Forskning gir bedre varsling av jordskredfare

Publisert:

Hvordan kan en spesiell værtype føre til økt jordskredfare i Gudbrandsdalen, mens en annen værtype skaper mest skred i Hordaland? 

Jordskred tett ved bebyggelse i Setesdalsveien i Kristiansand, under flommen i september 2017. Foto: Ellen D. Haugen, NVE.

Og hvor vannmettet må jorden være før skredfaren øker? Hvordan kan vi lage enda mer presise varsler ved å bruke informasjon om geologi og topografi? Dette er noe av det NVE har forsket på de siste årene for å gi en så god jordskredvarsling som mulig.

På grunn av høy hastighet og lang rekkevidde på utløpet forårsaker jord-, flom- og sørpeskred store skader på veier og bebyggelse, og kan utgjøre fare for liv og helse. Klimaendringene vil gjøre at disse skredene vil komme hyppigere. Det trengs derfor et godt varslingssystem, slik at beredskapsapparat i f.eks., kommunene er beredt til å håndtere fare for skred.

Jord-, flom- og sørpeskred er forårsaket av regn, snøsmelting eller en kombinasjon av disse. For å bedre kunne forutsi når faren for skred øker, er det nødvendig å analysere hvilke forhold som ligger til grunn ved tidligere skredhendelser. Hvilke værtyper spiller inn, hvor mye og hvor intens regn og snøsmelting må det til og hvilke terrengtype er mest utsatt?

Ulike værtyper påvirker skredfaren ulikt i landet

Sammen med masterstudenter ved UiO har vi analysert historiske jordskred, flomskred og utglidninger. En systematisk innsamling av kunnskap har vært nødvendig for å forstå under hvilke geologiske og topografiske forutsetninger skredene går, og hva som har vært utløsende faktorer.

Ved å analysere skredhendelser i ulike regioner i Sør-Norge har vi funnet typiske værtyper som utløser skred i de ulike delene av landet. Eksempelvis er såkalt «Low cut-off over Central Europe» den værtypen som skape mest skred i Gudbrandsdalen, mens «Zonal ridge across Central Europe» skaper mest skred i Hordaland og Sogn og Fjordane. Værtypene «Anticyclonic South-Westerly» og «High over the British Isles» er de som oftest fører til skred i Sør-Norge.

Får vi varsel om at disse værtypene er på gang, tar vi det med oss inn når vi utarbeider varselet for jordskredfare.

Internasjonal samarbeid

Noen store værsystemer fører til skredhendelser i flere land, og godt samarbeid er nyttig for å varsle disse. Stormen Synne i desember 2015 forårsaket skred i både Storbritannia og Norge. I mai 2013 førte et større sørlig værsystem til flom og skred i Italia og Norge. Regnværet som traff Sørlandet høsten 2017 var også årsak til flom og skred på Island.

Norge er et av få land som har en daglig operativ nasjonal varsling for jordskredfare. NVE har derfor tatt initiativ til å etablere et faglig, internasjonalt nettverk for jord- og flomskredvarsling, med formål å utveksle erfaring med andre som jobber med liknende varslingstjenester.

Tar spesielt hensyn til snøsmelting

I de fleste land er det nedbørintensitet og -varighet som brukes for å analysere hvor og når skred kan gå. I Norge må vi i tillegg ta hensyn til snøsmelting.

Vi har funnet at hydrologiske modeller som brukes for å varsle av flom, også kan brukes for skred.

Ved hjelp av statistisk analyse av ulike hydrometeorologiske variabler fant vi ut at kombinasjonen relativ vanntilførsel, dvs. regn og snøsmelting og jordas vannmetningsgrad er optimalt for å skille mellom dager med og uten jordskred.

Jord- og flomskred forekommer når vanntilførsel per døgn overstiger 2-6%, avhengig av vanninnholdet i jorden. Jo våtere jord, dess mindre vanntilførsel trengs. Disse verdiene, og andre parameter, brukes som terskelverdier for å forutsi fare for jord- og flomskred i NVEs jordskredsvarsling.

Terskelverdiene for jordskredfare finner man i form av et kart på varslingsverktøyet xGeo.no under navnet «Hydmet». Kartene er dynamiske og indikerer hvor jordskredfare kan oppstå.

Hvordan er terrenget?

Kartene tar ikke hensyn til om et område faktisk er utsatt for jordskred – for eksempel om det er bratte skråninger eller løsmasser i området. Derfor er aktsomhetskart et viktig tilleggsverktøy i varslingen. Flere modeller kan benyttes for å lage disse kartene, bl.a. empiriske modeller, statistiske modeller eller fysiske modeller som kombinerer ulike variabler, for å kalkulere hvor er mest sannsynlig at skred kan forekomme.

Nytten av varslingen kan økes betraktelig dersom man kombinerer informasjon fra aktsomhetskart og sannsynlighet for jordskredfare fra Hydmet-kart.

Et annet aktsomhetskart som benyttes i varslingen viser potensielle løsne- og utløpsområder for jordskred og små flomskred. Kartet er tilgjengelig på varsom.no og kan brukes som et hjelpemiddel for lokale beredskapsaktører. Ved å zoome inn i et varselområde man kan åpne kartene og se hvor vi kan forvente jordskred eller små flomskred. Kartet brukes allerede i arealplanlegging for å gi kommunene et godt grunnlag for en første vurdering av skredfare.

Mer kunnskap er nødvendig

NVEs jordskredvarslingstjeneste ble satt i drift i oktober 2013. Siden da har vi fått mer kunnskap om skredprosesser i Norge. En kontinuerlig utvikling og forbedring av varslingstjenesten er viktig for å sikre et produkt av høy kvalitet og med stor nytteverdi. Vi er også opptatt av å bygge fremtidig skredkompetanse gjennom undervisning og veiledning av masterstudenter. Mye av kunnskapen kan brukes som formidlingsmateriale på varsom.no, eller for opplæring. Nye skredhendelser blir registrert og analysert og gir oss stadig mer informasjon som kan forbedre kvaliteten på varslene.

 

Senioringeniør Graziella Devoli, tlf. 22 95 92 52