Snøskredvarsel for Nordenskiöld Land torsdag 20.04.2017

Velg dato

2
Moderat
Publisert:

Vær forsiktig i terrengformasjoner som samler fokksnø. Vær varsom når du ferdes i terreng med skavler. Skavlbrudd kan skje! Svake lag i snøen kan også påvirkes.

Fokksnø

Dårlig binding mellom lag i fokksnøen

Vær forsiktig i områder brattere enn 30 grader med fokksnø til den har fått stabilisert seg. Hold avstand mellom hverandre ved ferdsel i bratt terreng. Det er størst sannsynlighet for å løse ut skred på kul-formasjoner i terrenget og der fokksnøen er myk. Se etter områder hvor vinden nylig har lagt fra seg fokksnø, typisk bak rygger, i renneformasjoner og søkk. Lokale vindeffekter og skiftende vindretning kan gi stor variasjon i hvor fokksnøen legger seg. Snø som sprekker opp rundt skiene/brettet er et typisk tegn.
Flakskred
2 - Små
Liten tilleggsbelastning
Noen bratte heng

Vedvarende svakt lag

Kantkornet snø over skarelag

Hold god avstand til hverandre ved ferdsel i skredterreng. Det er størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner. Fjernutløsning er mulig. Det krever mye kunnskap for å gjenkjenne svake lag i snødekket. Drønnelyder og skytende sprekker er tydelige tegn, men fravær av slike tegn betyr ikke at det er trygt. Vær ekstra forsiktig og tenk konsekvens når du gjør vegvalg, særlig i ukjent terreng, etter snøfall eller vind og i perioder med temperaturstigning.
Flakskred
3 - Middels
Stor tilleggsbelastning
Noen bratte heng
Lite sannsynlig

Usikker på hvordan du skal forstå innholdet i et snøskredvarsel?

Økende vindstyrke vil frakte tilgjengelig løssnøen over i leområder. Antagelig tar vinden livet av overflaterimet, men der rimet har fått ligge i le kan rimkystallene forbli intakte under den ferske fokksnøen. Skred i den ferske fokksnøen kan løses ut av en enkelt skiløper. Økende vind fra Ø kombinert med tilgjengelig løssnø vil også føre til ekstra tilleggslast på mange av de vestvendte skavlene som nå er store og «brekke-ferdige». Hold avstand til skavler både når du ferdes på toppene, og når du ferdes i terrenget under. Skavlbrudd er også et eksempel på stor tilleggslast som kan føre til brudd i kantkornlaget. Svake lag av kantkorn kan også trolig påvirkes av vekten av en snøskuter. Stigende temperatur og sol kan også påvirke bindingene i snødekket og gjøre det lettere å påvirke de ferske fokksnøflakene samt trigge skavlbrudd. Snøskredfaren vurderes til 2-moderat.
Det ligger 1-5 mm løssnø i snøoverflaten. I tillegg er det gjort observasjoner av overflaterim siste døgn. For øvrig er snødekket vindpåvirket. Observasjoner viser at der solen varmer og snødekket er tynt, sprekker fokksnøen opp under vekten av en skiløper. Flak av fokksnø finnes i de fleste himmelretninger, men det er mest snø i vestvendte leområder. Det finnes lag av kantkorn under fokksnø i alle himmelretninger, men det har ikke blitt observert skred på dette laget i de siste dagene. Det finnes også flere kantkornlag dypere i snødekket, men det skal stort sett mye til for å få påvirke disse lagene. Det har blitt observert mange ferske skavlbrudd over vestvendte fjellsider i det siste. I lavlandet, og opp til om lag 500 moh består den nederste delen av snødekket av stort sett stabil, frossen smelteomvandlet snø. Det har ikke kommet nedbør av betydning i regionen det siste døgnet frem til onsdag, men det har vært Ø-bris og onsdag morgen er det -9⁰C og stigende temperatur ved Svalbard Lufthavn, 28 moh..

Observasjoner siste 3 døgn

Rapportert av: Jannicke@obskorps (***)

i kommune: SVALBARD

Faretegn

RimkrystallerOverflaterim over ca 550 moh

Faretegn

Annet faretegn (spesifiser)Tross lite tilgjengelig snø for transport, er det bra føyke på toppene, så en del forflytning i høyden/på platåene, og i tillegg noen fallvinder feks fra Gruvefjellet.

Skredfarevurdering

2 Moderat

Stabilitetstest

Ikke gittCTM14@3cmQ2

Stabilitetstest

Ikke gittCTH28@12cmQ2

Stabilitetstest

Ikke gittECTN12@12cmQ2

Stabilitetstest

GodIkke gitt@0cmIkke spesifisert

Skredproblem

Nedsnødd eller nedføyket overflaterim

Skredproblem

Kantkornet snø ved bakken

Vær

Ikke nedbør-9.0 grader

Bilde fra regobs

Rapportert av: OleJ (Ukjent)

i kommune: SVALBARD

Faretegn

Ingen faretegn observert

Vær

Ikke nedbør-7.9 grader

Bilde fra regobs

Rapportert av: VegardN (Ukjent)

i kommune: SVALBARD

Vær

Ikke nedbør-10.4 grader

Bilde fra regobs

Rapportert av: Gustav@NVE (Ukjent)

i kommune: SVALBARD

Bilde fra regobs

Rapportert av: Kjetil@obskorps (****)

i kommune: SVALBARD

Vær

Ikke nedbør0 grader

Bilde fra regobs

Rapportert av: Kjetil@obskorps (****)

i kommune: SVALBARD

Snødekke

0 cm snødybde0 cm nysnø siste døgn

Bilde fra regobs
Bilde fra regobs
Bilde fra regobs
Bilde fra regobs

Rapportert av: Martini@unis (***)

i kommune: SVALBARD

Faretegn

RimkrystallerOmråde: I denne fjellsiden. Beskrivelse: Overflaterim ned på Larsbreen fra 550moh og i siden opp mot Trollsteinen

Vær

Ikke nedbør-13.0 grader

Snødekke

0 cm snødybde0 cm nysnø siste døgn

Bilde fra regobs
Bilde fra regobs
Bilde fra regobs

Rapportert av: Kjetil@obskorps (****)

i kommune: SVALBARD

Snødekke

0 cm snødybde0 cm nysnø siste døgn

Bilde fra regobs

Rapportert av: Jannicke@obskorps (***)

i kommune: SVALBARD

Faretegn

Ingen faretegn observert

Skredfarevurdering

2 Moderat

Stabilitetstest

Ikke gittECTX@0cmIkke spesifisert

Stabilitetstest

Ikke gittCTN@0cmIkke spesifisert

Stabilitetstest

GodIkke gitt@0cmIkke spesifisert

Skredproblem

Kantkornet snø over skarelag

Vær

Ikke nedbør-10.0 grader

Snødekke

135 cm snødybde0 cm nysnø siste døgn

Skredaktivitet

Antall: 
Ingen skredaktivitet
Størrelse: 
Ikke gitt
Type: 
Ikke gitt

Bilde fra regobs

Rapportert av: Jannicke@obskorps (***)

i kommune: SVALBARD

Fritekst

Fra Lia mot Platåfjellet

Bilde fra regobs

Vi publiserer daglig snøskredvarsler i perioden fra 1. desember til 31. mai. Det utarbeides varsel to dager fram i tid, som publiseres før kl 16. Ved behov oppdateres dagens varsel før kl. 10. I skuldersesongene (fra 20. oktober til 30. november og fra 1. til 20. juni) publiseres kun varsler ved stor og meget stor snøskredfare.