Ordforklaring

Ord som ofte brukes på nettsider om is, Ordene er sortert i alfabetisk rekkefølge.

Farbar is:
Isen er "trygg" å gå på dersom man unngår farlige områder hvor vannet strømmer, slik som innløps- og utløpsos, trange sund osv. De fleste vann har slike områder, så vi kan ikke si at isen er trygg eller sikker uten fare for å bli misforstått. Vi bruker derfor ordet farbar som indikerer at det er trygt å gå på isen langs et fornuftig veivalg.

Nedbørfelt:
Når man står et sted langs en elv, for eksempel ved innløpet til et vann, kan man beregne nedbørfeltet til elva (ved dette punktet). Det er det området oppover elva som vannet kommer fra. Dersom en vanndråpe regner ned og treffer innenfor nedbørfeltet vil den etter hvert komme ned til der du står ved elva. Fra et kart kan man se rygger i terrenget som typisk er skiller mellom nedbørfelt. Når man har avgrenset nedbørfeltet i kartet kan man se om dette er en stor eller liten elv. Store nedbørfelt gir store elver da mer nedbør fanges opp.

Os:
Sted på en innsjø hvor det renner en bekk/elv inn i vannet (innløpsos) eller ut av vannet (utløpsos). Her strømmer vannet, og det er alltid dårlig is. Noen ganger bare noen få meter fra innløpet/utløpet, andre ganger flere hundre meter, alt avhengig av vannføringen og vannets temperatur.

Stålis:
Innsjøvann som har frosset til is. Du finner alltid stålisen som nederste islag. Dette er den sterkeste istypen.

Sund:
Trangt parti på en innsjø hvor isen ofte er svekket. Isen er særlig svekket dersom sundet er trangt og grunt, og særlig svekket ved høy gjennomstrømning. På regulerte innsjøer kan fallende vannstand gi trangere passasje gjennom sundet slik at isen smelter nedenifra

Sørpe:
Gjennomvåt snø på overflaten av isen eller som en våt masse av vann og snøkrystaller mellom to islag. Sørpe kan være alt fra nesten rent vann til mettet snø med lite fritt vann.

Sørpeis:
Sørpe som har frosset til is. Isen blir hvit av farge på grunn av luften i snøkrystallene i sørpen. Fargen vil variere med vanninnholdet. Sørpe dominert av vann fryser til ganske mørk sørpeis og har styrke nær stålisen, mens sørpe med lavt vanninnhold fryser til svak og porøs sørpeis, og ser svært hvit ut.

Slukhull/Oshull:
Etter store snøfall presses innsjøvann opp gjennom sprekker i isen. Er det få sprekker kan betydelig vannmengder passere og smelte isen rundt hullet. Tilsvarende skal vann tilbake igjen gjennom hullene når snøen på isen smelter. Slike hull kan i snørike år skjules under snøen. Vanligvis er de største synlige som søkk i snødekket, og vanligvis er de så små at en skiløper lett passerer. Men en viss fare utgjør de.

Stavis:
Se 'Våris' lenger ned på siden.

Tetthet:
Et vitenskapelig uttrykk for vekt delt på volum. Tenker man seg like store beholdere fylt med ulike stoffer vil beholderne ha samme volum, men ulik vekt. Siden tetthet er vekt delt på volum vil stoffet i beholderne med størst vekt dermed ha størst tetthet. En kan tenke seg at molekylene er pakket tettere sammen der tettheten er stor. I fast form kan vi stable stoff med større tetthet oppå et med lavere tetthet, f. eks. et blylodd oppå en treplanke, men når stoffene er flytende vil de bytte plass slik at stoffet med størst tetthet kommer nederst. Vann har størst tetthet ved 4 °C, og vann med den temperaturen vil derfor synke til bunns i innsjøen. Is har lavere tetthet enn vann, og vil derfor flyte på toppen av innsjøen.

Ufarbar / Ikke farbar:
Et ganske sterkt uttrykk som betyr at en ikke bør gå på isen. Selv med stor forsiktighet er det fare for å tråkke gjennom. Er sidestilt med ordene "utrygg" og "usikker".

Våris (stavis):
Når snøen har smeltet på isen om våren, og solen står litt høyere på himmelen, forandres krystallstrukturen i isen. Det dannes lange vertikale krystaller med dårlig binding mellom krystallene. Krystallene blir hule og fylles gradvis med vann. Isen mørkner i farge, og like før oppløsning er den svært mørk. Prosessen starter på overflaten og jobber seg nedover. Denne isen kalles stavis på grunn av de stavformete krystallene, men omtales også som våris.


Trykk på linken under for å lære om symbolene i istabellen i NVEs isvarsel. Merk særlig teksten om dybdens innvirkning på isleggingen. Et dypt mellomstort vann vil for eksempel islegge seg senere enn de fleste andre mellomstore vann, mer som et stort vann. En bør da titte på symbolet for store vann.

Forklaring til istabellen

Foto:
Et mulig bilde