Dypt vedvarende svakt lag

Ferdselsråd ved faregrad 2:

Hold god avstand til hverandre og til løsneområdene. Fjernutløsning er mulig. 

Vær ekstra forsiktig og tenk konsekvens når du gjør vegvalg, særlig i ukjent terreng, etter snøfall eller vind og i perioder med temperaturstigning.  

Når det svake laget ligger dypt i snødekket eller det overliggende laget er hardt, trengs det som regel stor tilleggsbelastning for å påvirke dette. 

Det krever mye kunnskap å gjenkjenne svake lag i snødekket.

Les mer om skredfarevurdering og svake lag her.
Dypt vedvarende svakt lag. Foto: Aadne Olsrud

Karakteristikk

  • Fører til flakskred som gjerne løsner ved bakken eller dypt i snødekket og kan bli svært store.
  • Det svake laget dannes under perioder med kaldt klarvær.
  • Flakene over det svake laget er ofte harde og tykke, av og til hele snødekkets tykkelse.
  • Har ofte ”sovende” perioder og ”vekkes” til live igjen når været endres.
  • Kan fjernutløses fra stor avstand.

 

Utbredelse og type terreng

  • Kan ofte knyttes til bestemte høyder, himmelretninger eller områder.
  • Løsner typisk i fra 30 til 40 grader.

 

Utløsningsmekanisme

  • Brudd i svakt lag oppstår på grunn av pålagring og/eller svekking av flaket som ligger over det svake laget

 


 

Mulige typer svake lag

  1. Nedsnødd / nedføyket overflaterim
  2. Nedsnødd / nedføyket kantkornet snø
  3. Kantkornet snø over skarelag
  4. Kantkornet snø under skarelag
  5. Kantkornet snø ved bakken

 

Varighet

  • Stabiliserer seg langsomt, har en tendens til å vare flere uker, noen ganger i måneder eller hele vinteren.

 


 

Identifisering

  • Faretegn: Det er typisk med få eller ingen faretegn som drønnelyder, skytende sprekker, fjernutløsning, ferske skred.
  • Svært vanskelig å identifisere.
  • Stabilitetstester/snøprofiler kan avsløre problemet men kan være vanskelig å tolke.
  • Manglende skredaktivitet og manglende faretegn er ikke pålitelige indikatorer på stabilitet