Snøskredvarsel for Nordenskiöld Land tirsdag 20.02.2018

2
Moderat
Publisert:

Det finnes svake lag i snødekket som kan trigges av en skiløper eller skuter der snødekket er tynt. Fokksnø kan også gi skred.

Vedvarende svakt lag

Kantkornet snø ved bakken

Hold god avstand til hverandre ved ferdsel i skredterreng. Det er størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner. Fjernutløsning er mulig. Det krever mye kunnskap for å gjenkjenne svake lag i snødekket. Drønnelyder og skytende sprekker er tydelige tegn, men fravær av slike tegn betyr ikke at det er trygt. Vær ekstra forsiktig og tenk konsekvens når du gjør vegvalg, særlig i ukjent terreng, etter snøfall eller vind og i perioder med temperaturstigning.
Flakskred
3 - Middels
Stor tilleggsbelastning
Mange bratte heng

Vedvarende svakt lag

Kantkornet snø over skarelag

Hold god avstand til hverandre ved ferdsel i skredterreng. Det er størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner. Fjernutløsning er mulig. Det krever mye kunnskap for å gjenkjenne svake lag i snødekket. Drønnelyder og skytende sprekker er tydelige tegn, men fravær av slike tegn betyr ikke at det er trygt. Vær ekstra forsiktig og tenk konsekvens når du gjør vegvalg, særlig i ukjent terreng, etter snøfall eller vind og i perioder med temperaturstigning.
Flakskred
2 - Små
Stor tilleggsbelastning
Mange bratte heng

Fokksnø

Nedføyket svakt lag med nysnø

Vær forsiktig i områder brattere enn 30 grader med fokksnø til den har fått stabilisert seg. Hold avstand mellom hverandre ved ferdsel i bratt terreng. Det er størst sannsynlighet for å løse ut skred på kul-formasjoner i terrenget og der fokksnøen er myk. Se etter områder hvor vinden nylig har lagt fra seg fokksnø, typisk bak rygger, i renneformasjoner og søkk. Lokale vindeffekter og skiftende vindretning kan gi stor variasjon i hvor fokksnøen legger seg. Snø som sprekker opp rundt skiene/brettet er et typisk faretegn.
Flakskred
2 - Små
Stor tilleggsbelastning
Få bratte heng

Usikker på hvordan du skal forstå innholdet i et snøskredvarsel?

Det finnes i store deler av regionen et vedvarende svakt lag av kantkorn nede ved bakken. Skred som løsner på dette laget forventes å kunne bli av str. 3 i enkelte heng. Det er også vedvarende svakt lag av kantkort mellom skarelag i snødekket rundt Longyearbyen. Tydelige tegn på dette er drønn i snøen og skytende sprekker. Skred som løsner på dette laget forventes bli være av str. 2. Det er lettest å løse ut skred der snødekket er tynt eller der den overliggende snøen er myk. I noen leheng mot vest og mot nord kan det ligge ustabile fokksnøflak som fortsatt vil være mulig å påvirke.
Snøoverflaten er stort sett vindpåvirket, med fokksnø av ulik hardhet i leheng mot V-NØ. Fra vestvendte topper har det bygget seg opp tydelige skavler. Det er ujevn fordeling av snøen i terrenget. Oppstikkende terreng og rygger er stort sett avblåst. Stedvis finnes løs snø der vinden ikke har tatt tak. I lavereliggende strøk er det flere plasser et tynt skarelag. Det ligger overflaterim på snødekket.
Observatører har meldt om kantkorn under skarelag høyere oppe i snødekket. Drønn og skytende sprekker indikerer dette. Det finnes også et kantkornlag ved bakken, men det er de fleste steder dekket av et tykt og hardt snødekke som har frosset etter mildvær.
Det ble lørdag observert skytende sprekker og drønn i snødekket.
Nedbør
0 mm i døgnet
Vind
Stille/svak vind fra sør

For oppdatert værvarsel se yr.no
Nedbør
2 mm i døgnet, opp mot 8 mm i mest utsatt område
Vind
Bris fra sørvest
Temperatur
-10 °C til -6 °C på 500 moh
Skydekke
Skyet

For oppdatert værvarsel se yr.no

Vi publiserer daglig snøskredvarsler i perioden fra 1. desember til 31. mai. Det utarbeides varsel to dager fram i tid, som publiseres før kl 16. Ved behov oppdateres dagens varsel før kl. 10. I skuldersesongene (fra 20. oktober til 30. november og fra 1. til 20. juni) publiseres kun varsler ved stor og meget stor snøskredfare.