For 90 år siden: Februar 1928 - 50 mennesker omkom på grunn av sørpeskred på Vestlandet.

Etter en veldig kald forvinter i 1927/28, med dyp tele i lavlandet og is-skare i fjellet, og en nedbørrik januar med opptil to meter snø på enkelte steder, slo været om i begynnelsen av februar. En kraftig og mild luftstrøm innover Vestlandet 8. februar førte til at temperaturen steg betraktelig og nedbøren falt som regn. Temperaturstigning og voldsomme nedbørsmengder førte til at elvene steg raskt og at det begynte å gå mange sørpeskred.

Det er rapportert (Furseth, 2006; Roald, 2013) at mennesker omkom i sørpeskred fra 8. til 13. februar blant annet i Åseral i Vest-Agder, i Suldal i Ryfylke, i Røldal og Odda i Hardanger og i Voss og Vaksdal i Nordhordland. Flere omkom også i Vik, Årdal, Luster, Sogndal, Balestrand og Høyanger i Sogn. I Skåsheim på Bruhjell i Balestrand førte flere store sørpeskred til at Kafé Jotunheimen med familien på to voksne og tre barn ble feid på sjøen der alle omkom. Det gikk også liv tapt i Gloppen i Nordfjord. Flere gårder i Hordaland og Sogn ble ødelagt av skred. Der fjøs ble tatt, omkom mange husdyr. Et lite kraftverk ble tatt av skred i Skjelviki, og totalt ble 80 store hus helt ødelagt i Hordaland og 70 i Sogn. På strekninger Bergen-Voss ble bruer tatt av flom, og jernbanen ble stengt i 14 dager.

- Det er for å forebygge slike hendelser og unngå at liv og verdier går tapt som følge av jord-, sørpe- og flomskred at jordskredvarslingen og varsom.no ble opprettet i 2013. Dette er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Statens vegvesen og Bane NOR. Det er jordskredvarslingen som daglig vurderer fare for sørpeskred på regionalt nivå. Sørpeskred kan utløses i slakt terreng og utløsningsårsak og dynamikk er nærmere et jord- eller flomskred enn et snøskred, opplyser seksjonsleder Hervé Colleuille i NVE. - Farevurderingen av sørpeskred er utfordrende fordi det er mange faktorer som må betraktes, bl.a. værutviklingen (lufttemperatur, vind, nedbør), snøforhold (dyp og struktur) og hydrologiske forhold som snøsmelting, vannmetning og tele i bakken, tilføyer Hervé Colleuille.

Kilder: «Flom i Norge», 2013. Lars Roald. Tom & Tom forlag. «Skredulykker i Norge», 2006. Astor Furseth. Tun Forlag. "Ulukkesdagane 8. og 9. februar 1928", Allkunne.no. Lest: 07.02.2018.

Eksempler på sørpeskred, fra mai 2010 i Troms: 

Sørpeskred i Nordreisa, Troms, 16. mai 2010. Foto: Andrea Taurisano/NVE.

Konsekvensene av et sørpeskred i utløpsomårdet til skredet, i Manndalen, Kåfjord kommune i Troms. Mai 2010. Foto: Andrea Taurisano/NVE