Østlandet

Varslingsområde ØstlandetDet store snøfallet har gitt overvann og sørpe nederst i snølaget. Med brede ski er det likevel stor sannsynlighet for at man ikke tråkker helt ned til sørpen. Snøen isolerer slik at istykkelsen ikke vil endre seg før snøen er komprimert og overvannet fryser til sørpeis. Der det er strøm under isen vil isen svekkes, slik som ved innløp, utløp og i trange sund.
Se fullt tekstvarsel under istabellen.

Isforholdene fredag 19. januar 2018
 
Kystnært
svært lavt
0-200 moh
Lavere
skogsområder
100-500 moh
Høyere
skogsområder
500-900 moh
Lavere
fjellstrøk
900-1100 moh
Høyfjell
over
1100 moh
Svært
små
vann
Små
vann
Mellom-
store
vann
Store
vann

Tekstvarsel fredag 19. januar 2018

Det store snøfallet har gitt overvann og sørpe nederst i snølaget. Med brede ski er det likevel stor sannsynlighet for at man ikke tråkker helt ned til sørpen. Snøen isolerer slik at istykkelsen ikke vil endre seg før snøen er komprimert og overvannet fryser til sørpeis. Der det er strøm under isen kan isen svekkes, slik som ved innløp, utløp og i trange sund.

12. januar isla de siste områdene seg på Bygdin og Gjende, så om man ser bort fra områder med strøm under isen er alle vann islagt i fjellet på Østlandet. Der isen la seg sist på disse vannene kan den ennå være tynn på grunn av den isolerende snøen.

I lavlandet er små vann stort sett islagt og de fleste har mer enn 10 cm is. Litt i høyden og inn i landet er istykkelsen 20-30 cm, men dette gjelder bare de stille partiene av innsjøen. Mellomstore vann har ennå usikker is på dype partier, særlig nær ytre Oslofjord.

Store og dype vann i lavlandet er stort sett isfrie, men har is i grunnere viker. Da isen legger seg sist der det er dypt eller vindutsatt, finner en på denne årstiden store forskjeller i istykkelsen fra vann til vann, og fra sted til sted på samme vann dersom dybden varierer.

Akkurat nå er alle islagte vann snødekt og det er så godt som ingen skøytemuligheter. Kommende uke vil starte med kuldegrader, men værvarselet er forbigående mildvær opp til ca 500 moh. På de lavestliggende vannene vil snøen bli og muliggjøre sørpeisdannelse. Nærmest kysten kan snøen smelte helt på isen, men det er stedvis mye snø på isen som skal smeltes.

Sjekk isen nøye, og på nytt ved hver skillelinje. Vil du prøve skøyter på tynn is bør du absolutt skaffe deg isstaver. Husk at du er ansvarlig for din egen sikkerhet. Bruk sikkerhetsutstyr som ispigger og kasteline/tau. Er du langt fra folk må du ha med tørre klær i en vanntett pose. Vi anbefaler 10 cm stålis for trygg ferdsel, men husk at alle vann har svake partier. Lær mer om is på Isskolen.

Vi oppfordrer alle til å sende inn isobservasjoner på regObs. En kan bruke både regObs-appen og regobs.no. All isinformasjon blir da umiddelbart tilgjengelig for alle andre på iskart.no. Selv et bilde uten istykkelse er god informasjon, særlig nå i isleggingen!

Når det legger seg is må du huske at det er en del steder hvor isen svekkes på grunn av reguleringer, og dette kan komme overraskende på en som ikke er lokalkjent. Se etter røde områder på iskart.no.

Webkameraene i iskartet (iskart.no) gjennomgås en gang i uken. Når de ser is endres symbolet til lys blå farge. Det betyr ikke at isen nødvendigvis er farbar.

Bilde til isvarselet for Østlandet
Som på de fleste Østlandsvann ligger snøen som en tykk dyne over Finnsrudvannet 176 moh i Asker.
Copyright: aask@nve, 14. januar 2018.

Kontaktperson for isvarselet: Ånund Kvambekk

Ferdselsråd for årstiden

Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. I perioder med regn og snøsmelting kan områdene med farlig is bli betydelig større.

Islegging
Det er vanlig at isleggingen begynner ved land. En periode vil det derfor være tykkere is ved land enn lenger utpå. Dette gjelder særlig dype og vindutsatte vann. En må derfor sjekke istykkelsen ofte når en beveger seg ut fra land mot potensielt tynnere is. Variasjon i istykkelse er den hyppigste årsaken til ulykker om høsten. Noen ganger blir en varslet ved at en ser tydelige skillelinjer i isoverflaten. Et sikkert faretegn er det når isen knaker og det danner seg et stjerneformet sprekkmønster under føttene dine.

Hvis det ikke kommer snø som isolerer, vil forskjellen i istykkelse utjevnes forholdsvis raskt. Senere på vinteren kan det være tynnest is ved land på grunn av tykkere snødekke og overvann.

Sikkerhet
Generelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.

Ser du andre på isen
Det er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, helt ned mot 4 cm, med stor fare for å gå gjennom. Det skjer likevel sjelden fordi de har lært seg å «lese» isen, og bruker en kraftig stav til å sjekke istykkelsen om de er i tvil. De har øvd på å falle i kaldt vann, har med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, og er flere sammen. Dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport. Du kommer helt sikkert til å se slike "ekstremsport"-utøvere på isen, og ikke fall da for fristelsen til å gå ut etter dem uten sikkerhetsutstyr. Du kan treffe på svake steder på isen hvor de ikke var. Ta heller kontakt (på land) og hør om muligheter for kursing.

Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE har i samarbeid med regulanter etablert en landsdekkende wms-tjeneste som markerer med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Områdene vises som bakgrunn på iskart.no. Ser du et magasin som ikke er registrert, så vennligst send en melding til aask@nve.no.

  • Isvarselet gir en oversikt over isforholdene i en region. Det vil alltid være vann, eller deler av vann, som har andre isforhold. Bruk informasjonen med fornuft. Husk at du og ingen andre er ansvarlig for din egen sikkerhet.
  • Ingen vann er helt trygge! Med ordet "farbar" is indikerer vi at det er trygt å gå på isen ved et fornuftig veivalg. Les mer om farbar is her.
  • Isvarselet omfatter vanligvis ikke motorisert ferdsel, elveis og fjordis.