Matrise for å sette faregrad

Denne matrisen blir brukt for å fastsette snøskredfaregraden

Faregradsskalaen gir bare en grov definisjon av faregradene og gir rom for tolkning. Poenget med å bruke en matrise for å fastsette faregrad i ulike situasjoner er at satt faregrad skal være så objektiv som mulig og ikke være avhengig av hvilken snøskredvarsler som er på vakt. Matrisen tar hensyn til hvor mye en endring i en hver av de tre hovedfaktorene for snøskredfaren (snøstabilitet, utbredelse og skredstørrelse) har å si for faregraden.

NVE er med i en arbeidsgruppe i EAWS (Europan Avalanche Warning Services) som jobber med å forbedre dette verktøyet slik at vi får til en enighet i hele Europa, på sikt kanskje også for hele verden.

Denne versjonen har vært under arbeid og ble testet i Norge vinteren 2017/18. Fra og med vinteren 2018/19 er det denne matrisen alle varslere og observatører i Norge bruker for fastsetting av faregrad. Matrisen er en forbedret versjon av den gamle Bayerske matrisen, som blant annet ikke hadde med skredstørrelser. Arbeidet fortsetter, og trolig kommer det små justeringer i årene som kommer.


 

Matrisen som snøskredvarslinga bruker fra og med vinteren 2018/19

Se større versjon av matrisen.

 

Definisjoner av begrep brukt i matrisen:

Utløsbarhet 

Kunstig utløsning

  • Svært vanskelig (å løse ut)Det finnes ingen eller kun et underordnet skredproblem. Snødekket har ingen utpregede svake lag. Brudd er vanskelig å initiere og/eller forplanter seg ikke.

Typiske observasjoner: Løs tørr/våt snø; hard og kompakt snø; ingen faretegn (f.eks drønn, skytende sprekker); stabilitets-tester antyder stabilitet (f.eks. EXTX/ECTN>20, ingen brudd i lille blokktest).

  • Vanskelig (å løse ut)Det finnes et skredproblem, men det er ikke særlig utpreget. Det finnes minst ett svakt lag i snødekket, men dette har enten dårlig bruddforplantningsevne eller ligger under et tykt og hardt lag. Stor tilleggsbelastning som en gruppe skiløpere eller en snøskuter kan initiere et brudd.

Typiske observasjoner: Få faretegn (f.eks drønn, skytende sprekker); stabilitetstester viser verken klare tegn på stabilitet eller instabilitet (f.eks. ECTN/ECTP>20, ).«trappeformet» brudd i lille blokktest.

  • Lett (å løse ut)Det finnes minst ett skredproblem. Ett eller flere svake lag er velutviklet. Brudd kan initieres ved liten tilleggsbelastning som fra en person/skiløper, men bruddforplantningen er ofte begrenset.

Typiske observasjoner: Noen faretegn (f.eks drønn, skytende sprekker); stabilitetstester antyder instabilitet (f.eks. ECTP <20, glatt brudd i noen blokktester).

  • Svært lett (å løse ut)Det finnes minst ett skredproblem. Ett eller flere svake lag er vel utviklet og finnes i den øvre meteren av snødekket. Brudd kan initieres ved liten tilleggsbelastning som fra en person/skiløper og forplanter seg godt. Fjernutløsning er typisk.

Typiske observasjoner: Ofte mange og åpenbare faretegn (f.eks drønn, skytende sprekker); stabilitetstester antyder instabilitet og god brudd-forplantningsevne (f.eks. ECTP <10, ). lett og glatt brudd i lille blokktest).

Naturlig utløsning

  • Minimal pålagring eller svekkelse Noen få naturlige utløste skred kan forekomme og disse er ofte løssnøskred. Utløsninger skjer på grunn av
    • liten pålagring eller svekkelse av det eksisterende snødekke som allerede er lett å løse ut,
    • liten pålagring og dannelse av et nytt svakt lag på toppen av det eksisterende snødekke eller
    • moderat pålagring på et eksisterende snødekke som ellers er vanskelig å løse ut.

Typiske observasjoner: litt nysnø (<10 cm) og/eller moderat snøfokk; lett yr/regn; sakte stigende temperaturer; få eller små (str. 1) naturlig utløste snøskred.

  • Moderat pålagring eller svekkelse: Flere naturlige utløste skred kan forekomme. Utløsningen skjer på grunn av
    • moderat pålagring eller svekkelse av det eksisterende snødekke som er allerede lett å løse ut,
    • moderat pålagring og dannelse av et nytt svakt lag på toppen av det eksisterende snødekke eller
    • stor pålagring på et eksisterende snødekke som ellers er vanskelig å løse ut.

Typiske observasjoner: moderate mengder nysnø (10-30 cm) eller kraftig snøfokk; regn; stigende temperaturer; flere naturlig utløste snøskred (typisk str. 1-3).

  • Stor pålagring eller svekkelse Mange naturlig utløste flakskred kan forekomme. Utløsningen skjer på grunn av
    • stor pålagring eller svekkelse av det eksisterende snødekke som er allerede lett å løse ut,
    • stor pålagring og dannelse av et nytt svakt lag på toppen av det eksisterende snødekke eller
    • svært stor pålagring på et eksisterende snødekke som ellers er vanskelig å løse ut.

Typiske observasjoner: store mengder nysnø (30-100 cm) eventuell kombinert med kraftig snøfokk; mye regn; raskt stigende temperaturer; mange middels store naturlig utløste snøskred og større.

  • Svært stor pålagring (eller svekkelse): Mange naturlig utløste store til svært store flakskred kan forekomme. Utløsningen skjer på grunn av
    • svært stor pålagring eller svekkelse på det eksisterende snødekke ut som er allerede lett å løse ut eller
    • svært stor pålagring og dannelse av et nytt svakt lag på toppen av det eksisterende snødekke.

Typiske observasjoner: kombinasjon av store mengder nysnø og kraftig snøfokk; mye regn kombinert med raskt stigende temperaturer; mange store naturlige snøskred og større.

 

Utbredelse 

Få bratte heng: Skredproblemet finnes kun i veldig få områder og gir få og sjeldne faretegn 
Noen bratte heng: Skredproblemet finnes i deler av terrenget, men er ofte begrenset av terrengformasjoner som bak rygger, i forsenkninger osv. Faretegn forekommer, men er ikke alltid åpenbare. 
Mange bratte heng: Skredproblemet finnes over store deler av terrenget, det er åpenbare og mange faretegn. Skredproblemet har så stor utbredelse at en ikke kan spesifisere faresoner. 

Les mer om utbredelse.

Faregradsskala for snøskred. Illustrasjon: NVE