Snøskredsituasjonen -stabiliserende effekt

Publisert:

Vi har nå vært gjennom en varm periode, med plussgrader til fjelltopphøyde i nesten hele landet, med unntak av Svalbard. De neste dagene blir kaldere, og da fryser det våte snødekket til igjen. En slik runde med temperatursvingning har en stabiliserende effekt på snøen. Mange steder var det også kraftig regnvær, som gjennomfuktet snøen helt ned til bakken. Der dette skjer, kan man forvente at vedvarende svake lag i snødekket blir ødelagte.

Solveig i Snøskredvarslingen sjekker om fuktigheten har trukket helt ned til bakken. Foto: Marit Svarstad Andresen

Når vedvarende svake lag får fuktighet for første gang, blir de svekket og da er faren for naturlig utløste skred stor. Men etter dette, vil de ha mistet sin energi og evne til bruddforplanting, og man kan si at man «friskmelder» snøen, forklarer vaktleder i snøskredvarslingen Heidi Bache Stranden.

På de aller høyeste toppene kan man nok ikke «friskmelde» hele snødekket enda, da mildværet sannsynligvis ikke har klart å trekke helt ned til bakken. Men de milde temperaturene vil ha hatt en stabiliserende effekt også der.

Her er en liten snutt fra en observasjonstur som Solveig og Marit fra Snøskredvarslingen hadde i går i Romsdalen.

Det som derfor har skjedd nå, stort sett på hele fastlands Norge, er positivt for snøskredfaren og gjør det mye enklere for deg å vurdere skredsituasjonen, sier Stranden. Når snødekket har vært gjennomfuktet og fryst til igjen, vil det være svært lite sannsynlig at det kan gå skred i denne snøen. Det du trenger å tenke på når du skal vurdere snøskredfaren nå fremover blir derfor:

  1. Fester nysnøen seg godt til underlaget?
  2. Blir det sjikt innad i den nye tørre snøen som kan løsne?
  3. Plussgrader og regn på tørr nysnø vil lett gi våte løssnøskred eller våte flakskred.

Følg med på Snøskredvarslene på varsom.no for oppdateringer av situasjonen, og for å få gode råd til hva du bør følge med på.