Snøskredvarsel for Nordenskiöld Land onsdag 15.03.2017

2
Moderat
Publisert:

Krevende forhold, vær forsiktig i bratt terreng med fersk fokksnø. Det finnes vedvarende svakt lag av kantkorn i snødekket.

Skredfarevurdering

Noe nysnø og vind fra SØ vil føre til små ustabile fokksnøflak i noen NV-vendte leheng og terrengformasjoner som samler snø. Fokksnøen vil stabiliseres gradvis, men ligger stedvis over lag av løsere snø. Lokalt kan det fortsatt være mulig å løse ut skred med liten tilleggsbelastning. Det finnes vedvarende svake lag av kantkorn i snødekket. Det som ligger høyest i snødekket ligger over et skarelag. For det meste skal det stor tilleggsbelastning til for å påvirke dette laget, men det kan variere. En snøskuter, skavlbrekk eller mindre skred som løsner i nyere snø kan påvirke dette laget og føre til at skredene blir større. Drønn i snødekket er et tydelig tegn på at svake lag påvirkes i snødekket. Det er en krevende situasjon selv om tendensen er synkende, skredfaren vurderes til 2- moderat.

Fokksnø

Nedføyket svakt lag med nysnø
Flakskred
3 - Middels
Stor tilleggsbelastning
Noen bratte heng

Vær forsiktig i områder brattere enn 30 grader med fokksnø til den har fått stabilisert seg. Hold avstand mellom hverandre ved ferdsel i bratt terreng. Det er størst sannsynlighet for å løse ut skred på kul-formasjoner i terrenget og der fokksnøen er myk. Se etter områder hvor vinden nylig har lagt fra seg fokksnø, typisk bak rygger, i renneformasjoner og søkk. Lokale vindeffekter og skiftende vindretning kan gi stor variasjon i hvor fokksnøen legger seg. Snø som sprekker opp rundt skiene/brettet er et typisk tegn.

Vedvarende svakt lag

Kantkornet snø over skarelag
Flakskred
3 - Middels
Stor tilleggsbelastning
Noen bratte heng

Hold god avstand til hverandre ved ferdsel i skredterreng. Det er størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner. Fjernutløsning er mulig. Det krever mye kunnskap for å gjenkjenne svake lag i snødekket. Drønnelyder og skytende sprekker er tydelige tegn, men fravær av slike tegn betyr ikke at det er trygt. Vær ekstra forsiktig og tenk konsekvens når du gjør vegvalg, særlig i ukjent terreng, etter snøfall eller vind og i perioder med temperaturstigning.
Nysnø og vind av skiftende retning har den siste tiden gitt fersk fokksnø i ulike himmelretninger, det siste døgnet i leheng mot N-NØ. Under fokksnøen mot gammel skare ligger det et kantkornlag og dette skredproblemet kan gi de største skredene akkurat nå. Det skal trolig stor tilleggsbelastning til for å påvirke dette svake lagene, men det vil variere fra sted til sted. I høyden, over ca. 400 moh, finnes mer lagdelt snø som har overlevd mildvær. Her finnes også et dyptliggende kantkornlag. I helgen ble det observert flere mindre skred i øst og sørøstvendt terreng, og faretegn som drønn og skytende sprekker. Mandag ble det rapportert om at fersk fokksnø løste ut på lag av løsere snø ved liten tilleggsbelastning. Det er varierende mengder løs snø tilgjengelig for vindtransport. Tirsdag morgen var det minus 2 grader og laber bris fra SØ på Gruvefjellet (464 moh).
Fra tirsdag ettermiddag ventes SØ frisk bris utsatte steder. Litt snø, 3-5 mm nedbør. Rundt 0 grader i lavlandet. Onsdag ventes økning til NØ liten kuling utsatte steder. Litt snø, 3-6 mm nedbør. Synkende temperatur.
Moderat
2

Fra onsdag ettermiddag ventes økning til NØ liten kuling utsatte steder. Litt snø, 3-6 mm nedbør. Synkende temperatur. Torsdag ventes N-NØ opptil stiv kuling utsatte steder. Stort sett oppholdsvær. Kaldt.

Noe nysnø og vind fra N-NØ vil føre til små ustabile fokksnøflak i noen S-SV-vendte leheng og terrengformasjoner som samler snø. Fokksnøen vil stabiliseres gradvis, men ligger stedvis over lag av løsere snø. I noen bratte heng kan det fortsatt være mulig å løse ut skred med liten tilleggsbelastning. Kaldere vær fører til at stabilisering av fokksnø tar lenger tid. Det finnes vedvarende svake lag av kantkorn i snødekket. Det som ligger høyest i snødekket ligger over et skarelag. For det meste skal det stor tilleggsbelastning til for å påvirke dette laget, men det kan variere. En snøskuter, en gruppe skiløpere, skavlbrekk eller mindre skred som løsner i nyere snø kan påvirke dette laget og føre til at skredene blir større. Drønn i snødekket er et tydelig tegn på at svake lag påvirkes. Det er komplekse forhold, skredfaren vurderes til 2- moderat.

Om snøskredvarslene

Vi publiserer varsler daglig i perioden 1. desember til 31. mai. Det utarbeides varsel en og to dager fram i tid som publiseres før kl 16. Ved behov oppdateres dagens varsel før kl. 10.

Observasjoner

Rapportert av: Kjetil@obskorps (****)

i kommune: SVALBARD

Faretegn

Ingen faretegn observert

Snødekke

0 cm snødybde 0 cm nysnø siste døgn

Vær

Ikke nedbør -10.0 grader

Skredfarevurdering

2 Moderat

Skredproblem

Nedføyket svakt lag med nysnø

Stabilitetstest

Middels ECTP12@28cmQ3

Rapportert av: Jannicke@obskorps (***)

i kommune: SVALBARD

Faretegn

Ingen faretegn observert

Snødekke

77 cm snødybde 1 cm nysnø siste døgn

Vær

Ikke nedbør -1.0 grader

Skredaktivitet

Ingen skredaktivitet

Skredfarevurdering

2 Moderat

Skredproblem

Kantkornet snø over skarelag

Stabilitetstest

Middels CTM11@27cmQ2

Stabilitetstest

Ikke gitt ECTN21@12cmQ2

Stabilitetstest

Ikke gitt Ikke gitt@0cmIkke spesifisert

Rapportert av: Xandi (Ukjent)

i kommune: SVALBARD

Rapportert av: Vegard@spitra (*)

i kommune: SVALBARD

Faretegn

Ingen faretegn observert Den vindtransporterte snøen virker å ha stabilisert seg. Ingen skytene sprekker. Men det er sjiktlag i fokksnøen som kan skli ut på mykere snø. På Longyearbreen ligger det gjevnt fordelt ca. 10 cm ubundet snø over den relativt ferskefokksnøen. Så i terrenget er det snø tilgjengengelig for transport spesielt nede i slukter og daler. Tempraturen er gunstig og har ligget mellom -5 - 0 grader siste døgnet.

Rapportert av: Markus@unis (Ukjent)

i kommune: SVALBARD

Faretegn

Ingen faretegn observert

Fritekst

Performed a ECTP11@37 down on facets 1mm. However due to process errors this test is not reliable.