Fokksnø - flakskred

Vær forsiktig i områder brattere enn 30 grader med fokksnø til den har fått stabilisert seg. Hold avstand mellom hverandre ved ferdsel i bratt terreng.

Ved faregrad 3-betydelig, unngå terreng brattere enn 30 grader med fersk fokksnø til den har fått stabilisert seg.

Det er størst sannsynlighet for å løse ut skred på kul-formasjoner i terrenget og der fokksnøen er myk. Se etter områder hvor vinden nylig har lagt fra seg fokksnø, typisk bak rygger, i renneformasjoner og søkk.

Lokale vindeffekter og skiftende vindretning kan gi stor variasjon i hvor fokksnøen legger seg.

Snø som sprekker opp rundt skiene/brettet er et typisk tegn.

Karakteristikk

  • Dette skredproblemet oppstår når vinden flytter snø, enten under et snøfall eller snø som ligger på bakken fra før. 
  • Skred pga fokksnø varierer i størrelse og hardhet avhengig av vindstyrke og tilgjengelig løs snø.
  • Vinden bryter ned snøpartiklene mekanisk og legger dem fra seg i leområder. Jo sterkere vind, desto mer blir snøkrystallene nedbrutt.

 

Utbredelse og type terreng

  • Områder som er skjermet for vind er mest utsatt (leområder). Begrenser seg ofte til leområder skapt av terrenget, for eksempel bak rygger, i renner og søkk.
  • Skred løsner i bratte le-sider og fordypninger som har blitt fylt med vindtransportert snø (typisk brattere enn 35 grader).
  • Utbredelsen kan variere mye avhengig av vindstyrke og hvor mye snø som er tilgjengelig for transport.

 

Utløsningsmekanisme

  • Den vindtransporterte snøen danner harde eller myke flak i leområder.
  • Pålagring fører til brudd i det svakeste laget

 

Plassering av svakt lag i snødekket

Som oftest går skredene i sjiktoverganger innad i fokksnøen pga variasjoner i vindhastighet/vindretning, eller i overgangen mot gammel snø. Dersom det svakeste laget antas å ligge i det gamle snødekket velges ofte et annet skredproblem, for eksempel Vedvarende svakt lag.

  1. Dårlig binding mellom lag i fokksnøen
  2. Nedføyket svakt lag med nysnø

 

Varighet

  • Fokksnøproblemet kan oppstå svært hurtig
  • Varer typisk mens vinden pågår og opp til noen dager etter, avhengig av blant annet temperaturen, fuktighet og snødekkets egenskaper.

 


 

Identifisering

  • Dersom fokksnøflakene ikke er dekket av nysnø, kan de gjenkjennes i god sikt av personer som har god snøkjennskap.
  • Kan ofte gjenkjennes på snøoverflatens beskaffenhet og endringer i snøoverflatenes hardhet.
  • Faretegn:
    • vindtegn i snøoverflaten
    • snøoverflaten binder seg og danner myke eller harde flak
    • skytende sprekker
    • drønnelyder (sjelden)
    • ferske skred.

 

Snøfokk i Lofoten. Foto: Ragnar Ekker