Bilde 1 av 6 Av: Vær Opphavsrett: Cato Leganger Kommentar: Biletet tatt på parkeringsplassen ved Røldal skisenter. Rimeleg fuktig.
Bilde 2 av 6 Av: Vær Opphavsrett: Cato Leganger Kommentar: Biletet seier det meste om sikten i høgda (1300 moh) i dag. Mindre skodde under 1000 moh.
Bilde 3 av 6 Av: Tester Opphavsrett: Cato Leganger Kommentar: Litt dårlege bilete, men syner CT og brudd under skarelaget.
Bilde 4 av 6 Av: Tester Opphavsrett: Cato Leganger Kommentar: Øvste pinne står i øvre del av skarelaget, og den nedste pinnen står i kantkornlaget.
Bilde 5 av 6 Av: Tester Opphavsrett: Cato Leganger Kommentar: Blokka som sklei ut ved ECT.
Bilde 6 av 6 Av: Tester Opphavsrett: Cato Leganger Kommentar: Krystallane som utgjer det svake laget under skaren.
Faretegn
• Ferske skred • Litt usikker på kor gamle skreda er, men dei er iallfall relativt ferske.
Skredaktivitet
• Noen (2-5). 2 - Middels. Naturlig utløst • Noen bratte heng. NØ, SØ. Mellom 1200 moh og 900 moh • Litt vanskeleg å sei kva type skred og kor mange, men observerte nokre str. 1 skred (våte laussnøskred), samt det som kunne minne om våte flakskred - str. 2 til 3. Problemet gjeld nok i alle himmelretningar, eg har berre ført opp dei eg såg.
Vær
• Regn • 0 °C • 5 m/s fra V → • 100% skyer • Mildvêr på høgda eg var på i dag. Det yra lett og var rundt 0-1 grad på 1300 moh.
Snødekke
• Ikke snøfokk • Våt løssnø • Fuktig • Generelt våt laussnø opp til 1200 moh. Over det er det ein kombinasjon av smelt-frys-skare og litt våt laussnø. Tydeleg at det har vore vått like til topps på 13-14000 moh. Det var tendensar til nysnø i lufta frå 1000 moh og opp i føremiddag, men det gjekk over i yr/regn innan kort tid.
Tester
• CTE8@118cm(Q2) • Dårlig • Brudd i kantkorn under skarelag. Det er nok varierande kor djupt nede dette laget ligger. Enkelte plasser i terrenget er det mindre snø og det vil då vere enda lettare å påvirke det. Det er ein tjukk smelt-frys-skare i toppen av snødekket som tek opp mykje av energien når ein belaster snødekket.
• ECTP3@118cm(Q2) • Dårlig • Brudd i samme lag som i CT.
Snøprofil
• 2 tester knyttet til snøprofilen • Vedvarende svakt lag: under flak • 12 temperaturpunkter observert
Skredproblem
• Våte flakskred • Kantkornet snø under skarelag • Over en meter • Det svake laget bryter både lett og glatt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. • Vanskelig å løse ut • 3 - Store • Noen bratte heng N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV over 1000 moh • Laget ligger nok høgare i snødekket enkelte andre plasser, så ver obs der. I det området eg var i i dag, så ligger kantkornlaget under skarelaget, men i andre deler av regionen (ytre) har eg observert det over skarelaget. Testene i dag (ECT og CT) syner at det er relativt lett å løyse det ut når blokka vert isolert. Eg tenker likevel at det er eit hakk opp "vanskeleg å løyse ut" då skaren i toppen beskytter laget godt inntil vidare. Eg prøvde å belaste snøen i overkant av profilgrop etter at alle testene var gjort, men fekk ingen brudd i kantkorna då, men laget er der. Om det vert ein periode med gunstig temp.gradient, vil det kunne utvikle seg enda meir.
• Våte løssnøskred • Ubunden snø • Naturlig utløst • 2 - Middels • Noen bratte heng N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V, NV mellom 1100 moh og 700 moh • Det har vore ein periode med mykje regn og mildvêr og som følgje av det vil eg tru at brorparten av dei våte laussnøskreda har løyst, men det ligg framleis att mykje snø i bratthenga som kan skli ut.
Skredfarevurdering
• Det er framleis ein del skredaktivitet knytt til våte laussnøskred og våte flakskred, så ver forsiktig, spesielt over 1000 moh kor dei mest potente svake laga i snødekket befinner seg. Det er mykje tung og våt snø høgt til fjells, så evt skred vil potensielt kunne verte store. • Lågare temperaturar vil føre til ein stabilisering av snødekket og utfordringar knytt til våte laussnøskred vil avta. Det er mykje fuktigheit i overflata (opptil 13-1400+ moh). Når overflata frys til, noko den alt har gjort over om lag 1000 moh (der eg var i dag), så tek det opp ein del spenning slik at det skal meir til for å "trigge" svake lag nede i snødekket. Men det er rimeleg å anta at det svake laget bestående av kantkorn ligg på forskjellig djupne avhengig av kva eksposisjon du befinner deg. I leformasjoner i eksposisjoner der det ikkje har lagra seg så mykje fokksnø, vil nok dette laget vere enklare å "trigge". • 2 Moderat • Varslet faregrad er riktig • Varselet stemmer. Angåande kor djupt ned i snødekket fuktigheiten har gått, så ser det ut til at det har gått om lag 20+ cm ned i dekket over 1000 moh. Tidlegare observasjoner av kantkorn ligg djupare enn dette, så eg vil anta at disse laga er bevart, spesielt der dei ligger under skarelaget.
