En snøprofil er et utgravd tversnitt av snødekket.

Bruk en snøprofil til å se etter svake lag og vann i snøen. Foto: Ragnar Ekker

Hvorfor

En snøprofil vil hjelpe deg å til å forstå hvordan snødekket er bygd opp. Det enkleste å se etter er om svake lag som er beskrevet i snøskredvarslet er tilstede. Deretter bør du prøve å se om det finnes andre svake lag i snøen, og hvor de ligger. Det er også smart å lage en snøprofil dersom du ikke har observert noen faretegn. Hovedpoenget med snøprofilen er gi deg selv litt mer informasjon om snøforholdene der du er, enn hva som er tilgjenglig kun ved å se deg rundt.

Hvor

Du skal ikke utsette deg selv for skredfare når du graver en snøprofil, så dette skal alltid gjøres i trygt terreng. Finn et lite heng uten terrengfeller, hvor du kan grave trygt uten å løse ut et skred.

Den trygge plassen må være representativ for terrenget du skal inn i, så du må grave i omtrentlig samme høyde og himmelretning som turen tar deg. Veggen i snøprofilen skal ikke være solutsatt.

Hvordan

Bruk søkestanga for å finne en plass med ønsket snødybde over jevn underlag. Frigjør en 150 cm bredd profilvegg som ligger i skyggen for sola. Grav helst ned til bakken, men ikke særlig dypere enn 150 cm (svake lag dypere enn dette er vanskelig å løse ut).

Ikke bruk for mye tid på å grave én perfekt snøprofil, dersom du kan grave tre raske på forskjellige steder. Gravingen i seg selv vil fortelle deg mye om snødekket.

Når profilen er gravd ut, kan du bruke skredkortet og hendene dine til å lete etter etter myke og harde lag i snøen.

Om du vil ha flere detaljer om hvordan du graver en snøprofil og leter etter lagdeling i snøen, ta et skredkurs.

Hva fant du?

Å tolke funnene i en snøprofil er ikke alltid enkelt for en nybegynner. Det er derfor smart å følge med når erfarne folk gjør dette. Grav og spør, godt turfølge deler kunnskap.

Resultatet av en snøprofil må alltid sees i sammenheng med andre observasjoner og faretegn. Vær objektiv, ikke la ønsket om å finne stabil og god snø påvirke funnene dine.

For at det skal kunne løsne et flakskred trenger vi et svakt lag som kollapser og et overliggende flak som kan skli. En dårlig kombinasjon er fokksnø oppå vedvarende svake lag. Vedvarende svake lag er vanskelige å kjenne igjen for de som ikke har øvelse, men hvis du finner et lag med blanke kystaller som ikke henger sammen (et løst lag med blanke krystaller) så er det stor sjangs for at det er et slikt lag du har. Hvis det da ligger et flak av fast snø oppå dette så har du oppskriften på et flakskred. Men hvor lett det er å løse ut skred er svært vanskelig å si noe om.

En snøprofil kan avsløre svake lag i snødekket. Foto: Jostein/regObs
Vann i snøen. Foto: Josten Aasen

Film: Se Markus Landrø bruke en snøprofil for å lete etter svake lag.

Tolking av funn i en snøprofil krever erfaring og objektivitet. Foto: Ragnar Ekker