Varslingsområde FinnmarkDet er litt stusselige isforhold i finnmark om dagen, men det er meldt kaldere vær neste uke og vi venter at isleggingen fortsetter, på de mindre vannene og i høyden.
Se fullt tekstvarsel under istabellen.

Isforholdene fredag 16. november 2018
 
Kystnært
svært lavt
0-200 moh
Lavere
skogsområder
100-200 moh
Høyere
skogsområder
200-400 moh
Lavere
fjellstrøk
400-600 moh
Høyfjell
over
600 moh
Svært
små
vann
Små
vann
Mellom-
store
vann
Store
vann
ingen
vann
ingen
vann
ingen
vann
ingen
vann

Tekstvarsel for perioden fredag 16. november til fredag 23. november

På kysten finner man ennå is på små vann helt ned til havsnivå, men den er våt og i smelting. Mellomstore og store vann er også stort sett isfrie. I fjellet og på Finnmarksvidda har det vært kaldere så de fleste vannene har islagt seg, men forholdsvis nylig. De største og dypeste vannene er ennå isfrie også her, men har is på grunne partier.

Det er meldt kaldere vær neste uke og vi venter at isleggingen fortsetter, på de mindre vannene og i høyden. Noe av isen fra tidligere i høst er blitt dannet under snøfall, og har derfor noe dårligere kvalitet enn stålis.

Vi oppfordrer alle til å sende inn isobservasjoner på regObs. En kan bruke både regObs-appen og regobs.no. All isinformasjon blir da umiddelbart tilgjengelig for alle andre på iskart.no. Selv et bilde uten istykkelse er god informasjon, særlig nå i isleggingen!

I fjellet gjør vinden at det er vanlig med store variasjoner i istykkelsen på samme vann. Grunne skjermete bukter islegges først, mens vinden holder dypere og trange partier åpne. I lavlandet på vindbeskyttede vann er det dybden som gir variasjon i isleggingen. Dype partier islegges alltid sist.

I tillegg til vindpåvirkningen er alle steder med strøm under isen farlige, slik som innløp, utløp og trange/grunne sund. Grunne vann med lite gjennomstrømning, altså lite vann som renner inn og ut, vil først få farbar is.

Vi anbefaler minst 10 cm stålis. Les mer om trygg ferdsel på Isskolen

Når det legger seg is må du huske at det er en del steder hvor isen svekkes på grunn av reguleringer, og dette kan komme overraskende på en som ikke er lokalkjent. Se etter røde områder på iskart.no.

Bilde til isvarselet for Finnmark
Isen la seg 26. oktober på Pikevatnet 16 moh i Sør-Varanger. Været veksler rundt frysepunktet.
Webkamera fra www.vegvesen.no, 8. november 2018.

Kontaktperson for isvarselet: Ragnar Ekker

Ferdselsråd for årstiden

Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. I perioder med regn og snøsmelting kan områdene med farlig is bli betydelig større.

Islegging
Det er vanlig at isleggingen begynner ved land. En periode vil det derfor være tykkere is ved land enn lenger utpå. Dette gjelder særlig dype og vindutsatte vann. En må derfor sjekke istykkelsen ofte når en beveger seg ut fra land mot potensielt tynnere is. Variasjon i istykkelse er den hyppigste årsaken til ulykker om høsten. Noen ganger blir en varslet ved at en ser tydelige skillelinjer i isoverflaten. Et sikkert faretegn er det når isen knaker og det danner seg et stjerneformet sprekkmønster under føttene dine.

Hvis det ikke kommer snø som isolerer, vil forskjellen i istykkelse utjevnes forholdsvis raskt. Senere på vinteren kan det være tynnest is ved land på grunn av tykkere snødekke og overvann.

Sikkerhet
Generelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.

Ser du andre på isen
Det er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, helt ned mot 4 cm, med stor fare for å gå gjennom. Det skjer likevel sjelden fordi de har lært seg å «lese» isen, og bruker en kraftig stav til å sjekke istykkelsen om de er i tvil. De har øvd på å falle i kaldt vann, har med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, og er flere sammen. Dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport. Du kommer helt sikkert til å se slike "ekstremsport"-utøvere på isen, og ikke fall da for fristelsen til å gå ut etter dem uten sikkerhetsutstyr. Du kan treffe på svake steder på isen hvor de ikke var. Ta heller kontakt (på land) og hør om muligheter for kursing.

Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE har i samarbeid med regulanter etablert en landsdekkende wms-tjeneste som markerer med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Områdene vises som bakgrunn på iskart.no. Ser du et magasin som ikke er registrert, så vennligst send en melding til aask@nve.no.

  • Isvarselet gir en oversikt over isforholdene i en region. Det vil alltid være vann, eller deler av vann, som har andre isforhold. Bruk informasjonen med fornuft. Husk at du og ingen andre er ansvarlig for din egen sikkerhet.
  • Ingen vann er helt trygge! Med ordet "farbar" is indikerer vi at det er trygt å gå på isen ved et fornuftig veivalg. Les mer om farbar is her.
  • Isvarselet omfatter vanligvis ikke motorisert ferdsel, elveis og fjordis.