Snøskredvarsel for Nordenskiöld Land onsdag 20.02.2019

2
Moderat
Publisert:

Det finnes svake lag i snødekket som kan trigges av en skiløper eller skuter der snødekket er tynt. Fokksnø i høyden kan gi skred, og vær også obs på skavler.

Vedvarende svakt lag (flakskred)

Nedsnødd eller nedføyket kantkornet snø

Hold god avstand til hverandre ved ferdsel i skredterreng. Det er størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner. Fjernutløsning er mulig. Det krever mye kunnskap for å gjenkjenne svake lag i snødekket. Drønnelyder og skytende sprekker er tydelige tegn som betyr at dere påvirker svake lag og bør unngå skredterreng, men fravær av slike tegn betyr ikke at det er trygt. Vær ekstra forsiktig og tenk konsekvens når du gjør vegvalg, særlig i ukjent terreng, etter snøfall eller vind og i perioder med temperaturstigning.
3 - Store
Stor tilleggsbelastning
Noen bratte heng
Lite sannsynlig

Fokksnø (flakskred)

Dårlig binding mellom lag i fokksnøen

Vær forsiktig i områder brattere enn 30 grader med fokksnø til den har fått stabilisert seg. Hold avstand mellom hverandre ved ferdsel i bratt terreng. Det er størst sannsynlighet for å løse ut skred på kul-formasjoner i terrenget og der fokksnøen er myk. Se etter områder hvor vinden nylig har lagt fra seg fokksnø, typisk bak rygger, i renneformasjoner og søkk. Lokale vindeffekter og skiftende vindretning kan gi stor variasjon i hvor fokksnøen legger seg. Snø som sprekker opp rundt skiene/brettet er et typisk faretegn.
2 - Middels
Liten tilleggsbelastning
Få bratte heng

Usikker på hvordan du skal forstå innholdet i et snøskredvarsel?

Det er vedvarende svake lag av kantkorn i snødekket, men det skal stort sett mye til å klare å påvirke de ulike svake lagene siden den overliggende fokksnøen er relativt hard. Merk at det kan være lett å påvirke svake lag i snødekket ved stor tilleggsbelastning som f.eks. en snøskuter. Skredene kan bli størst i vestvendte fjellsider der det generelt ligger mest snø, men vær også oppmerksom i østvendte fjellsider. Der kan kantkornlag være lettere å påvirke og har bedre bruddforplantningsevne som følge av at snødekket og kantkornlaget er tynnere. I enkelte sørvendte leheng har det lagt seg fokksnøflak som følge av litt snø og nordavind som har flyttet på den løse snøen som ligger i terrenget fra før. Fokksnøflak trenger tid å stabilisere seg når det er kaldt vær som nå. Skredproblemet vurderes ikke som stort, men slike flak er lettere å løse ut og bør bli tatt hensyn til om du går til fots. Mellom lag i fokksnøen er det i ferd med å danne seg et svakt lag av kantkorn.
Snødekket varierer mellom avblåste rabber, stedvis med skare, og fokksnø av forskjellig hardhet. I noen leområder ligger det fremdeles ubunden snø. I starten av forrige uke kom det litt nysnø i kombinasjon med østavind, men etter det har det vært lite eller ingen nedbør. Det ligger mest snø i fjellsider som vender mot V-N. Det kom i Longyearbyen et lite dryss med nysnø natt til mandag.
Lag av kantkorn finnes i snødekket. Det har både begynt å utvikle seg kantkorn i gammel fokksnø, og det er kantkorn under skarelag lengre nede i snødekket. Disse er stort sett dekket av hard vindpakket snø og det skal mye til for å løse ut skred på disse lagene. Kulde og stor temperaturgradient i snødekket vil føre til at svake lag utvikles videre.
Det gikk flere små skred i fokksnøen langs løypen på østsiden av Bolterdalen tidlig mandag. Lørdag ble det observervert skavlbrudd i Helvetiadalen.
Det er tidligere meldt om store skavler mot V på Gruvefjellet, anslagsvis i overkant av 5 m høye.
0 - 1 nedbør mm i døgnet.
Frisk bris fra nord.
-29 °C til -24 °C på 700 moh.
Delvis skyet.

For oppdatert værvarsel se yr.no
1 - 2 nedbør mm i døgnet.
Frisk bris fra nordvest., endring til bris fra sørøst om ettermiddagen.
-24 °C til -17 °C på 700 moh.
Delvis skyet.

For oppdatert værvarsel se yr.no
  1. Ekstremt (>30 mm/t)
  2. Mye nedbør (>15 mm/t)
  3. Lite nedbør (1 mm/t)
  4. Mangler data fra radar

Vi publiserer daglig snøskredvarsler i perioden fra 1. desember til 31. mai. Det utarbeides varsel to dager fram i tid, som publiseres før kl 16. Ved behov oppdateres dagens varsel før kl. 10. I skuldersesongene (fra 20. oktober til 30. november og fra 1. til 20. juni) publiseres kun varsler ved stor og meget stor snøskredfare.