Rogaland - Agder

Varslingsområde Rogaland - AgderEtter flere uker med mildvær har isen i lavlandet i stor grad smeltet bort, selv om vi har hatt kort perioder med kulde og snø, har ikke dette bedret isen i lavlandet. Det er observert vårisdannelse opp til 500 moh. Opp til ca. 700 moh. har økt vannføring ført til at isen er svekket der vannet strømmer under isen, slik som ved innløp, utløp og i trange sund. Vannstandsheving kan gi dårlig is langs land. Det er ellers lite endringer i regionen den siste uka.
Se fullt tekstvarsel under istabellen.

Isforholdene fredag 22. mars 2019
 
Kystnært
svært lavt
0-200 moh
Lavere
skogsområder
50-500 moh
Høyere
skogsområder
500-900 moh
Lavere
fjellstrøk
900-1100 moh
Høyfjell
over
1100 moh
Svært
små
vann
Små
vann
Mellom-
store
vann
Store
vann
ingen
vann

Tekstvarsel for perioden fredag 22. mars til fredag 29. mars

For å finne farbar is på små vann må man vest i regionen over ca. 500-600 moh, noe lavere i øst. Mildværet har gitt overvann og sørpe på islagte vann opp mot 800 moh. Opp til ca. 700 moh har økt vannføring ført til at isen er svekket der vannet strømmer under isen, slik som ved innløp, utløp og i trange sund. Vannstandsheving kan gi dårlig is langs land.
 
Over ca. 700 moh er de fleste mellomstore vann (2-10 km) farbare. Ismodellen og observasjoner av Sira-Kvina kraftselskap fra Svartevatn (889 moh) tyder på at også de største og dypeste vannene som isla seg sist i høyfjellet nå har fått to islag av betryggende tykkelse, slik som Blåsjø og Svartevatn. Vatnedalsvatn (840 moh.) som ligger noe lavere har derimot ennå isfrie partier.
 
Til uka får vi en mild værtype og på snøfrie vann vil isen mørkne og miste bæreevnen. Den vil generelt ikke være farbar. Gå ikke ut på mørk våris. Les mer på Isskolen. Litt lengre inn i landet og i høyden 500-600 moh i vest, noe lavere i øst, vil snø på isen forsinke prosessen da snøen først må smelte før issmeltingen tiltar. Men husk at økt vannføring fører til at isen er svekket der vannet strømmer under isen, slik som ved innløp, utløp og i trange sund.

I høyere skogsområder i innlandet, og i fjellet, vil vi få små endringer i isforholdene kommende uke.

Vi minner om at mange fjellvann er påvirket av reguleringer. Les mer om det under bildet, der du finner våre viktigste ferdselsråd for årstiden. Lær enda mer om trygg ferdsel på Isskolen.

Det er viktig å huske at det finnes mange med god iskunnskap og sikkerhetsutstyr som ferdes trygt på svært tynn is. Uten tilsvarende kunnskap og trening i bruk av sikkerhetsutstyr må du ikke følge dem!

Vi oppfordrer alle til å sende inn isobservasjoner på regObs. En kan bruke både regObs-appen og regobs.no. All isinformasjon blir da umiddelbart tilgjengelig for alle andre på iskart.no. Selv et bilde uten istykkelse er god informasjon, særlig nå i isleggingen!

Bilde til isvarselet for Rogaland - Agder
Forsatt 14 cm tørr snø på Lomstjørn over 24 cm med sørpe, under dette var det 18 cm sørpeis over 22 cm stålis. Total istykkelse 40 cm. Lomstjørn ligger 592 moh i Bjerkreim. Vann lengre vest i regionen på tilsvarende høyde har ikke farbar is.
Fotograf: Kolbjørn Tjessem, Copyright: Kolbjørn Tjessem, 19. mars 2019.

Kontaktperson for isvarselet: Kjetil Melvold

Ferdselsråd for årstiden

Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. Når snøsmeltingen tiltar vil områdene med farlig is bli betydelig større.

Binding mellom krystallene
Når isen er snøfri løser vårsolen opp bindingen mellom iskrystallene. Selv tykk is kan bli helt uten bæreevne etter noen dager med sol, særlig dersom nattefrosten uteblir. Heldigvis løsner vanligvis isen ved land først og danner en råk, slik at en ikke kommer seg ut på den farlige isen. I år med lite snø på isen kan derimot oppløsningen skje før landløsningen. Men så lenge det ligger snø på isen er den beskyttet mot denne nedbrytningen.

Skittengrå farge og ”gynging”
Våris med lite bæreevne har en skittengrå farge, tydelig vertikal krystallstruktur og gynger når en går på den. Isen brytes hovedsakelig ned ovenifra, men smelter også nedenifra der det er strøm i vannet.

Test isen
Test isen dersom du er i tvil. Til dette anbefaler vi å kjøpe en isstav som er en spiss tyngre utgave av skistaven. Med den slår du lett gjennom svak is og kan sjekke foran deg før du tråkker gjennom. Alternativt kan en kraftig skrutrekker gi deg en god indikasjon på hardheten til isen. Om våren er det nemlig ingen klar sammenheng mellom istykkelse og bæreevne. Selv tykk is kan være uten bæreevne. Når isstaven/skrutrekkeren kjøres ned i isen med stor kraft vil den stoppe etter få cm i god stålis. Du kan ferdes relativt trygt på 10 cm stålis. På dårlig våris slår en derimot lett gjennom 10-20 cm is. Se også etter endringer i overflaten som tyder på at isen har lagt seg til ulik tid. Sjekk istykkelsen på nytt når du krysser slike skillelinjer.

Sikkerhet
På vårisen er det spesielt viktig å gå minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men hjelper deg egentlig lite på dårlig våris. Ofte brister isen når man prøver å komme seg opp på isen, og det er nesten umulig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.

Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE har i samarbeid med regulanter etablert en landsdekkende wms-tjeneste som markerer med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Områdene vises som bakgrunn på iskart.no. Ser du et magasin som ikke er registrert, så vennligst send en melding til aask@nve.no.

  • Isvarselet gir en oversikt over isforholdene i en region. Det vil alltid være vann, eller deler av vann, som har andre isforhold. Bruk informasjonen med fornuft. Husk at du og ingen andre er ansvarlig for din egen sikkerhet.
  • Ingen vann er helt trygge! Med ordet "farbar" is indikerer vi at det er trygt å gå på isen ved et fornuftig veivalg. Les mer om farbar is her.
  • Isvarselet omfatter vanligvis ikke motorisert ferdsel, elveis og fjordis.