cm nysnø i Rauland. Tirsdag formiddag var det 0 grader på 900 meters høyde og relativt lite vind.
Resten av tirsdag ventes minking til V frisk bris i fjellet. Snøbyger i vest, ellers oppholdsvær. 2-15 m nedbør. Nedbør som regn under 300-600 moh. Litt lavere temperatur. Onsdag ventes V stiv kuling i fjellet. Snøbyger i vest, ellers oppholdsvær. 0-10 mm nedbør. Litt synkende temperatur.
Moderat
2

Fra onsdag ettermiddag ventes V stiv kuling i fjellet. Enkelte snøbyger i vest, ellers oppholdsvær og litt sol. 0-2 mm nedbør. Litt synkende temperatur. Torsdag ventes V frisk bris i fjellet. Opphold og perioder med sol.

Nysnø og vind på mandag/tirsdag la opp flak av fokksnø i leområder. Den nyeste fokksnøen vil være mykere og lettere å påvirke enn den gamle fokksnøen. Fokksnøen vil gradvis stabiliseres, og det er meldt lite ny nedbør. De svake lagene i snødekket må tas hensyn til, og der snødekket er tynt og det overliggende laget av snø er tynt eller mykt, vil det være mulig å påvirke de svake lagene ved liten tilleggsbelastning. Mindre skred som løsner i fokksnø kan også påvirke vedvarende svake lag og føre til at skredene blir større. Faretegn som drønn i snødekket er klare signal på ustabilitet, men husk at fravær av slike betyr ikke at snødekket er stabilt! Når solen titter frem kan det gå små naturlig utløse skred i solhelningen. Faregraden vurderes til 2- moderat.

Om snøskredvarslene

Vi publiserer varsler daglig i perioden 1. desember til 31. mai. Det utarbeides varsel en og to dager fram i tid som publiseres før kl 16. Ved behov oppdateres dagens varsel før kl. 10.