Spørsmål og svar om snøskredvarslingen i Norge

Hvem er ansvarlig for varslingen?
NVE er ansvarlig for varslingen, som utføres i et samarbeid mellom NVE, MET og Statens vegvesen.


 

Hvem er ansvarlig for sikkerheten i fjellet?
Du er selv ansvarlig for egen sikkerhet. Den enkelte person som ferdes i skredutsatt terreng er selv ansvarlig for å vurdere skredfaren der hvor man ferdes. Vi anbefaler alle som har planer om å ferdes i skredutsatt terreng om å tilegne seg nødvendig erfaring og kunnskap om snøskred. Start med å ta et snøskredkurs!


 

Hva gjør observatørene?
Observatørene har faste observatørturer i varslingsområdene for å samle inn data til varslingen. De samler inn direkte tegn på snøens ustabilitet, for eksempel drønn i snøen, skytende sprekker og ferske skred. De tester om snøen flaker seg (og da har evne til å løsne som et flak), om det er svake lag i snødekket og om brudd i disse svake lagene forplanter seg lett. Utvidet kompresjonstest (ECT) er mye brukt. Observatørene bruker systematisk snødekkeundersøkelse som metode. Observatørene vurderer aktuell faregrad og skredproblem.

Vurderingene og observasjonene deles på www.regobs.no.


 

Jeg skal holde et kurs om snøskred - hvor finner jeg informasjon om snøskredvarslingen?
Det vil du finne på www.varsom.no og på www.snøskredskolen.no. Du finner mye nyttig på Varsom's nedlastingsside.


 

Hvorfor fikk vi snøskredvarsling først i 2013?
Før 2009 var det ingen statlig etat med ansvar for skred, ansvaret ble tildelt NVE den 1. januar 2009. NVE så raskt behovet for varsling av snøskred/jordskredfare og utviklet varslingstjenestene i perioden 2010-2012. Vi så at bruken av fjellet var i rask endring og fryktet at antall ulykker vill øke. Skredfare mot veg og bane er også en betydelig utfordringer. Olje- og energiministeren lanserte Snøskredvarslingen den 14. januar 2013. Samfunnet stiller stadig høyere krav til oppdatert informasjon og skredvarsling er et effektivt tiltak for å bedre samfunnssikkerheten på dette området.


 

Hvordan kan jeg bidra til at varslet skal bli enda bedre for mitt nærområde?
Du kan utføre egne observasjoner og dele disse på www.regobs.no. Husk at din egen sikkerhet alltid er det viktigste ved ferdsel i fjellet. Det er også mulig å gi tilskudd til NVE for å få utført flere observasjoner i ditt nærområde. NVE hjelper til med registreringsverktøy, opplæringsmateriell og veiledning så langt vi har kapasitet.


 

Hvorfor er det ikke varsel for sted x / område y, som ligger utenfor dagens varslingsregioner?
Vi har fokus på å levere god kvalitet på varslene. Vi har valgt å legge mest ressurser i de deler av landet der risikoen er størst, og har valgt ut regioner basert på ferdsel, ulykker, skredomfang, snøklima og trafikkavvikling. For de faste varslingsregionene lages et varsel basert på faregrad 1-5. For resten av landet varsles snøskredfare når det er faregrad 4 og 5.


 

Hva er forskjellen på et regionalt skredvarsel og et objektvarsel?
Varslene som utgis beskriver faregrad og skredproblem i et større område. Varslene dekker regioner som er fra ca 1000 til 5000 kvadratkilometer store. Objektvarsel derimot er rettet mot å anslå muligheten for at det går skred i en konkret skredbane, og lages typisk der hvor skredbaner truer for eksempel et hus, en vegstrekning, en kraftstasjon. Snøskredvarslingen utfører normalt ikke objektvarsling.


 

Hvorfor lager dere ikke mer nøyaktige varsel?
Skredfare bedømmes for større områder og vi følger retningslinjene til den europeiske skredvarslingsforeningen, EAWS. Vi mener å ha en riktig størrelse på områdene ut fra en vurdering av nytteverdi, datagrunnlag og kostnadsbildet. 


 

Hvorfor gir dere ikke detaljert informasjon om snøskredforholdene i en spesielt utsatt dal eller fjellside?

Vi lager varsler for store regioner og kan dessverre ikke si noe om hvordan snøforholdene er i en spesifikk fjellside eller dal. Du må alltid gjøre dine egne lokale vurderinger, men du kan få mye hjelp til å gjøre det ved å lese snøskredvarselet for ditt område, særlig ved å studere skredproblemene.

Er du usikker på forholdene eller din egen kunnskap til å gjøre en slik vurdering kan du løse det ved å velge en tur som ikke går i skredterreng, det vi i praksis si å holde seg unna terreng som er bratt nok til at skred kan løsne. På skredskolen kan blant annet lese om hva som er skredterreng. Du kan også lete etter informasjon om snøforhold for området du skal på tur i på regobs.no, som er stedet der både turgåarer og NVE sine observatører legg inn sine snø- og skredobservasjoner Senorge.no kan også være et godt hjelpemiddel.