Østlandet

Varslingsområde ØstlandetSnøvær har redusert skøytemulighetene på Østlandet. Isen er tykk nok for ferdsel på små vann fra ca 100 moh, anslagsvis 10-40 cm is, men alle steder med strøm under isen er farlige, særlig nå som det er mildt. Større populære skøytevann i lavlandet har svært variable isforhold, som for eksempel Steinsfjorden ved Hønefoss og Vansjø ved Moss. I fjellet er mellomstore vann fortsatt under islegging. Noen av de største og dypeste, slik som Tyin, Bygdin og Gjende, har begynt å islegge seg men isen er ennå ikke farbar og vil kreve flere dager med kulde og lite vind for å gi farbar is.
Se fullt tekstvarsel under istabellen.

Isforholdene fredag 20. januar 2017
 
  Kystnært
svært lavt
0-200 moh
Lavere
skogsområder
100-500 moh
Høyere
skogsområder
500-900 moh
Lavere
fjellstrøk
900-1100 moh
Høyfjell
over
1100 moh
Svært
små
vann
Små
vann
Mellom-
store
vann
Store
vann

 

Tekstvarsel fredag 20. januar 2017

Snøvær har redusert skøytemulighetene på Østlandet. Isen er tykk nok for ferdsel på små vann fra ca 100 moh, anslagsvis 10-40 cm is, men alle steder med strøm under isen er farlige, særlig nå som det er mildt.

Det har vært flere episoder med kraftig vind i jula og på nyåret. Vinden skyver på isen og når bevegelsen hindres av øyer eller land kan isflakene revne og det dannes råker. Disse har ofte dårlig is og kan være vanskelig å passere. I jula hadde vi isulykker i slike råker, i svekket is langs land, ved innløp og i trange sund med gjennomstrømning. Vær varsom og se etter svakhetstegn på slike steder.

Noen vann er regulerte og har dårlig is langs land. Større populære skøytevann i lavlandet har svært variable isforhold, som for eksempel Steinsfjorden ved Hønefoss og Vansjø ved Moss. Isen har trolig styrket seg noe den siste uken med kulden som var, men den er kortvarig og det er mildt igjen nå, så vi venter ingen større endringer i istykkelsene.

Dype sjøer har senere islegging. Eksempler øst for Oslo er Gjersjøen og sørlig del av Lutvann. Flere dalsjøer i innlandet er under islegging eller islagt (slik som Krøderen), og dype og vindutsatte områder islegges sist.

I fjellet er mellomstore vann fortsatt under islegging. Noen av de største og dypeste, slik som Tyin, Bygdin og Gjende, har begynt å islegge seg men isen er ennå ikke farbar og vil kreve flere dager med kulde og lite vind for å gi farbar is. Vind vil hindre islegging og kan bryte opp nylagt is.

Is på små dammer er som en magnet på unger. Vi ber voksne forklare barna hvor vanskelig det er å komme seg opp dersom man går gjennom isen. Lær dem også at isen er tynnere der vannet strømmer under isen, slik som i elver og ved innløp/utløp.

Det ventes nå noen dager med milde temperaturer igjen, men i slutten av uken synker temperaturen igjen og isforholdene vil derfor styrke seg igjen. Trolig vil noe av snøen smelte og vi får en bedring i skøyteforholdene. Merk at råker vil fryse til igjen og utgjør en stor fare.

Mange spør oss om hva som skjer med isen når det er mildvær. Heldigvis er det slik at det tar lang tid å smelte is, og på grunn av stor utstråling fra isen kan isen ute på de store flatene vokse selv i noen plussgrader dersom det er klarvær. Men der det renner vann under isen, eller er trær og broer som hindrer utstråling, svekkes isen raskt i mildvær. En må derfor holde ekstra avstand til slike områder. Isen svekkes raskest i overskyet vær med regn og vind.

