Det finnes to hovedtyper snøskred - Flakskred og Løssnøskred

Flakskred

Et flakskred består av et sammenhengende flak av snø som løsner pga et svakt lag som kollapser. Det fører til at flaket sklir ut og raser ned fjellsiden. 

Skredtypen gjenkjennes ved en markant bruddkant, flaket glir ut langs et løsere lag nede i snødekket eller ved bakkenivå, og at skredmassene ligger blokkvis.

Et flakskred kan nå en fart opp mot 30 km/t på 2-3 sekunder og opp mot 130 km/t på 6 sekunder. Tørre flakskred har høyere fart enn våte flakskred, men våte skred kan ha lengere utløpselengde.

De farligste snøskredene er tørre flakskred. Mange ulykker skjer ved at skiløperen/skuterføreren selv løser ut skredet.

Flakskred. Illustrasjon NVE.

Disse skredproblemene fører til flakskred:

Tydelig lagdeling i snøen, mykt flak og bruddkant. Skredproblemet kan være Nysnøflak, Fokksnø eller Vedvarende svakt lag Foto: @tormod/regObs
Tydelige tegn på flakdanning (mykt flak) og lagdeling i snøen. Skredproblemet er sannsynligvis Nysnøflak, evt Fokksnø. Foto: Birgit Rustad

 

Løssnøskred

Denne skredtypen løsner i løs, ubunden snø, tørr eller våt.

Skredtypen er lett gjenkjennelig, skredet starter i et punkt og brer seg nedover i en pæreform.

Snøkrystallene som først løsnet river med seg flere snøkorn på sin ferd nedover og skredet brer seg utover.

Slike skred er i snitt mindre i størrelse enn flakskredene, men i eller nært terrengfeller kan også løssnøskred være farlige.

Løssnøskred. Illustrasjon NVE.

Vi har to skredproblemer som beskriver løssnøskred:

Tørre løssnøskred i brattheng. Foto: Ragnar Ekker
Vått løssnøskred i Hurrungane. Foto: Birgit Rustad
En god samling løssnøskred. Foto: Ragnar Ekker