Snøskredvarsel for Nordenskiöld Land onsdag 19.04.2017

2
Moderat
Publisert:

Det finst svake lag i snødekket som kan påverkast av skiløparar eller ein skuter. Det er også mogeleg å løyse ut skred i fokksnøen. Ver varsom under skavlar.

Skredfarevurdering

Det finst svake lag av kantkorn under fokksnøen. Desse kan påverkast ved stor tilleggslast, td. frå ein skuter eller ved skavlbrekk. Mange vestvendte skavlar er no store og kan brekke. Faren for skavlbrekk er størst ved pålagring av fersk fokksnø, regnver eller ved temperaturauke. Kantkornlag finst i alle himmelretningar. Eldre fokksnø i vestvendte leområde har no mest truleg stabilisert seg, og det skal stor tilleggslast til for å påverke denne. Men når fokksnøen vert oppvarma, kan den la seg påverke av vekta frå ein skiløpar. Dette skjer lettast der fokksnøflaka er tynne. Snøskredfaren vert vurdert til faregrad 2-moderat.

Vedvarende svakt lag

Kantkornet snø over skarelag
Flakskred
3 - Middels
Stor tilleggsbelastning
Noen bratte heng

Hold god avstand til hverandre ved ferdsel i skredterreng. Det er størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner. Fjernutløsning er mulig. Det krever mye kunnskap for å gjenkjenne svake lag i snødekket. Drønnelyder og skytende sprekker er tydelige tegn, men fravær av slike tegn betyr ikke at det er trygt. Vær ekstra forsiktig og tenk konsekvens når du gjør vegvalg, særlig i ukjent terreng, etter snøfall eller vind og i perioder med temperaturstigning.

Fokksnø

Dårlig binding mellom lag i fokksnøen
Flakskred
2 - Små
Stor tilleggsbelastning
Noen bratte heng

Vær forsiktig i områder brattere enn 30 grader med fokksnø til den har fått stabilisert seg. Hold avstand mellom hverandre ved ferdsel i bratt terreng. Det er størst sannsynlighet for å løse ut skred på kul-formasjoner i terrenget og der fokksnøen er myk. Se etter områder hvor vinden nylig har lagt fra seg fokksnø, typisk bak rygger, i renneformasjoner og søkk. Lokale vindeffekter og skiftende vindretning kan gi stor variasjon i hvor fokksnøen legger seg. Snø som sprekker opp rundt skiene/brettet er et typisk tegn.
Snødekket er vindpåverka og for det meste hardt, men i nokre områder finst det litt turr laussnø i overflata. Observasjonar viser at der sola varmar og snødekket er tynt, sprekker fokksnøen opp under vekta av ein skiløpar. Flak av fokksnø finst i forskjellege himmelretningar, men det er mest snømengder i vestvendte leområde. Det finst lag av kantkorn under fokksnø i alle himmelretningar, men det har ikkje vore observert skred på dette laget i dei siste dagane. Det finst også fleire kantkornlag djupare i snødekket. Det har vore observert mange ferske skavlbrot over vestvendte fjellsider i det siste. I låglandet, og opp til om lag 500 moh består den nedste delen av snødekket av stort sett stabil, frosen smelteomvandla snø. Det har ikkje kome nedbør av betydning i regionen det siste døgnet. Tysdag føremiddag var det på Gruvefjellet (464 moh) ved Longyearbyen -15 ⁰C, og det blåste 5,5 m/s frå søraust.
Resten av tirsdag ventes Ø bris i fjellet. Stort sett oppholdsvær og noe sol, men litt snø i øst. 0-2 mm nedbør. Litt stigende temperatur, men fortsatt minusgrader. Onsdag ventes Ø-SØ bris i fjellet, om ettermiddagen økning til liten kuling. Oppholdsvær og perioder med sol. Omtrent uendret temperatur.
Moderat
2

Fra onsdag ettermiddag ventes økning til Ø-SØ liten kuling utsatte steder. Oppholdsvær og perioder med sol. Minusgrader. Torsdag ventes Ø-SØ periodevis liten kuling utsatte steder. Stort sett oppholdsvær, perioder med sol. Litt stigende temperatur, men fortsatt minusgrader.

Økende vindstyrke vil frakte tilgjengelig løssnøen over i leområder. Antagelig tar vinden livet av overflaterimet, men der rimet har fått ligge i le kan rimkystallene forbli intakte under den ferske fokksnøen. Skred i den ferske fokksnøen kan løses ut av en enkelt skiløper. Økende vind fra Ø kombinert med tilgjengelig løssnø vil også føre til ekstra tilleggslast på mange av de vestvendte skavlene som nå er store og «brekke-ferdige». Hold avstand til skavler både når du ferdes på toppene, og når du ferdes i terrenget under. Skavlbrudd er også et eksempel på stor tilleggslast som kan føre til brudd i kantkornlaget. Svake lag av kantkorn kan også trolig påvirkes av vekten av en snøskuter. Stigende temperatur og sol kan også påvirke bindingene i snødekket og gjøre det lettere å påvirke de ferske fokksnøflakene samt trigge skavlbrudd. Snøskredfaren vurderes til 2-moderat.

Om snøskredvarslene

Vi publiserer varsler daglig i perioden 1. desember til 31. mai. Det utarbeides varsel en og to dager fram i tid som publiseres før kl 16. Ved behov oppdateres dagens varsel før kl. 10.