Husk at du er ansvarlig for din egen sikkerhet. Bruk sikkerhetsutstyr som ispigger og kasteline/tau. Er du langt fra folk må du ha med tørre klær i en vanntett pose. Vi anbefaler 10 cm stålis for trygg ferdsel, men husk at alle vann har svake partier. Lær mer om is på Isskolen.

Vi oppfordrer alle til å sende inn isobservasjoner på regObs. En kan bruke både regObs-appen og regobs.no. All isinformasjon blir da umiddelbart tilgjengelig for alle andre på iskart.no. Selv et bilde uten istykkelse er god informasjon!

Når det legger seg is må du huske at det er en del steder hvor isen svekkes på grunn av reguleringer, og dette kan komme overraskende på en som ikke er lokalkjent. Se etter røde områder på iskart.no.

Webkameraene i iskartet (iskart.no) gjennomgås en gang i uken. Når de ser is endres symbolet til lys blå farge. Det betyr ikke at isen nødvendigvis er farbar.

Bilde til isvarselet for Østlandet
Det lille snøfallet fra tirsdag morgen har sikkert ødelagt tusenvis av kvadratkilometer med fin-fin skøyteis som her på Sværsvann 136 moh i Ski. 2cm grovkornet fastfrosset snø som styrte skøytene dit den ville og ga elendig glid. Forhåpentligvis vil litt mildvær etterfulgt av kulde og oppholdsvær gi bedring på skøyteisen.
Fotograf: Hans K. Aspenberg, 18. januar 2017.

Kontaktperson for isvarselet: Ragnar Ekker

Ferdselsråd for årstiden

Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. I perioder med regn og snøsmelting kan områdene med farlig is bli betydelig større.

Islegging
Det er vanlig at isleggingen begynner ved land. En periode vil det derfor være tykkere is ved land enn lenger utpå. Dette gjelder særlig dype og vindutsatte vann. En må derfor sjekke istykkelsen ofte når en beveger seg ut fra land mot potensielt tynnere is. Variasjon i istykkelse er den hyppigste årsaken til ulykker om høsten. Noen ganger blir en varslet ved at en ser tydelige skillelinjer i isoverflaten. Et sikkert faretegn er det når isen knaker og det danner seg et stjerneformet sprekkmønster under føttene dine.

Hvis det ikke kommer snø som isolerer, vil forskjellen i istykkelse utjevnes forholdsvis raskt. Senere på vinteren kan det være tynnest is ved land på grunn av tykkere snødekke og overvann.

Sikkerhet
Generelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.

Ser du andre på isen
Det er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, helt ned mot 4 cm, med stor fare for å gå gjennom. Det skjer likevel sjelden fordi de har lært seg å «lese» isen, og bruker en kraftig stav til å sjekke istykkelsen om de er i tvil. De har øvd på å falle i kaldt vann, har med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, og er flere sammen. Dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport. Du kommer helt sikkert til å se slike "ekstremsport"-utøvere på isen, og ikke fall da for fristelsen til å gå ut etter dem uten sikkerhetsutstyr. Du kan treffe på svake steder på isen hvor de ikke var. Ta heller kontakt (på land) og hør om muligheter for kursing.

Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE har i samarbeid med regulanter etablert en landsdekkende wms-tjeneste som markerer med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Områdene vises som bakgrunn på iskart.no. Ser du et magasin som ikke er registrert, så vennligst send en melding til aask@nve.no.

Vi presiserer:

  • Isvarselet gir en oversikt over isforholdene i en region. Det vil alltid være vann, eller deler av vann, som har andre isforhold. Bruk informasjonen med fornuft. Husk at du og ingen andre er ansvarlig for din egen sikkerhet.
  • Ingen vann er helt trygge! Med ordet "farbar" is indikerer vi at det er trygt å gå på isen ved et fornuftig veivalg. Les mer om farbar is her.
  • Isvarselet omfatter vanligvis ikke motorisert ferdsel, elveis og fjordis.