Snøskredvarsel for Nordenskiöld Land søndag 03.02.2019

2
Moderat
Publisert:

Det finnes vedvarende svake lag av kantkorn i snødekket som kan påvirkes av en skiløper eller skuter der snødekket er tynt. Fersk fokksnø kan også gi skred.

Vedvarende svakt lag (flakskred)

Nedsnødd eller nedføyket kantkornet snø

Hold god avstand til hverandre ved ferdsel i skredterreng. Det er størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner. Fjernutløsning er mulig. Det krever mye kunnskap for å gjenkjenne svake lag i snødekket. Drønnelyder og skytende sprekker er tydelige tegn som betyr at dere påvirker svake lag og bør unngå skredterreng, men fravær av slike tegn betyr ikke at det er trygt. Vær ekstra forsiktig og tenk konsekvens når du gjør vegvalg, særlig i ukjent terreng, etter snøfall eller vind og i perioder med temperaturstigning.
3 - Store
Stor tilleggsbelastning
Noen bratte heng

Fokksnø (flakskred)

Nedføyket svakt lag med nysnø

Vær forsiktig i områder brattere enn 30 grader med fokksnø til den har fått stabilisert seg. Hold avstand mellom hverandre ved ferdsel i bratt terreng. Det er størst sannsynlighet for å løse ut skred på kul-formasjoner i terrenget og der fokksnøen er myk. Se etter områder hvor vinden nylig har lagt fra seg fokksnø, typisk bak rygger, i renneformasjoner og søkk. Lokale vindeffekter og skiftende vindretning kan gi stor variasjon i hvor fokksnøen legger seg. Snø som sprekker opp rundt skiene/brettet er et typisk faretegn.
2 - Middels
Liten tilleggsbelastning
Noen bratte heng

Usikker på hvordan du skal forstå innholdet i et snøskredvarsel?

Vedvarende svake lag ligger i/under gammel fokksnø og kan påvirkes av for eksempel en snøskuter. Skredproblemet med fokksnøflak vedvarer, men nysnømengdene ventes å bli små slik at det blir lite ny snø å flytte på. Temperaturen er gunstig og stabilisering skjer relativt raskt. Vær oppmerksom på ny vindøkning som igjen gir rask pålagring i leheng, men uforandret vindretning gjør at skredproblemene ikke ventes å bli endret. Skred i den ferske fokksnøen kan også føre til påvirkning av vedvarende svake lag og gi større skred.
Nysnø har de siste dagene kommet med vind og ligger ujevnt fordelt, mest i heng mot N og V. Det gamle snødekket som mange steder fortsatt ligger i overflaten er preget av svært harde fokksnøflak fra 10 januar eller mildværskare fra før jul. Det ligger mest snø i heng mot V.
Vedvarende svake lag i snødekket har ulik utbredelse og det varierer mye om de kan påvirkes. Høyt i snødekket ligger kantkorn, hovedsakelig i fokksnøen eller ved et tynt skarelag. Størst utbredelse i heng mot V. Lengre ned i det gamle snødekket finnes kantkornlag i forbindelse med skarelag i alle himmelretninger som det er svært vanskelig å påvirke.
Det er ikke rapportert om noe skredaktivitet siste dager.
Torsdag ble det rapportert om fersk fokksnø i vestvendte heng i alle høydenivå. Stabilitetstester viser at det enkelte steder er lett å påvirke kantkornlaget som også gir bruddforplantning, Andre steder skal det mer til. Lørdag er det observert økende nedbør som snø og vindtransport fra SØ i Reindalen.
1 - 3 nedbør mm i døgnet.
Frisk bris fra sørøst., endring til stiv kuling fra sørøst om ettermiddagen.
-11 °C til -8 °C på 700 moh.
Skyet.

For oppdatert værvarsel se yr.no
0 - 2 nedbør mm i døgnet.
Liten kuling fra sør.
-9 °C til -8 °C på 700 moh.
Skyet.

For oppdatert værvarsel se yr.no
  1. Ekstremt (>30 mm/t)
  2. Mye nedbør (>15 mm/t)
  3. Lite nedbør (1 mm/t)
  4. Mangler data fra radar

Vi publiserer daglig snøskredvarsler i perioden fra 1. desember til 31. mai. Det utarbeides varsel to dager fram i tid, som publiseres før kl 16. Ved behov oppdateres dagens varsel før kl. 10. I skuldersesongene (fra 20. oktober til 30. november og fra 1. til 20. juni) publiseres kun varsler ved stor og meget stor snøskredfare.