Ordliste for isvarselet

Alle fagfelt har sine spesielle fagord. I denne tabellen har vi listet opp ord som hyppig brukes i isvarslene, men som kan være uforståelige for noen.

Farbar is:
Isen er "trygg" å gå på dersom man unngår farlige områder hvor vannet strømmer, slik som innløps- og utløpsos, trange sund osv. De fleste vann har slike områder, så vi kan ikke si at isen er trygg eller sikker uten fare for å bli misforstått. Vi bruker derfor ordet farbar som indikerer at det er trygt å gå på isen langs et fornuftig veivalg.

Ufarbar / Ikke farbar:
Et ganske sterkt uttrykk som betyr at en ikke bør gå på isen. Selv med stor forsiktighet er det fare for å tråkke gjennom. Er sidestilt med ordene "utrygg" og "usikker".

Stålis:
Is som er dannet ved at innsjøvannet fryser. Er gjennomsiktig og ser nesten svart ut i forhold til sørpeis (se neste linje) når en ser ned i et hull i isen. Stålisen er alltid nederst i et islag, og er den sterkeste istypen.

Sørpeis:
Snø på isen kan bli svært våt, enten ved mildvær eller overvann. Når det kommer kulde vil den våte snøen (sørpen) fryse til is som blir lys av farge, nesten hvit. Det fører til at isen legger på seg på oversiden. Når en borer et hull i isen kan en ofte se at det ligger et hvitt lag med sørpeis øverst, og et mørkere islag under som er stålis. Dette er lettest å se dersom en ikke borer helt igjennom og så tømmer hullet for isspon. Når man vurderer styrken på isen kan en cm hard sørpeis som er frosset fast til stålisen regnes som en halv cm stålis (halv styrke). Mer sprø is må ikke regnes med, og er den ikke fastfrosset må det regnes som to lag. Bæreevnen blir da omtrent som bæreevnen til det sterkeste laget (ikke legg sammen tykkelsene på lagene!))

Overvann:
Tyngden av snøen presser isen nedover og vann siger opp gjennom sprekker i isen. Snøen blir da våt nederst. Dette kalles overvann. Når en borer et hull i isen vil vannflaten ligge høyere enn isoverflaten. En kaller det også overvann dersom snøen smelter i mildvær og isen er så tett at smeltevannet legger seg oppå isen.

Slukhull / Oshull:
Etter store snøfall presses innsjøvann opp gjennom sprekker i isen. Er det få sprekker kan betydelig vannmengder passere og smelte isen rundt hullet. Tilsvarende skal vann tilbake igjen gjennom hullene når snøen på isen smelter. Slike hull kan i snørike år skjules under snøen. Vanligvis er de største synlige som søkk i snødekket, og vanligvis er de så små at en skiløper lett passerer. Men en viss fare utgjør de.

Os:
Sted på en innsjø hvor det renner en bekk/elv inn i vannet (innløpsos) eller ut av vannet (utløpsos). Her strømmer vannet, og det er alltid dårlig is. Noen ganger bare noen få meter fra innløpet/utløpet, andre ganger flere hundre meter, alt avhengig av vannføringen og vannets temperatur.