Snøskredvarsel for Hallingdal onsdag 22.03.2017

2
Moderat
Publisert:

Vær forsiktig i terrengformasjoner som har samlet fokksnø, stedvis kan fokksnøen ligge på et vedvarende svakt lag av kantkornet snø.

Skredfarevurdering

Nysnø og vind på mandag la opp flak av fokksnø i leområder. Noe ny snø på tirsdag og onsdag kombinert med vind vil fortsette å danne ustabilie flak av fokksnø i leområder. Den nyeste fokksnøen vil være mykere og lettere å påvirke enn den gamle fokksnøen. En enkelt skiløper kan løse ut skred i gammel og ny fokksnø. Det finnes svake lag av rim og kantkorn i snødekket, og enkelte steder kan skred løses ut ved liten tilleggsbelastning. Det er lettest å løse ut skred i vedvarende svake lag der fokksnøen som ligger over er tynn eller myk. Mindre skred som løsner i fokksnø kan påvirke vedvarende svake lag og føre til at skredene blir større. Faretegn som drønn i snødekket er klare signal på ustabilitet, men husk at fravær av slike betyr ikke at snødekket er stabilt. Faregraden vurderes til 2- moderat.

Fokksnø

Dårlig binding mellom lag i fokksnøen
Flakskred
2 - Små
Liten tilleggsbelastning
Noen bratte heng

Vær forsiktig i områder brattere enn 30 grader med fokksnø til den har fått stabilisert seg. Hold avstand mellom hverandre ved ferdsel i bratt terreng. Det er størst sannsynlighet for å løse ut skred på kul-formasjoner i terrenget og der fokksnøen er myk. Se etter områder hvor vinden nylig har lagt fra seg fokksnø, typisk bak rygger, i renneformasjoner og søkk. Lokale vindeffekter og skiftende vindretning kan gi stor variasjon i hvor fokksnøen legger seg. Snø som sprekker opp rundt skiene/brettet er et typisk tegn.

Vedvarende svakt lag

Kantkornet snø over skarelag
Flakskred
3 - Middels
Liten tilleggsbelastning
Få bratte heng

Hold god avstand til hverandre ved ferdsel i skredterreng. Det er størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner. Fjernutløsning er mulig. Det krever mye kunnskap for å gjenkjenne svake lag i snødekket. Drønnelyder og skytende sprekker er tydelige tegn, men fravær av slike tegn betyr ikke at det er trygt. Vær ekstra forsiktig og tenk konsekvens når du gjør vegvalg, særlig i ukjent terreng, etter snøfall eller vind og i perioder med temperaturstigning.
Snøoverflaten består i all hovedsak av vindpåvirket snø med betydelige mengder fokksnø i østvendt terreng. Den varierer fra relativt løs snø i enkelte skjermete østvendte leformasjoner til stort sett hardere flak med vindskavler. Det finnes flere vedvarende svake lag i snødekket. Kantkorn ved bakken og høyere opp i snødekket, samt et rimlag som antas å ha vært aktivt for en uke siden. Hvor stor tilleggsbelastning som skal til for å påvirke de vedvarende svake lagene varierer, men søndag ble et str. 2 skred fjernutløst ved Harahorn i Hemsedal på tynt snødekke. Mandag ble det rapportert om 10 cm nysnø i Hemsedal, og i fjellet var det tidvis kraftig vind fra SØ mandag kveld. Tirsdag formiddag er det lettskyet og -4 grader ved målestasjonen i Hemsedal skisenter, 1344 moh. Vinden virker å ha dreid fra SØ mandag kveld til SV-V tirsdag formiddag.
Resten av tirsdag ventes SV-V stiv kuling i fjellet, om kvelden V frisk bris. Snøbyger i vest, ellers oppholdsvær. 0-5 mm nedbør. Onsdag ventes V stiv kuling i fjellet. Snøbyger i vest, ellers oppholdsvær. 0-10 mm nedbør. Litt synkende temperatur.
Moderat
2

Fra onsdag ettermiddag ventes V stiv kuling i fjellet. Enkelte snøbyger i vest, ellers oppholdsvær og litt sol. 0-2 mm nedbør. Litt synkende temperatur. Torsdag ventes V periodevis liten kuling i fjellet. Noen snøbyger lengst vest, ellers oppholdsvær. 0-5 mm nedbør.

Fokksnøen vil gradvis stabiliseres, og det er meldt lite ny nedbør som kan opprettholde fokksnøen som et stort skredproblem. Det er heller ikke så mye løs snø tilgjengelig som vinden kan ta tak i. Merk likevel at det fremdeles kan finnes ustabile flak av fokksnø både øst og vest i regionen, og fremdeles vil det være slik at enkelt skiløper kan løse ut skred i gammel og ny fokksnø, men skredene vil neppe bli større enn str. 1 og 2. De svake lagene i snødekket må tas hensyn til, og der snødekket er tynt og det overliggende laget av snø er tynt eller mykt, vil det være mulig å påvirke de svake lagene ved liten tilleggsbelastning. En enkelt skiløper kan i løse ut skred av str 3. Mindre skred som løsner i fokksnø kan også påvirke vedvarende svake lag og føre til at skredene blir større. Faretegn som drønn i snødekket er klare signal på ustabilitet, men husk at fravær av slike betyr ikke at snødekket er stabilt. Faregraden vurderes til 2- moderat.

Om snøskredvarslene

Vi publiserer varsler daglig i perioden 1. desember til 31. mai. Det utarbeides varsel en og to dager fram i tid som publiseres før kl 16. Ved behov oppdateres dagens varsel før kl. 10.